Nettsted for Nina Helen Hettervik

Elevenes læring i fremtidens skole.

I dette blogginnlegget kommer jeg til å benytte meg av muligheten til å se på elevenes læring fra ulike synsvinkler.  Hvordan vi kan jobbe med nasjonale prøver og bruke det som utgangspunkt for kunnskapsdeling med kollegaer i tillegg til dybdelæring, og reflektere rundt estetikk og opplevelse i norskfaget, er noe av det jeg vil skrive om i dette innlegget. Norskfagets natur og en lærers hverdag favner vidt, og likeså dette innlegget.

Dybdelæring har fått mye oppmerksomhet etter at det ble innført som en del av fagfornyelsen. Det betyr likevel ikke at dybdelæring nødvendigvis er noe nytt. Prinsippene som ligger bak, er hentet fra det som forskning sier at kjennetegner god læring.  (Bedre skole, 2019) På sett og vis er det altså en måte å bevisstgjøre læreren på hva god læring er. Og det tror jeg mange lærere allerede er både bevisste på og flinke til i sin undervisning. Likevel er det elementer her som jeg syntes var interessante å ta med meg videre.

Bente Tronstad hadde en forelesning (27.sep, 2019) der hun oppfordret til å bruke nasjonale prøver som et verktøy for å utvikle lesekompetansen i alle fag. Hun framholdt hvordan NP i motsetning til kartleggingsprøver, gir informasjon om alle elever, og hvordan det gir lærere på tvers av fag en unik mulighet til å forbedre elevenes lesekompetanse i sine respektive fag. Artiklene og tekstene i NP er tatt fra mange ulike fagområder, og hun oppfordret til å ta tekstene i bruk som etterarbeid i de fagene som de var hjemmehørende i. Dette syntes jeg var interessant. Jeg har ikke undervist i norsk tidligere, og har av den grunn ikke hatt befatning med nasjonale prøver tidligere. Nå fikk jeg en ny forståelse for for hvordan kunnskap og eierskap til nasjonale prøver bør angå alle lærere på skolen. Som det blir framholdt i OECD rapporten i 2009 så er lesekompetanse ikke bare et grunnlag for å lese i alle fag, men at det å også nødvendig for å kunne lykkes i de fleste situasjoner i livet. Kunnskapsbegrepet har endret seg fra det å være i stand til å huske informasjon til det å være i stand til å finne fram til informasjon og bruke den.  (OECD 2009:23)

Hver for oss, har vi lærere i stor grad arbeidet på denne måten også tidligere. Det som jeg tok med meg videre, var hvordan vi kan bruke mer tid på tverrfagligheten og bruke mulighetene til å overføre kompetanse fra et område til et annet. Det som Tronstad snakket om i sin forelesning, handlet i utgangspunktet ikke om dybdelæring. Jeg tok likevel med meg rådene tilbake til faglærerne på vårt 9.trinn og delte ut de ulike fagtekstene til faglærene på vårt trinn. Disse ble arbeidet med videre på trinn etter IGP metoden. Vi har lest utvalgte tekster og oppgaver som hører til. Vi har reflektert over hvilke tekster og oppgaver som kan oppleves som vanskelige av mange elever og hvilke tekster som ligner de elevene møter i undervisningen i de ulike fagene. Vi har i grupper diskutert hvilke strategier som kan brukes for å løse oppgavene og hvordan vi sammen kan utvikle elevene på tvers av fagene for å forbedre alle elevenes kompetanse. Med fagfornyelsen som bakgrunn ønsker vi å fortsette dette tverrfaglige samarbeidet og utvikle det videre til et sammenhengende arbeid som varer over tid. Vi er alle opptatt av å unngå «overflatelæring» der elevene er mest opptatt av å huske kunnskapen, heller enn å se den i en dypere sammenheng.

Jeg har tro på at tverrfaglighet er en nøkkel til å utvikle elevenes ferdigheter. Vi trenger mennesker som er i stand til å stille spørsmål ved det gitte, som kan se verden på nye måter og fra flere vinkler. Og den evnen blir bare mer og mer viktig i tiden framover tror jeg. Kreativitet er viktig i dette arbeidet. Ikke bare fordi politikerne sier det er viktig, men fordi det kobler de ulike fag til nytenkning, innovasjon og nyskaping. (Sunde, 2017) En kreativ tilnærming til fagene henger gjerne sammen med tverrfaglighet og dybdelæring. Som Sunde skriver, så er det kanskje på tide å tenke annerledes rundt fagenes egenart. Trolig kan man forstå mer av nasjonalromantikken i norskfaget ved å for eksempel jobbe med kunst fra perioden i kunst og håndverk og på den måten utvide perspektivene for begge fag.

