Oppgave 1

Det er mye å ta stilling til når en skal organisere bøkene og sikre gjenfinning. Elevene skal både kunne orientere seg i det fysiske rommet og søke i katalogen.

På barneskolen ville jeg, slik det står beskrevet i «Organisering og drift av skolebiblioteket» i Skolebiblioteket, organisert fag-og skjønnlitteratur etter tema for at det skal bli enklere for elevene å finne bøkene de vil ha. På ungdomsskolen tenker jeg det er viktig at elevene får opplæring i å bruke et bibliotek. Med litt veiledning får de prøvd ut hvordan et bibliotek i en mindre skala fungerer, slik at det blir en lavere terskel for dem å oppsøke folkebiblioteket.

Derfor starter jeg med å dele inn i to avdelinger, skjønnlitteratur og faglitteratur. Dette nevnes også i Skolebiblioteket. Slik kan elevene se at det er en forskjell på de to litteraturtypene. I noen tilfeller kan det være lurt å sette fag- og skjønnlitteratur sammen, noe som også kommer fram her. Dette gjør jeg ikke på permanent basis, men det blir roterende temabaserte utstillinger. Fagbøkene stilles opp etter Deweys, men det blir en tydelig merking av hovedklassene slik at det blir enklere å orientere seg i hyllene.

Skjønnlitteratur organiseres alfabetisk etter forfatters etternavn. Når elevene kommer opp på ungdomsskolen er det ikke alle som vet dette. Det forutsetter selvsagt veiledning og god hyllemerking. Siden elevene av og til har leseprosjekt på nynorsk, merker jeg bokryggene til disse bøkene med en farget etikett slik at de blir lettere å finne. Ulempen er at dette kan skape et uønsket skille mellom de to målformene. Jeg vil at bøker på bokmål og nynorsk likestilles, så jeg er litt redd for at en slik organisering gjør at nynorsk skrotes før de får gitt boka en sjanse og at disse bøkene blir forbundet med tvang. Likevel tenker jeg at en slik merking gjør gjenfinning lettere i forhold til leseprosjekter uten at de trenger å søke i katalogen. I utstillinger og annen formidling vil jeg derimot ikke skille mellom dem.

Jeg vil også ha egne seksjoner for tegneserier, dikt, bøker på andre språk og lettleste bøker. Disse seksjonene må være tydelig merket slik at elevene lettere finner frem. Ulempen med en lettlest seksjon er at selv om noen elever synes det er fint å vite hvor de finner slike bøker, vil det være andre som kan føle det stigmatiserende å bli henvist til en egen hylle for lettlest. Denne hyllen merkes ikke med «Lettlest». Kanskje «Kort og godt» er bedre? Med en slik organisering er det derfor viktig å sidestille lettleste bøker med de andre i temautstillingene.

Siden biblioteket organiseres i seksjoner vil det klart bli en utfordring for elevene å finne bøker når man ikke er kjent med Dewey eller forfatterens etternavn. Så selv om jeg synes det er viktig å gi dem opplæring i bibliotek er det like viktig å vise dem veien til bøkene for å skape leselyst og leseglede. Merking og utstillinger er derfor viktig. Som Skolebiblioteket også nevner er det viktig å få flest mulig framsider ut. I hyllene med fag- og skjønnlitteratur kan noen bøker stilles ut slik at framsiden vises. Samtidig får de en indikasjon på de andre bøkene der med samme emne. En kan også ha diverse temautstillinger. Her kan fag- og skjønnlitteratur stilles ut sammen etter tema som f.eks spenning, fantasy, fotball, kjærlighet, 2.verdenskrig, kulturelt mangfold, LHBT. Dette kan også samkjøres med diverse merkedager, høytider og ulike tverrfaglige prosjekter. Da blir man samtidig også en del av det pedagogiske opplegget i klasserommene.

Det blir også en egen hylle til nyheter og favoritter. I Skolebiblioteket nevnes forfatterinndeling som en mulighet siden ungdomsskoleelever er mer bevisst på forfattere. Favorittforfattere kan være et tema for en utstilling. En annen mulighet er å vise bøkene som topper utlånsstatistikken. I tillegg kan elever stille ut sine favoritter. Elevene selv er ofte de beste formidlerne. Jeg tenker de derfor bør inkluderes.

I tillegg til merking av bøker på nynorsk tenker jeg å ha symboletiketter på bokryggene. Disse signaliserer hva boka handler om, og dermed blir det lettere å finne frem i hyllene. Ulempen med dette er at noen vil være enklere å merke enn andre, f.eks fantasy og krim. Og hva med de som handler om f.eks. #metoo eller en blanding av tema? Skal absolutt alle bøker merkes eller holder det å gjøre et utvalg på bøkene mange, og da spesielt gutter, spør etter, som f.eks fotball-, fantasy- og spenningsbøker? Vil det oppleves feil at ikke såkalt typiske «jentebøker» merkes? Eller er det kanskje lurt likevel med tanke på at vi bør ha ekstra fokus på guttene slik Svingen nevner i artikkelen om gutter og lesing.

For å kunne finne bøker til utstillinger og når elevene skal søke i katalogen, må jeg tenke på hvordan jeg katalogiserer. Det er viktig å ha med forfatter, tittel, språk, sidetall og eventuelt serietittel og serienummer. Faglitteratur må dessuten ha med et klassenummer så en kan gå direkte til hylla for faglitteratur. I tillegg må det være med emneord, og her er det viktig å være tydelig og konsekvent. Det blir vanskelig hvis noen bøker har emneordet kjærlighet og andre har forelskelse. Da får man ikke opp en fullstendig liste. I følge Hjortsæter er det viktig å passe på at emneordene, i tillegg til å være konsekvente i forhold til synonymer og stavemåter, er spesifikke og brukervennlige. At de er spesifikke gjør at en slipper å lete blant alt om hunder dersom en vil lese om terriere. De må også være brukervennlige for målgruppen. Jeg må bruke ord som ungdomsskoleelever bruker og ikke ord som ville vært brukt i et fagbibliotek. Dessuten kan vi selvsagt si at det er en forskjell på eksempelet om forelskelse og kjærlighet. Men vil de fleste ungdomsskoleelever tenke at disse ordene kan få to ulike søkeresultat? Er de på leting etter bøker til særemnet vil nok de fleste søke på kjærlighet.  Hyllesignatur må jeg også få med i katalogposten. De må vite hvor i biblioteket de kan finne boka de har søkt opp.

Alt dette sikrer gjenfinning og det blir enklere for elevene å velge bøker. Dette må jeg ha i bakhodet hele tiden når jeg katalogiserer.

Litteraturliste:

Hjellup, Line H. (red.): «Organisering og drift av skolebiblioteket». I: Hjellup, Line H. (red.), Håland, Anne, Pihl, Joron og Svingen, Arne, Skolebiblioteket. Oslo: Cappelen Damm, 2018

Hjortsæter, E: Emneordskatalogisering: Innholdsanalyse, emnerepresentasjon og lagring (3.utg.) Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus, ABM-media, 2009 (Innledning og kapittel 4)

Svingen, Arne: «Gutta som slutta-om gutter og lesing». I: Hjellup, Line H. (red.), Håland, Anne, Pihl, Joron og Svingen, Arne, Skolebiblioteket. Oslo: Cappelen Damm, 2018