Kilde: Wikimedia Commons https://commons.wikimedia.org/wiki/File:20151029_5boats_with_refugees_arriving_to_Skala_Sykamias_Lesvos_Greece.jpg
Oppgave 2C
Simon Strangers Barsakh traff meg som leser. Mennesker på flukt er et høyst aktuelt tema og Samuels beskrivelse av de 21 dagene på havet som båtflyktning og den illegale leiren gjorde sterkt inntrykk. Historien er fiktiv, men vi vet så altfor godt at dette er historien til virkelige mennesker. Tankene gikk til et bilde jeg så i nyhetene for noen år siden. Bildet av den lille, syriske gutten som ble funnet død på en tyrkisk strand etter at båten han og familien var i kantret, rystet en hel verden og ble et symbol på flyktningkrisen.
I Barsakh møtes fiksjon og virkelighet. Vi kjenner til slike historier fra nyhetsbildet og det gjør at vi tror på fortellingen. Innledningen, diverse statistikker og bilder fra dokumentarfilmer og Asylspillet gjør at vi kommer nærmere på virkeligheten.
Jeg lyttet først på den som lydbok, men på grunn av formen på boka følte jeg at jeg gikk glipp av noe. For de som har mulighet til å velge vil jeg anbefale å lese den. Bildene blir beskrevet, men det blir mer virkningsfullt å se dem selv. Illustrasjonene fra Asylspillet synes jeg bare var provoserende. Er flyktningers farefulle ferd mot et bedre liv i vesten bare et spill? Jeg ser den pedagogiske fordelen av bruken av dataspill, men som en leser på 40 pluss skjønte jeg ikke helt hva som var hensikten med dem. Var de ment for å provosere eller er det en annen grunn til at de er med? Epilogen som er formet som et fly kommer selvsagt også bedre fram i den fysiske utgaven. Det trigget min nysgjerrighet og fikk meg til å fundere på hva forfatteren ville få fram med dette.
Valget av setting og hovedperson var et smart trekk av forfatteren. Gran Canaria er for mange nordmenn et bekymringsløst sted forbundet med sol, bading og fråtsing. At en av hovedpersonene er norsk gjør at kontrastene blir enda større. Det får oss til å tenke. Det samme gjør Emilie. En privilegert norsk jente på ferie blir vitne til en fattigdom og desperasjon som er vanskelig å ta inn over seg. Selv om vi vet hva som foregår litt lenger unna er det kanskje ikke dit tankene går først når man har rigget seg til på en hvit strand i Middelhavet med boka i den ene hånda og paraplydrinken i den andre. Kontrasten vises også tydelig med Emilies spiseforstyrrelse satt opp mot de utsultede afrikanske flyktningene. Spiseforstyrrelser er et alvorlig tema som jeg føler blir behandlet litt for overfladisk i boka. For alt jeg vet er det kanskje det som er hensikten. Er det for å vise kontrasten mellom de to hovedpersonene eller er det for å vise hvordan Emilies fokus endres fra seg selv til andre? Eller har det en helt annen årsak? Uansett føler jeg at et slikt tema fortjener litt mer oppmerksomhet.
Emilie velger å hjelpe flyktningene selv om hun bryter loven. Vi trenger ikke gå like langt som Emilie gjorde, men vi kan alle gjøre noe for å få et varmere og mer inkluderende samfunn. Jeg håper i alle fall at det er noe man sitter igjen med etter å ha lest boken. Det jobbes mye med toleranse og likeverd i skolen. Jeg tenker at bøker som Barsakh er viktige i dette arbeidet fordi de kan være med på å utvikle empati for mennesker som ikke har det like bra som oss.
Andre bøker for barn og ungdom jeg har lest som tar opp samme tema er Gutten i kjelleren av Katherine Marsh, Hver morgen dyppet min søster brystene i isvann for å bli pen av Bjørn Sortland og Over grensen av Maja Lunde. Det de alle har til felles er at de handler om mennesker på flukt som risikerer livet for å få et tryggere og bedre liv. Underveis møter de mennesker som er villige til å hjelpe dem. Sortlands bok handler om 17 år gamle Mariam som sammen med broren flykter fra krigen i Syria og har som mål å komme seg til Norge, verdens beste land. Boka beskriver bl.a den farlige ferden mot Europa og deres møter både med mennesker som ønsker å hjelpe og mennesker som ikke vil dem noe godt. Det er en tankevekkende og aktuell bok som sammen med Barsakh passer godt på ungdomstrinnet. Gutten i kjelleren og Over grensen passer nok både på mellomtrinnet og ungdomstrinnet.
Gutten i kjelleren handler om Ahmed som også flykter fra krigen i Syria. Han og faren forsøker å komme seg til Hellas i en overfylt båt med ødelagt motor. Faren drukner, men Ahmed kommer seg etter hvert til Belgia der han som papirløs flyktning gjemmer seg i en kjeller. Han befinner seg i et Europa som etter flere terroraksjoner er på vakt Muslimer blir mistenkeliggjort og det er vanskelig å leve i skjul. I huset bor en gutt, Max, som blir en god venn og strekker seg langt for å hjelpe ham.