På tross av alt dette, så er norskfaget fortsatt spesielt. Norskfaget gir en gyllen mulighet til å tolke verden ved å skape tekster selv. Og her kommer det estetiske ved faget inn. Litteratur har alltid vært viktig, men kanskje den har fått en ny rolle? Litteratur er ikke bare skjønnlitteratur. Det er myter, historiske skrifter, brev og dagbøker, politiske taler og tv-reportasjer, så vel som dikt og sanger, romaner, teatertekster, bildebøker og filmer. «Tekst» er derfor et mer dekkende begrep enn «litteratur», men litteraturen er, som sagt, viktig. Litteraturen har historisk sett vært noe som løfter oss og gjør oss til bedre mennesker. Det handler ikke bare om en slags allmenndanning; å kjenne tekster fra fortid og samtid for å kunne henge med i kulturdiskusjoner. Og slett ikke bare om å få «leselyst», hvor verdifullt det enn kan være i et menneskes liv. Ellen Krogh kaller danskfaget et fortolkende og betydningsskapende fag og kopler meningsskapingen ikke minst til elevenes egen tekstproduksjon. (Smidt, 2016)

Unge mennesker får i arbeidet med ulike tekster møte andre stemmer og samtidig prøve ut sine egne stemmer. I en kultur som tar elevenes ytringer og svar på alvor, bygges kunnskap, kultur og identitet i arbeid med alle slags tekster, i alle sjangrer, medier og arbeidsformer. Elevene får i møte med tekster fra andre tider og andre samfunn, et resonansrom for egne svar når de selv skal framføre et dikt, lage en multimediaproduksjon eller få respons på et essay.

Både tverrfaglighet og norskfaget har betydning når vi sammen skal gjøre elever til aktive samfunnsdeltakere ved at de er i stand til å bruke og ta til seg tekster av ulike slag i det samfunnet og den kulturen de skal delta i. (Smidt, 2018) Da er det kanskje ikke fagene som er viktigst, men innholdet. Og den utfordringen er det viktig at vi alle tar på alvor i skolen som felles arena.

Kilder;

Gilje, Flygt Landfald, Ludvigsen. Bedre skole nr.4 (2018) https://www.utdanningsnytt.no/files/2019/06/27/Bedre%20Skole%204%202018.pdf , (lesedato 09.10.19)

Tronstad, Bente (2019) foreslesning ved UIA 27.sep

OECD (2009). PISA 2009. Assessment Framework. Key comptencies in reading, mathematics and science. Paris, OECD Publications. (lesedato 08.10.19)

Sunde, Dag Johannes, Kreativitet i skolen- på tvers av faggrenser (2017) https://udirbloggen.no/kreativitet-i-skolen-pa-tvers-av-faggrenser/ (lesedato 10.10.19)

Smidt, Jon. For en radikal estetikk i norskfaget (2016) https://morgenbladet.no/ideer/2016/01/en-radikal-estetikk-i-norskfaget (lesedato 09.10.19)

Dette er et spørsmål jeg har stilt meg selv som lærer mange ganger. Det å lese om miljøaktivisten Greta Thunberg i ulike medier, og nå sist i nettmagasinet Energi og Klima (https://energiogklima.no/kommentar/greta-thunberg-refser-revolusjonaer-reformator/) virker alltid både motiverende og tankevekkende på meg.

Det er ingen tvil om at Greta Thunberg har oppnådd mye i sin kamp for klimasaken, og dette i løpet av ganske kort tid. Hun er et stort retorisk talent tross sin unge alder og hennes taler kan vi bruke i skolen på mange plan. Vi kan studere retoriske virkemidler, vi kan lære mer om de ulike sakene hun tar opp, vi kan lære om demokrati og medborgerskap og mye mer. Alt dette er viktig og bra. Likevel blir jeg aller mest opptatt av hvordan vi kan skape et slikt engasjement hos elevene.

De færreste av oss gjør som Greta Thunberg, det gjelder både ungdom og voksne. «Alle» er opptatt av klimasaken. Vi hører, leser og til dels ser, virkningene av klimaendringene, men det er utfordrende å endre vaner og å få mennesker til å forstå at det nytter å gjøre noe. Og i den grad vi gjør noe, gjør vi da det som er mest lettvint og «behagelig»? Kanskje vi kildesorterer, noen prøver seg med en kjøttfri dag i uken eller blir vegetarianere, og kanskje deltar noen i skolestreik for klimaet. Men på tross av all vår viten og alt vårt fokus, så reiser vi fortsatt på den årlige sydenturen og vi kaster fortsatt flasker og plast i naturen. Og selv om vi vet at strømmetjenester står for enorme utslipp av CO2, faktisk like store som verdens samlede flytrafikk, så er vi likevel ikke villige til å slutte å bruke internett eller å se på Netflix.

