Som barn var det å få besøke skolebiblioteket omtrent så nært himmelen jeg kom.

Med en særegen lukt, stemning, ro, og ikke minst den lese-rikdommen som bøkene bød på, opplevdes det som at skolebiblioteket ønsket meg varmt velkommen.

Den dedikerte skolebibliotekaren så lesegleden, og i dét lå en omsorg som gjorde henne til en ekstra trygg voksen. Hun kom stadig med treffende boktips, holdt behagelig ro og orden, og med en utrolig timing og teft åpnet hun høytidelig døra til ungdomsskolebiblioteket når hver og en av oss ble klare for det.

Det opplevdes som at hun hadde et hav av tid til å se og veilede oss. Det var ren leseluksus!

Om bakteppet for min vei til studiene i skolebibliotekkunnskap kan virke drømmende, er virkeligheten desto mer konkret og praktisk. Etter to tiår som administrasjonsmedarbeider, for det meste i en ungdomsorganisasjon, har jeg nå satt meg på skolebenken. At valget falt på skolebibliotekkunnskap, skulle jeg gjerne hvisket den unge Pernille i øret, midt i lese- og lånegleden på 90-tallet.

I 2022 er det dessverre litt mindre sannsynlig at grunnskoleelever spesielt vil trekke fram at en skolebibliotekar har et hav av tid til å bistå elever som besøker skolebiblioteket. Vi vet at skolebibliotekarene i snitt har et lavt timeantall tilgjengelig, i gjennomsnitt ikke mer enn 5,4 timer ukentlig for grunnskolene. (Hoel, T, Rafste, E. T., Sætre T.P. (2008). Opplevelse, Oppdagelse, Opplysning. Fagbok om skolebibliotek.)

Med disse rammevilkårene må man være ekstra kreativ og kompetent for å kunne være en best mulig ressurs for elevene og lærerne, og en solid utdannelse i skolebibliotekfaget er en stor styrke i så måte.

Som fersk student er jeg nysgjerrig på å lære mer om leseopplæring, leseglede og lesekultur. Jeg håper å lære mer om hvordan biblioteket kan gi opplæring i digital dømmekraft og hvordan være en naturlig og relevant samarbeidspartner for lærere i arbeidet med kompetansemålene. Ikke minst ser jeg også frem til å fordype meg mer i litteratur tilpasset målgruppen. Hva er utdatert og passer best som gode minner for eldre «lese-generasjoner»? Hva fenger og favner barn og unge, gutter og jenter, akkurat nå?

Som merkantilt ansatt i hele mitt arbeidsliv, har jeg også en interesse for det som av mange kanskje sees på som den «tørrere» delen av fagfeltet. Nysgjerrigheten på klassifiseringssystemer er vekket, og jeg ser frem til å sette meg inn i hvordan et skolebibliotek best kan organiseres og systematiseres.

Avslutningsvis vil jeg dele en lenke fra Norsk bibliotekforening, med budskapet «En lesende befolkning er en opplyst befolkning». Her trekkes behovet for en «leselyststrategi» frem, samtidig som det settes fokus på at hele samfunnet sammen har et ansvar for leselyst og leseferdigheter.

Gjennom studiene i skolebibliotekkunnskap forventer jeg å styrke kunnskapen og kompetansen på feltet, slik at jeg kan få ta del i dette samfunnsoppdraget. Jeg håper å kunne bli en døråpner til litteraturen og lesegleden. Antakelig vil det ikke være med følelsen av et hav av tid til den enkelte som besøker biblioteket. Men la oss håpe på at det blir i en skolebibliotek-hverdag som i fremtiden prioriteres både politisk og økonomisk, til glede og nytte for hele samfunnet.