Blogginnlegget er svar på obligatorisk oppgave for leksjon 2, vinkling B.
Den samtidsrealistiske romanen «Blyanthjerte» av Elin Hansson (2019) er en av høstens bøker i 7. trinn. Vi har et klassesett med bøker slik at alle elevene som skal lese denne boka får hver sitt eksemplar.
Valget falt på Hanssons «Blyanthjerte», fordi jeg mener den har et potensiale for å kunne jobbe med blant annet annerledeshet, forelskelse, mobbing og identitet med elevene. Boka inviterer også til en tverrfaglig tilnærming, noe jeg ikke går videre inn på i akkurat dette innlegget.
1. PRESENTASJON AV BOKA: HØYTLESNING OG LITTERÆR SAMTALE
Boka presenteres i elevgruppa ved at vi først snakker om elevenes umiddelbare tanker om tittelen «Blyanthjerte». Vi ser på bokas forside; både skrifttype og illustrasjoner (terninger, løvetannfnokk og skateboard), og tenker høyt sammen om hva disse elementene kan fortelle oss om handling. Hensikten med samtalen er både å aktivere elevenes forforståelse og forventninger til boka (Stokke og Tønnesen, 2018, s. 25), og å etablere et lesefellesskap (Stokke og Tønnesen, 2018, s. 23) der elevene sammen kan drøfte, vurdere og tolke felles lest materiale. Denne måten å snakke om litteraturen på vil også være en introduksjon og øvelse til den litterære samtalen (Hennig, 2017, s. 161) vi ønsker å implementere som undervisnings- og arbeidsmåte på trinnet.
Jeg leser også noen korte utdrag om bokas hovedperson, 12 år gamle Liv Carlsen, høyt for elevgruppa, før vi også her løfter frem elevenes tanker og forventninger. Innspillene fra elevene noteres ned for å eventuelt kunne brukes senere i prosessen.
- «Jeg spiser fyrstekake og drikker te. Spiller yatzy med meg selv. Og savner farmor. (Hansson, 2019, s. 9)
- «Jeg tar på meg de hvite skinnsandalene. Det er jo sommer tross alt. Men jeg tar også på meg den lyse ytterjakka så jeg ikke skal fryse. Farmor var alltid så opptatt av trekk. Så nå har liksom jeg også blitt det.» (Hansson, 2019, s. 10)
- «Jaså, sier Ulrik. – Er det Frøken Fyrstekake som er ute og spaserer? Han fordreier stemmen til noe som liksom skal høres ut som en gammel dame. (Hansson, 2019, s. 12)
- «Jeg vedder på at du satt og skrev i dagboka di. Kjære dagbok! I dag har jeg bakt 100 fyrstekaker til 100-årsdagen min. Jeg skal dele dem med alle venninnene mine fra bingoen! Håper Kongen kommer! (Hansson, 2019, s. 12)
2. EGENLESING
Elevene leser til og med kapittel 12 over en periode på to – tre uker.
3. FELLES ARBEIDSØKT: HØYTLESNING OG LITTERÆR SAMTALE
Når alle elevene har lest til og med kapittel 12, tar vi ei arbeidsøkt sammen. Jeg innleder arbeidet med høytlesning av kapittel 13 for elevgruppa. Etter høytlesningen jobber vi med den styrte metoden «lesestopp» (Moe i Slettan, 2020, s. 235) (se eksempel nedenfor), og elevene bes om å fylle ut minst fire av linjene (ca 10 minutter). I følge Moe er oppøving av metakognisjon lesestoppets hovedfunksjon; å «fange» tankene som oppstår underveis i lesingen, samt å gjøre leseren bevisst på dem (Slettan, 2020, s. 235). Jeg går gjennom alle linjene og henter frem alle mulige innspill fra elevgruppa. I tråd med Hennig (2017, s. 163) baseres samtalen på å stille hverandre spørsmål, kunne være uenige med hverandre og videreutvikle innspillene i flere retninger. Jeg tar ansvar for å styre dette, samt å lede elevene inn i diskusjonen på en god måte ettersom dette er en læringssituasjon der spillereglene ikke er innlært enda.
LESESTOPP
- Jeg likte godt da… fordi…
- Jeg ble sint av…
- Jeg ble skuffet over…
- Jeg ble overrasket over…
- Jeg tror at…
- Jeg skulle ønske at…
- Jeg forstår ikke at…
- Hvis jeg var…
4. EGENLESING
Elevene leser resten av boka i løpet av de to – tre neste ukene.
