Elevenes læring i fremtidens skole.

I dette blogginnlegget kommer jeg til å benytte meg av muligheten til å se på elevenes læring fra ulike synsvinkler.  Hvordan vi kan jobbe med nasjonale prøver og bruke det som utgangspunkt for kunnskapsdeling med kollegaer i tillegg til dybdelæring, og reflektere rundt estetikk og opplevelse i norskfaget, er noe av det jeg vil skrive om i dette innlegget. Norskfagets natur og en lærers hverdag favner vidt, og likeså dette innlegget.

Dybdelæring har fått mye oppmerksomhet etter at det ble innført som en del av fagfornyelsen. Det betyr likevel ikke at dybdelæring nødvendigvis er noe nytt. Prinsippene som ligger bak, er hentet fra det som forskning sier at kjennetegner god læring.  (Bedre skole, 2019) På sett og vis er det altså en måte å bevisstgjøre læreren på hva god læring er. Og det tror jeg mange lærere allerede er både bevisste på og flinke til i sin undervisning. Likevel er det elementer her som jeg syntes var interessante å ta med meg videre.

Bente Tronstad hadde en forelesning (27.sep, 2019) der hun oppfordret til å bruke nasjonale prøver som et verktøy for å utvikle lesekompetansen i alle fag. Hun framholdt hvordan NP i motsetning til kartleggingsprøver, gir informasjon om alle elever, og hvordan det gir lærere på tvers av fag en unik mulighet til å forbedre elevenes lesekompetanse i sine respektive fag. Artiklene og tekstene i NP er tatt fra mange ulike fagområder, og hun oppfordret til å ta tekstene i bruk som etterarbeid i de fagene som de var hjemmehørende i. Dette syntes jeg var interessant. Jeg har ikke undervist i norsk tidligere, og har av den grunn ikke hatt befatning med nasjonale prøver tidligere. Nå fikk jeg en ny forståelse for for hvordan kunnskap og eierskap til nasjonale prøver bør angå alle lærere på skolen. Som det blir framholdt i OECD rapporten i 2009 så er lesekompetanse ikke bare et grunnlag for å lese i alle fag, men at det å også nødvendig for å kunne lykkes i de fleste situasjoner i livet. Kunnskapsbegrepet har endret seg fra det å være i stand til å huske informasjon til det å være i stand til å finne fram til informasjon og bruke den.  (OECD 2009:23)

Hver for oss, har vi lærere i stor grad arbeidet på denne måten også tidligere. Det som jeg tok med meg videre, var hvordan vi kan bruke mer tid på tverrfagligheten og bruke mulighetene til å overføre kompetanse fra et område til et annet. Det som Tronstad snakket om i sin forelesning, handlet i utgangspunktet ikke om dybdelæring. Jeg tok likevel med meg rådene tilbake til faglærerne på vårt 9.trinn og delte ut de ulike fagtekstene til faglærene på vårt trinn. Disse ble arbeidet med videre på trinn etter IGP metoden. Vi har lest utvalgte tekster og oppgaver som hører til. Vi har reflektert over hvilke tekster og oppgaver som kan oppleves som vanskelige av mange elever og hvilke tekster som ligner de elevene møter i undervisningen i de ulike fagene. Vi har i grupper diskutert hvilke strategier som kan brukes for å løse oppgavene og hvordan vi sammen kan utvikle elevene på tvers av fagene for å forbedre alle elevenes kompetanse. Med fagfornyelsen som bakgrunn ønsker vi å fortsette dette tverrfaglige samarbeidet og utvikle det videre til et sammenhengende arbeid som varer over tid. Vi er alle opptatt av å unngå «overflatelæring» der elevene er mest opptatt av å huske kunnskapen, heller enn å se den i en dypere sammenheng.

Jeg har tro på at tverrfaglighet er en nøkkel til å utvikle elevenes ferdigheter. Vi trenger mennesker som er i stand til å stille spørsmål ved det gitte, som kan se verden på nye måter og fra flere vinkler. Og den evnen blir bare mer og mer viktig i tiden framover tror jeg. Kreativitet er viktig i dette arbeidet. Ikke bare fordi politikerne sier det er viktig, men fordi det kobler de ulike fag til nytenkning, innovasjon og nyskaping. (Sunde, 2017) En kreativ tilnærming til fagene henger gjerne sammen med tverrfaglighet og dybdelæring. Som Sunde skriver, så er det kanskje på tide å tenke annerledes rundt fagenes egenart. Trolig kan man forstå mer av nasjonalromantikken i norskfaget ved å for eksempel jobbe med kunst fra perioden i kunst og håndverk og på den måten utvide perspektivene for begge fag.

På tross av alt dette, så er norskfaget fortsatt spesielt. Norskfaget gir en gyllen mulighet til å tolke verden ved å skape tekster selv. Og her kommer det estetiske ved faget inn. Litteratur har alltid vært viktig, men kanskje den har fått en ny rolle? Litteratur er ikke bare skjønnlitteratur. Det er myter, historiske skrifter, brev og dagbøker, politiske taler og tv-reportasjer, så vel som dikt og sanger, romaner, teatertekster, bildebøker og filmer. «Tekst» er derfor et mer dekkende begrep enn «litteratur», men litteraturen er, som sagt, viktig. Litteraturen har historisk sett vært noe som løfter oss og gjør oss til bedre mennesker. Det handler ikke bare om en slags allmenndanning; å kjenne tekster fra fortid og samtid for å kunne henge med i kulturdiskusjoner. Og slett ikke bare om å få «leselyst», hvor verdifullt det enn kan være i et menneskes liv. Ellen Krogh kaller danskfaget et fortolkende og betydningsskapende fag og kopler meningsskapingen ikke minst til elevenes egen tekstproduksjon. (Smidt, 2016)

Unge mennesker får i arbeidet med ulike tekster møte andre stemmer og samtidig prøve ut sine egne stemmer. I en kultur som tar elevenes ytringer og svar på alvor, bygges kunnskap, kultur og identitet i arbeid med alle slags tekster, i alle sjangrer, medier og arbeidsformer. Elevene får i møte med tekster fra andre tider og andre samfunn, et resonansrom for egne svar når de selv skal framføre et dikt, lage en multimediaproduksjon eller få respons på et essay.

Både tverrfaglighet og norskfaget har betydning når vi sammen skal gjøre elever til aktive samfunnsdeltakere ved at de er i stand til å bruke og ta til seg tekster av ulike slag i det samfunnet og den kulturen de skal delta i. (Smidt, 2018) Da er det kanskje ikke fagene som er viktigst, men innholdet. Og den utfordringen er det viktig at vi alle tar på alvor i skolen som felles arena.

Kilder;

Gilje, Flygt Landfald, Ludvigsen. Bedre skole nr.4 (2018) https://www.utdanningsnytt.no/files/2019/06/27/Bedre%20Skole%204%202018.pdf , (lesedato 09.10.19)

Tronstad, Bente (2019) foreslesning ved UIA 27.sep

OECD (2009). PISA 2009. Assessment Framework. Key comptencies in reading, mathematics and science. Paris, OECD Publications. (lesedato 08.10.19)

Sunde, Dag Johannes, Kreativitet i skolen- på tvers av faggrenser (2017) https://udirbloggen.no/kreativitet-i-skolen-pa-tvers-av-faggrenser/ (lesedato 10.10.19)

Smidt, Jon. For en radikal estetikk i norskfaget (2016) https://morgenbladet.no/ideer/2016/01/en-radikal-estetikk-i-norskfaget (lesedato 09.10.19)