Dette innlegget er skrevet som en del av mappeeksamen i studiet «Skolebibliotekkunnskap 1». Jeg har valgt oppgave 1: Du er nyansatt som skolebibliotekar på en barne- og ungdomsskole 1-10 og skal overta ansvaret for biblioteket. Her er dokumentene fra før stilt opp alfabetisk på hyllene etter forfatters etternavn, uavhengig av sjanger, dokumenttype osv. Skriv et blogginnlegg der du drøfter fordeler og ulemper med en slik form for hylleoppstilling. Drøft andre måter å stille opp dokumentene på.

Det en stund siden siste innlegg, av den enkle grunn at jeg har hatt fullt opp med gjennomføring av heldagsprøver og vurderingsarbeid. For de som ikke har fått det med seg, har jeg nettopp overtatt ansvaret for skolebiblioteket der jeg jobber. Endelig får jeg tid og mulighet til å fordype meg i det jeg liker aller best. I dette innlegget skal jeg se nærmere på ulike måter å organisere innholdet i biblioteket på.

Når man åpner døra på skolebiblioteket vårt, står bøkene pent og pyntelig oppstilt – hyllemeter etter hyllemeter. Ved en nærmere titt, ser man raskt at systemet som er valgt er alfabetisering etter forfatters etternavn. For å finne fram i mylderet av dokumenter i et bibliotek, trenger man et system, og dette er et ganske vanlig system å bruke. Heldigvis har den forrige bibliotekaren delt inn i ulike seksjoner for skjønnlitteratur og faglitteratur, hvor sistnevnte var hadde emnebasert hylleoppstilling, så det var ikke ett eneste stort kaos. Jeg har nemlig besøkt skoler hvor all litteraturen har stått samlet, alfabetisert på forfatters etternavn. Det opplevde jeg som særdeles uoversiktlig, spesielt fordi det sjelden man leter etter faglitteratur med utgangspunkt i forfatterens navn. Da blir det vanskelig å finne fram med et gjennomført slikt system.

Organisering og hylleplassering av faglitteratur har en lang emnebasert tradisjon. I Norge er Dewey-systemet mest brukt. Dette systemet er stadig gjenstand for kritikk og drøfting, noe du kan lese mer om fra s. 17 i tidsskriftet Bibliotheca Nova, nr. 4 2014. Til tross for kritikken vil jeg – for enkelthets skyld – foretrekke dette som grunnsystem for klassifikasjon av faglitteratur i skolebiblioteket. Når det gjelder hylleplassering, vil jeg imidlertid forsøke å i større grad nivådele faglitteraturen, for det er et stort spenn i leseferdigheter på en 1-10-skole.

Dette spennet kommer også til uttrykk i skjønnlitteraturen, derfor ønsker jeg å endre hylleoppstillingen når jeg overtar. Men det finnes ulike systemer, og hvilket er det beste? Jeg skal ta for meg noen vanlige former for inndeling og oppstilling og se på fordeler og ulemper.

En inndeling som er ganske vanlig å bruke delvis, er tema- og sjangerorganisering. Det finner vi igjen i mange lokale folkebibliotek, hvor de har egne hyller for romantikk og krim, for eksempel. Barn og ungdom vet oftere hvilken sjanger eller hvilket tema de ønsker, enn hvilken forfatter. Dermed er altså dette kanskje en bedre måte å organisere på enn alfabetisert. Utfordringen er imidlertid at det ikke alltid er så lett å plassere en bok innenfor en bestemt sjanger eller et tema. For å ta et eksempel er det mange bøker som vil kunne plasseres både innenfor fantasy og spøk/grøss. Og hva med bøker av John Green – for å ta et eksempel på en forfatter elevene faktisk «name-dropper» og ønsker flere bøker av? «Har dere flere bøker av John Green?» Vil vi finne/plassere alle hans bøker under samme kategori med et slikt system?

Likevel er sjanger-/temabasert inndeling stadig mer i bruk. Line H. Hjellup, bibliotekansvarlig ved Spangereid skole, tar i boka Skolebiblioteket – læring og leseglede i grunnskolen til orde for å legge opp biblioteket mer som en bokhandel. Det er det også andre som har skrevet om.

Så vil jeg tilbake til den groveste inndelingen av litteratur igjen. Når man deler inn etter tema, kan det være en god idé under noen temaer å blande faglitteratur og skjønnlitteratur. Fotball er et tema det skrives mye om, i begge disipliner. Og kanskje kan hylla med skjønnlitterære kjærlighetsromaner også romme sakprosa om følelser og seksualitet?

I tillegg til at vi trenger å sørge for at elevene finner bøker som handler om ting de er interesserte i å lese om, er det svært viktig at vi sørger for at de kan finne bøker som passer til det nivå de er på som lesere. Det kan vi kalle nivåorganisering. Den viktigste måten å nivådele på, er basert på leseteknisk vanskelighetsgrad. Hjellup understreker at skillene ikke må være faste, og man bør unngå å sette snevre aldersbestemte merkelapper på bøkene og hyllene, for noen erfarne lesere på småskolen vil kunne lese det samme som uerfarne lesere på ungdomstrinnet. Til en viss grad bør det også deles inn etter aldersnivå, men da i større grad basert på innholdet, ikke det lesetekniske.

En ting jeg er en takknemlig arvtaker av, er et godt system for katalogisering og klassifikasjon. I boka Opplevelse, oppdagelse, opplysning understreker Tove Pemmer Sætre viktigheten av dette. Med et fyldig slikt system, har man et godt grunnlag å bygge videre organisering på. Vår kommune bruker Bibliofil-systemet.

Etter å ha sett på noen fordeler og ulemper ved noen ulike måter å dele inn og stille opp bøker på i et skolebibliotek, kommer jeg nok til å lande på en kombinasjon av nivåorganisering og tema-/sjangerorganisering. Det er mye arbeid som ligger foran meg. Hjellup avslutter sin drøfting med å si at det ikke er noen fasit, at man må prøve seg fram og vurdere hva som fungerer best. Det kommer jeg til å gjøre i tiden framover.

Litteratur: