Svartedalen

 

Atle Hansens bok Svartedalen var en positiv overraskelse. Jeg har inntrykk av at mange lettlestbøker ofte kan være litt barnslige. Det kan jeg ikke si om denne boka.

Boka havner inn under kategorien skrekkfantastiske fortellinger hvor noe overnaturlig dukker opp i en hverdagslig setting og gir en følelse av grøss og uhygge. I Svartedalen dukker det opp både underjordiske og gjengangere i en ellers så idyllisk sommersetting. Den har også flere andre trekk som kan karakteriseres som fantastiske. Bokas forteller, som kaller seg Romeo, går ikke inn i en tydelig portal og over i en sekundærverden slik som i C.S Lewis bøker om Narnia. Likevel kan vi si at det er det en slags portal i løa i Svartedalen der vi får en fornemmelse om at det finnes en inngang til huldrefolkets verden. Den ene stemmen som høres fra kjelleren tilhører denne hulderjenta. Romeo møter denne jenta også, men da i en mer menneskelig og moderne utgave. Romeo får også et slags oppdrag, noe som er et vanlig trekk i fantasybøker. Dette oppdraget består her i å levere tilbake smykket til hulderjenta. Et annet trekk er prøvelser som hovedpersonen må gjennom. I denne boka blir de synliggjort gjennom dette oppdraget til fortelleren og faren, som en gang i tiden har vært involvert i samme oppdrag. Romeo trekkes mellom å fullføre eller trekke seg unna. Av uvisse grunner har faren på et tidspunkt gitt opp og trukket seg langt unna Svartedalen. Reiser gjennom krevende landskap er et annet trekk som går igjen. Romeo går inn i den mørke og skumle Svartedalen to ganger. Den første gangen er mer preget av frykt enn den andre gangen. Et siste trekk som bør nevnes er settingen i skrekkfantastiske fortellinger. Her finner vi blant annet elementer som «The Haunted House». I denne boka kan vi lese om det hjemsøkte huset i Svartedalen der både hulderjenta og gjengangeren Kapteinen dukker opp. Sommerhuset, som har gått i arv i familien, hjemsøkes også av Kapteinen som viser seg på soverommet til Romeo. På første side får vi høre at det er et hus som lever. Veggene knirker og lyden av føtter kommer fra loftet.

Svein Slettan skriver i Fantastisk litteratur for barn og unge om initiasjonstematikken i Svartedalen. I fantasy er oppdrag, prøvelser, kamp og seier et bilde på utviklingen fra barn til voksen. Romeo går også gjennom en slags modningsprosess. En del av det å bli voksen er å løsrive seg fra foreldrene. Dette synliggjøres ved at Romeo velger å gå alene inn i Svartedalen på tross av de voksnes advarsler. Et annet tema i boka handler om verdier, det å respektere andres grenser og integritet. Kapteinen hadde liten respekt for hulderjentas grenser da han tok smykket hennes og ikke ville gi det tilbake før hun ville ha ham. Romeo velger til slutt å gjøre det som er rett ved å levere tilbake smykket på tross av frykten for å dra tilbake til løa.

Svartedalen er en lettlest bok. Som Slettan sier i sin forelesning, bidrar de korte setningene og det lyriske oppsettet til den skumle stemninga. Det at boka er kort og kan leses i ett jafs, gjør også at uhyggestemningen bygger seg opp og leseopplevelsen blir mer intens i og med at vi ikke har behov for en pause i lesingen. Motsetningsforhold i forhold til komposisjon og språk fremhever også denne skrekk og uhyggefølelsen. Skrekkopplevelsene blir ekstra sterke når de blir avbrutt av rolige og mer hverdagslige partier innimellom. Samtaler med butikkdama, handletur på senteret og foreldrene som koser seg på verandaen med vin og krokket i hagen står i sterk kontrast til uhyggen vi føler når Romeo hører hviskingen i løa og ser Kapteinen på soverommet sitt.  Språket viser også slike motsetninger. For å skape en uhyggelig stemning er bruken av lys og mørke et bevisst grep. Stedsnavnet Svartedalen inviterer ikke akkurat til en koselig rusletur i skogen og i løa kjentes det som om noe stort og svart prøvde å suge fortelleren til seg. Vi finner beskrivelser av blant annet mørke skyer, bekmørke kjellerhull, svartkledde personer med svart hår, svarte katter og mørke skygger. Et annet eksempel på språklige grep er beskrivelsene av kulde og blekhet som gir assosiasjoner til døden. Frysninger som iler gjennom kroppen, et ansikt som er hvitt som kalk og to kalde hender rundt en hals er noen eksempler på dette. Ikke bare er skogen mørk og uhyggelig, men det er helt stille. Ingen fuglesang. Ingen vind i løvet. Det er akkurat som om det ikke finnes liv der.

