Jeg vet det, det er som et gufs fra fortiden. Dagens bibliotek skal være et åpent allbruksrom. Så hvorfor er det jeg møter meg selv i døra og ber elevene være stille når jeg egentlig vil ha et moderne skolebibliotek som kan fylles av alt fra brettspill og gaming til diskusjoner om alt mellom himmel og jord – med lesing som grunnlag?

Det begynte med erfaringene mine fra storefri-inspeksjonen. Da jeg begynte på skolen jeg jobber på for noen år siden, var biblioteket alltid folksomt i storefri. Skolens eneste elev-sofaer befinner seg der, og de var fulle. Folk koste seg på biblioteket. Det summet og var god stemning. Men hvem var der? Skolens «kule» – de som kapret sofaene med «gjengen» sin og skravlet og sladret og var på sosiale medier. Ikke en bok ble åpnet. De som kanskje aller mest trengte biblioteket i storefri var ikke å se.

Så da jeg overtok ansvaret for biblioteket for et år siden, ville jeg endre det. Biblioteket skulle være et pusterom. Et sted der de som gruer seg til friminuttene kan komme og senke skuldrene og slappe av. Og det har jeg fått til. Biblioteket er ikke lenger like fullt, men de som er der trenger denne lille pausen i skoledagen.

De leser bøker.

De slapper av.

De puster.

Er det en riktig måte å drive skolebiblioteket på? Kanskje ikke. Men på vår skole har vi dekket et behov vi ikke tidligere klarte å dekke. Jeg er i stadig dialog med de andre voksne på skolen om hvordan vi skal ha det. Hva tenker du?

I det året jeg har drevet skolebiblioteket har jeg hatt to fokus: det ene er som dere har lest å gi elever et pusterom i friminuttene, det andre er å bidra til lesestimulering ved å jobbe med samlingen vår og hvordan den kommer til syne.

For et år siden kastet vi 3000 bøker! Det var ikke ryddet og kassert på mange, mange år, og elevene orket knapt å nærme seg hyllene. Selv om det for en bokelsker gjør vondt langt inn i sjelen å kaste bøker, er nettopp kassering «en viktig og nødvendig oppgave når det gjelder å utvikle skolebibliotekets innhold» i følge Tove Pemmer Sætre i boka «Opplevelse, oppdagelse, opplysning».  Vi kastet bøker og vi fjernet hyller. Våre fantastiske vaktmestere satte i gang med å male og henge opp IKEA-hyller, og vipps fikk vi en spennende bokvegg. Dermed ble det lettere for elever og lærere å velge gode bøker.

Mye av den tiden jeg har satt av til biblioteket (jeg er også lærer, og har en viss prosent til biblioteket) går med på å sette seg inn i ny litteratur for å kunne velge de rette bøkene. Med et begrenset budsjett er det viktig å vurdere innkjøp slik at man treffer flest mulig av elevene. Denne høsten har det blant annet vært viktig å sørge for at jeg har bøkene som er med i årets txt-aksjon, Opprør, tilgjengelig. For å holde meg oppdatert, følger jeg en rekke forlag og bok-bloggere på Instagram, og jeg er innom forlagenes nettsider for å følge med på nye utgivelser fra dem.

Jeg har nå skrevet litt om to av de tingene jeg tenker fungerer godt ved skolebiblioteket «mitt» i dag; innholdsutviklingen (selv om jeg gjerne skulle hatt et større budsjett) og hvordan det er tilgjengelig i storefri.

Det er fremdeles mye jeg ønsker å utvikle. Skolebiblioteket har per i dag ikke noen stor og tydelig plass på skolen som en læringsarena, annet enn i norskfaget. Jeg har planer om å utvikle en nettside der jeg blant annet lenker opp til gode og nyttige ressurser. I tillegg er det ønskelig med flere aktiviteter, som bokprat og konkurranser. Jeg har hatt noe slikt, men tenker absolutt at jeg bør få til mer. Jeg gleder meg til å få input gjennom dette studiet i det kommende året. Gi meg gjerne noen ideer hvis du har.

Til vi leses igjen, ha det fint.

Dette innlegget er svar på oppgave A, innleveringsoppgave til leksjon 1 ved studiet Skolebibliotekkunnskap 1, 2018/2019.
Det første bildet er hentet fra pixabay, det andre er mitt eget.