5. FELLES ARBEIDSØKT: LITTERÆR SAMTALE
Når alle har fullført boka, samles vi for samtale om hvilke tanker elevene sitter igjen med etter å ha lest den ferdig (i tråd med prinsippene i den hermeneutiske sirkel (Stokke og Tønnesen, 2018, s.80). Et av målene med denne samtalen er å videreutvikle lesefellesskapet til å også være et tolkende praksisfellesskap der elevene kan snakke sammen om det de har lest og om hvordan de har forstått det de har lest, noe som bidrar til å øke det faglige utbyttet og litterær kompetanse (Stokke og Tønnesen, 2018, s. 80). I tillegg til at elevene øves i metoden litterær samtale, er det også et mål at elevene skal «ta ordet og til å stole på seg selv og bidragene sine. Vi ønsker å lære dem hvordan de kan følge opp hverandres ulike innspill og perspektiver, og hvordan de sammen i gruppen kan angripe og bryte ned den motstanden de eventuelt måtte finne i teksten» (Hennig, 2017, s. 164). Avslutningsvis trekker jeg frem et sitat fra «Blyanthjerte» «Hvis du blir som alle andre, så mister du deg selv» (Hansson, 2019, s. 132), og ber om umiddelbare innspill fra elevene. Ut fra dette runder vi av økta.
Om Elin Hansson i Forfatterkatalogen: https://forfatterkatalogen.no/forfattere/elin-hansson/
Forlagets omtale av «Blyanthjerte»: https://aschehoug.no/blyanthjerte
Biblioteksentralens omtale av «Blyanthjerte»: https://www.bibsent.no/blyanthjerte-9788203263354
Blogg Deichmann om «Blyanthjerte» : https://blogg.deichman.no/litteratur/2019/05/16/det-man-gjor-for-kjaerligheten/
Hei Nina Helene
Så fint å besøke bloggen din, og å lese dette innlegget! Jeg støtter den fine tilbakemeldingen du har fått fra Ida!
Jeg tenker at det er til stor inspirasjon at du deler et undervisningsopplegg som dette. Å bruke lesestopp på denne måten bidrar til å løfte fram elevenes leseopplevelser på en anerkjennende måte. Her har du begrunnet og forankret metoden så godt at jeg tenker at andre vil kunne la seg inspirere til å gjøre det samme! Du får fram kvalitetene ved boka på en veldig fin måte, og viser hva slags potensiale og aktualitet som ligger i den. Veldig fint! Å få en slik anbefaling og oppskrift som dette er en aldri så liten gavepakke til lærere og skolebibliotekarer, tenker jeg.
Ellers er det veldig fint at du har tatt inn lenker i innlegget ditt. Disse fungerer også veldig godt!
Jeg synes du framstår som en solid fagperson og en engasjert formidler i dette innlegget! 🙂
Beste hilsen Elin
Hei 🙂
Så ryddig og fin bloggside du har opprettet. Innlegget er informativt og lærerrikt. Du har gode vinklinger på hvordan og hvorfor akkurat denne boka skal brukes. Førlesefasen du beskriver har flere flere innfallsvinkla (forside og presentasjon av Liv), som vil kunne bidra til å favne flere elever. Mange elever vil nok ha godt av en gjennomarbeidet førlesefase, både for egen motivasjon for å lese boka – men også ufarliggjøre den for de som ikke er like glade i å lese.
Jeg synes det høres veldig nyttig ut at elevene i lesefasen får lese i sitt tempo etter førlesefasen. Også da over tid, slik at de som trenger tid, eventuelt må få den opplest har tid til å henge med. Felles lesestopp kan gjøre at de som er på vei til å falle av, henger seg på igjen, samtidig som det gir ei felles referanseramme fra boka for elevene. Jeg liker at ideen er å fange tankene, for det er ikke sikkert de er så bevisste på egen tenking under lesinga. At du også tenker å avslutte leseprosjektet med felles oppsummering, vil gjøre at de får snakket sammen av ulike refleksjoner. Elevene vil nok komme med ulike resonnement, fordi de selv har ulike erfaringer og bakgrunn, som vil kunne være med på å belyse mangfoldet både fra boka, der de nok kjenner seg igjen i de ulike karakterene, men også i eget liv.