Som nevnt innledningsvis er boka er lettlest, men langt ifra barnslig. Når den klarer å så tvil om ens eget loft er bosted for diverse gjengangere vil jeg si at Atle Hansen har gjort en god jobb. Jeg tenker derfor den passer fint for elever på ungdomstrinnet også. Siden det heller ikke kommer helt tydelig frem om hovedpersonen er gutt eller jente vil den kanskje appellere til langt flere. Det kan også av og til være en utfordring å finne bøker til elever med nynorsk som sidemål. Noen av dem føler at det å måtte lese på nynorsk bare er et ork og alt for vanskelig. Svartedalen er herved lagt til undertegnedes liste over anbefalinger fra nå av. Takk for boktips! 🙂

Her kan du lese et intervju med forfatteren der han forteller hvordan han fikk ideen til Svartedalen: 

https://utavhylla.wordpress.com/2015/04/27/svartedalen-og-atle-hansen/

3 tanker om “Svartedalen

  1. Hei, Regina!
    Dette var eit veldig interessant og lærerikt blogginnlegg!
    Eg likte spesielt godt introen på blogginnlegget ditt! Kort, presis og fengande!

    Du skriv godt, det er lett å følgje teksten, og du har mange gode poeng som du får tydeleg fram. Supert at du trekk parallellar til andre bøker og at du referer til pensumlitteraturen!

    Einig i at det er ei spennande lettlestbok!

  2. Hei Regina.

    Dette var et spennende og godt forklart innlegg om «Svartedalen». Jeg likte spesielt godt det du sier om at leseopplevelsen blir mer intens fordi man ikke nødvendigvis må «bryte opp» lesningen. Jeg er helt enig i at de korte setningene øker følelsen av uhygge i denne boka!

    Synes også det er fint at du viser til hvordan språket skaper motsetninger, og hvordan forfatteren bruker kontraster for å forsterke en skummel følelse/stemning. Tommel opp for at boka er skrevet på nynorsk, jeg gleder meg også til å komme tilbake til jobb og kunne anbefale denne videre.

    Takk for interessant blogginnlegg, og en riktig god påske!

    Beste hilsen
    Anja Sørensen

  3. Hei, Regina!
    Godt innlegg, interessevekkende skrevet! Her er fine koplinger med klassiske fantasy-trekk, samtidig som du ser det karakteristiske ved skrekkfantastikken. Også gode poenger mht. initiasjons- og utviklingstematikken. Videre er de formmessige grepene som bidrar til uhyggestemninga godt sett og uttrykt.

    Du peker på noe viktig når det gjelder dette med lettleste bøker, hvordan de lett framtrer i leseres bevissthet. Jeg tror det har vært ei endring på gang ei stund for å forsøke å få gitt ut gode lettleste bøker som oppleves som «genuine» bøker for eldre barnelesere og ungdomslesere. Atle Hansen har absolutt gjort en innsats her.

    Referansen til intervjuet var nyttig. Jeg har jo interessert meg for Atle Hansens forfatterskap, men har ikke sett dette intervjuet før.

    Vennlig hilsen
    Svein S.

Legg igjen en kommentar