(https://unric.org/no/nyhetsbrev-desember-2018/28095-visste-du-at-internett-forer-til-klimaendringer- )

Så hva kan vi gjøre?

Da skolestreikene pågikk i vår, var det noen av mine elever som valgte å delta. De fleste ble likevel igjen på skolen. I forkant av streikene ble det mye diskusjon rundt viktigheten av å engasjere seg, og det ble framholdt at det ikke skulle være en «fridag». Det endte opp med at de fleste som deltok er ungdommer som fra før er engasjert gjennom natur og ungdom eller lignende organisasjoner. På mange måter skulle jeg ønske at det var flere som følte seg kallet til å streike. For selv om klimaendringene er en sak som angår oss alle, og selv om Greta Thunberg og skolestreiker bidrar til stadig større engasjement rundt saken, så opplever jeg likevel at de fleste har et distansert forhold til det i sin hverdag. Hvordan skal vi da som lærere vekke engasjementet?

Jeg tror at noe av svaret ligger i at elevene selv må erfare at det nytter. For at undervisningen vår skal kunne skape engasjement, så må elevene se poenget med undervisningen. Vi som lærere må tydeliggjøre målet og la dem se at man kan påvirke samfunnet. I det minste lokalt. Greta Thunberg har vist at det nytter; «Sverige er et lite land, og det spiller ingen rolle hva vi gjør, sier mange. Men tenk hva vi kunne gjøre sammen hvis vi ville, når noen få barn kan skape overskrifter over hele verden bare fordi vi lar være å gå på skolen noen uker.» Det er viktig at betydningen av dette budskapet kommer tydelig fram i vår undervisning.

Tankegangen som vi ofte møter i samfunnet om at «det jeg gjør betyr ikke noe i den store sammenhengen likevel» er en tankegang som vi må ha bort. Det er helt avgjørende i klima- og miljøarbeidet at følelsen av avmakt erstattes med interesse og engasjement. Politikerne kan ikke gjøre alt, vår jobb som lærere (og foreldre) er viktig.

Vi kan sammen med elevene starte med å undersøke vårt nærområde. Skaffe oversikt og informasjon om miljøet lokalt, intervjue lokalpolitikere og andre som har sammenfallende interesser med skolen og samfunnet generelt. Elevene kan som utegående reportere gjøre en forskjell ved å være med på strandrydding og lignende, skrive om det man finner ut, ta bilder og lage film, i det hele tatt løfte fram sakene i lokalaviser og andre medier. På den måten tror jeg elevene kan oppleve at de blir hørt og at de får kjenne på kroppen at det nytter å gjøre noe.

Tidligere fantes et prosjekt kalt miljojournalistene.no som fikk mye skryt og som vekket engasjementet til ungdommene som deltok i det. En av ungdommene uttalte på sin blogg at ”Dette fikk meg til å føle at vi faktisk kunne gjøre en forskjell i verden. (Vi starter i Enebakk). Og at det kanskje hjelper. Jeg tror koblingen mellom skole, journalistikk og miljø er vinn-vinn-vinn-situasjon, og håper på mange miljøjournalister i årene som kommer.»(https://www.dagsavisen.no/debatt/elever-journalistikk-motivasjon-1.441253)

Skolen er en viktig arena for å bevisstgjøre og engasjere ungdom i det som etter min mening er den viktigste kampen i vår tid. Vi som lærere møter alle disse ungdommene og har dermed en unik mulighet til å skape engasjement og vise at det er mulig å gjøre noe. «Kunnskap for en felles framtid» heter regjeringens plan for bærekraftig utvikling 2012-2015. Den handler om hvordan vi kan ivareta menneskenes behov idag uten å ødelegge for kommende generasjoner, og er ikke mindre aktuell nå i 2019. Vi har en plikt til å utdanne og engasjere våre elever, og det gjør vi best ved å gjøre kunnskapen mest mulig praktisk, relevant og virkelighetsnær.

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/kunnskap-for-en-felles-framtid/id696562/

Kilder:

Refser, revolusjonær og reformator

https://www.dagsavisen.no/debatt/elever-journalistikk-motivasjon-1.441253

https://unric.org/no/nyhetsbrev-desember-2018/28095-visste-du-at-internett-forer-til-klimaendringer-

https://www.utdanningsnytt.no/hvordan-engasjere-ungdom-for-miljo/149715

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/kunnskap-for-en-felles-framtid/id696562/