I motsetning til de andre bøkene som er lagt til nåtiden handler Over grensen om de to jødiske barna Sarah og Daniel som er på flukt fra nazistene under andre verdenskrig. Målet er å komme seg i sikkerhet over grensen fra Norge til Sverige der faren venter på dem. De får hjelp av to andre barn på sin farefulle ferd mot Sverige.
Selv om handlingen i bøkene er lagt til ulike steder og tidsrom er frykten og følelsen av håpløshet flyktningene kjenner på den samme. De møter også gode mennesker underveis som gjør at verden føles litt mindre håpløs. Jeg tenker at det er noe vi alle kan ta lærdom av. Vi trenger ikke hjelpe en båt med flyktninger i land, men dersom vi kan klare å møte flyktninger med varme og forståelse har vi kommet et godt stykke på vei mot et mer inkluderende samfunn.
https://www.nrk.no/norge/siem-pilot-tilbake-i-norge-1.13532473
Hei! Dette var et godt blogginnlegg. Jeg er enig i kommentarene fra Kari og Frida, også mye fint å lese der. Du framstiller «Barsakh» slik at en får en forståelse av at det er ei viktig bok. Også bra at du perspektiverer og viser tilknytninger til andre bøker om samme tema. De innvendingene mot boka som du nevner, er relevante, etter mitt syn. På tross av disse, vil nok mange elever og elever kunne oppleve boka som meiningsfull og et godt utgangspunkt for samtaler om migrasjon og nød i verden i dag. Hilsen Svein Slettan.
Hei!
Dette var et veldig fint blogginnlegg!
Barsakh er en kjempeviktig bok som tar bra for seg de utfordringene vi har i dagens samfunn. Den er med på å skape debatt blant ungdommer, og selv om den setter noen ting på spissen, viser den at det går an å gjøre noe for å hjelpe. Det at ungdommer er i hovedrollen gjør historien mer relevant for ungdommen. Jeg har ikke lest noen av de andre bøkene du nevner her, men har satt de på lista mi. Selv anbefaler jeg «de som ikke finnes» som er oppfølgeren! Den jobber vi med i 10.klasse nå.
Jeg er enig med deg at det med spiseforstyrrelsene blir tatt for lite opp i boka, og at det er en hel historie som ikke blir utnyttet til sitt fulle. Det bagatelliserer på en måte noen de problemene som norsk ungdom kan ha i hverdagen sin, og selv om «andre kan ha det verre» skal man ikke undergrave slike problemer. Som du nevner, så er jo dette en stor kontrast opp i mot hva flyktningene går gjennom, men jeg er enig i at det kan være litt «billig». Det kan være en god måte å vise de store kontrastene til ungdommen, slik at de bedre forstår, men da må det utdypes i større grad.
Jeg forstår dine kritiske tanker mot asylspillet, men spill som formidling er noe som fungerer godt i dagens skole. Jeg er både norsk- og samfunnsfaglærer, og bruker noen slike spill i min undervisning. Det er en fin måte å skape interesse for temaet, også for de som kan slite med å finne slik interessant. Om man ikke bruker spillet på riktig måte derimot, kan det være med på å gjøre temaet overfladisk. Det er viktig at man jobber godt med det i ettertid, slik at det ikke bare er noe elevene ser på det som «bare ett spill». Det eneste som er litt dumt nå, er at asylspillet ikke lengre finnes.
Frida
Hei Regina!
Dette blogginnlegget likte jeg godt! Jeg synes du reflekterer rundt de ulike aspektene ved Barsakh på en interessant og til tider tankevekkende måte.
Jeg liker godt måten du fremhever kontrastene mellom Gran Canaria som ferieparadis, Emilies utfordringer og Samuels historie. Du setter søkelys på det dypt tragiske i flyktningkrisen uten å bagatellisere Emilies spiseforstyrrelse. Det er nok lett for mange å tenke at dette er en «tullesykdom» sammenlignet med det Samuel går gjennom, men du er tydelig på at den får en for overfladisk behandling. Det synes jeg er bra.
Jeg legger også merke til at du lar deg provosere av illustrasjonene fra Asylspillet, og jeg deler delvis tankene dine her. Det er provoserende, men jeg tror også det er hensikten. Jeg er også 40 pluss, men for ungdommer er det kanskje annerledes? Kanskje de er tatt med for at det virkelige budskapet skal få nok plass, og at det ikke skal drukne i kjærlighetsforholdet til Emilie og Samuel?
Det er også meget interessant å lese om de andre bøkene du nevner i blogginnlegget, og hvordan de berører det samme temaet på ulike måter. Engasjementet ditt skinner igjennom, og jeg oppfatter at du har en tydelig agenda med det du skriver. Alle disse bøkene kan være innfallsporter til refleksjon rundt hva vi alle kan og bør gjøre for å få et varmere og mer inkluderende samfunn.
Som bibliotekansvarlig og norsklærer i ungdomsskolen lærte jeg mye av blogginnlegget ditt. Tusen Takk!
Kari Stette