Til denne oppgaven fikk jeg virkelig lyst til å skrive om en ungdomsbok, så når jeg så de ulike bøkene jeg kunne velge mellom var det ganske åpenbart for meg hvilken bok jeg skulle velge. Jeg hadde verken lest Hør Her’a eller Alt jeg skylder deg er juling fra før, men sistnevnte var den som kalte meg ved navn. Jeg ble fortalt at jeg burde skrive om Hør Her’a, for det var en mye lystigere bok som jeg kanskje kunne klart å skrive noen få ord om, i motsetning til Alt jeg skylder deg er juling som kan være vanskeligere å lese. Men hva er egentlig morroa med å lese lystige bøker? Hvorfor skal jeg gå for det «enkle» alternativet? Akkurat, det er verken morro eller aktuelt, så det eneste reelle valget for meg var å få et slag i trynet.
Jeg knocker ikke ned gamle folk.
Jeg slår ikke jenter, barn eller hunder.
Ikke handicappede, kortvokste eller feiginger som aldri slår tilbake heller.
Jeg kliner ikke til folk som ikke fortjener det. Ikke slår jeg fordi jeg er full eller har kjørt i meg dop.
Jeg slår ikke bare for å slå. Jeg slår ikke engang alle som fortjener det.
Og jeg sparker ikke folk i hodet når de allerede ligger på bakken og ynker seg.
Men jeg slåss.
Helt fra første stund grep boka meg. Det handler om en 17 år gammel ungdom som heter Herman. Herman har veldig mye ubrukt energi boblende i kroppen sin han bare er nødt til å la slippe løs. Energi som gjør det vanskelig å stoppe opp og bare sitte, han trenger å bevege seg og få utløp. Han prøvde seg på organisert kampsport, som boksing, men det var ikke helt hans greie. Ikke Mixed Martial Arts heller, som han sier, for han liker ikke å denge løs på en annen person i evigheter. Han liker å slåss helt uplanlagt og uten regler – på sin måte. Det er nok ikke allment akseptert at folk skal slåss ute, uten noen form for regler og hvor det kan ende riktig galt, men Herman trenger det. Både han og mange andre ungdommer trenger det brutale miljøet, sannsynligvis fordi de ikke har noe annet.
Utenforskap kan sies å være et tema i boken, samtidig som det ikke er det. Ungdommene som er i disse brutale miljøene er gjerne de samme ungdommene som ikke klarer å finne sin egen arena hvor de bare kan være og får lov til å være. Ungdom som ikke har de økonomiske og sosiale ressursene som trengs for å ta del i samfunnet på en akseptert og normalisert måte faller ut, det er det mye statistikk og forskning på, og akkurat denne tanken kan være viktig å ha i bakhodet i møte med en aggressiv ung gutt. Han vil slåss, men det er ikke egentlig det han vil, samtidig er det ikke noen annen mulighet som er blitt presentert for han. I miljøet Herman befinner seg i er det samhold, et sosialt nettverk og struktur. Han henger jo med Tarik, selv om de ikke akkurat snakker om følelser og sånt. De vet hvordan de banker opp den som fortjener det, og skjule seg fra politiet, noe som gir en struktur og forutsigbarhet.
Jeg kan ikke si at jeg selv var en aggressiv ungdom, langt fra det, men jeg kan kjenne meg igjen i flere av tankerekkene til Herman. Logikken i handlingene hans gir mening, selv om de er ganske harde. Han ønsker rettferdighet i verden, og tenker selv han kan sørge for det ved å vise andre når de har gjort feil. Et eksempel kan en finne i et av bokens tidlige kapittel; Herman går langs gatene, som han ofte gjør, og blir nesten påkjørt når han tenker å gå over veien. Det kan hende sjåføren ikke så han, men det er ikke noen god unnskyldning, han kunne fort ha havnet «på asfalten og vridd meg i smerte», og det liker han ikke. Ikke i det hele tatt. Han sparker kraftig til bilen så den bulker, og «fortjente hver bulk og kanskje særlig den intense redselen som knyter seg i ham akkurat nå», for da har han lært seg en lekse og kommer ikke til å gjøre det flere ganger om han vet sitt eget beste.
Han viser en utrolig fasinasjon for ulike aspekt ved mennesket, særlig det sårbare og robuste. Han filosoferer en del over mennesket, og sine egne erfaringer i møte med seg selv og andre. Ofte handler fasinasjonen om voldsrelaterte emner, som hva kroppen er laget av, hvor mye den tåler og hvor vondt det gjør å havne i ulike situasjoner. Og så ser han på seg selv, og sin egen plass i verden. Han vil gjerne bli dørvakt, det tenker han kan være en passende god jobb, slik som filmhelten the Guv’nor.
Dette er nok en bok jeg tenker at ungdommer bør lese. Det viser på en veldig fin måte hva det vil si å være en ungdom, på godt og vondt, og særlig ungdommer som strever litt ekstra kan muligens finne styrke i å lese Herman sine tanker. Det er ikke enkelt å være ung, spesielt ikke om en har dårligere forutsetninger til å lykkes enn majoriteten, men en kan prøve og feile, og da er det så utrolig viktig at det er takhøyde for at en kan ha det litt vanskelig. Barn er voksende skapninger, og trenger rollemodeller de kan se opp til. Nå er kanskje ikke Herman den beste rollemodellen, iallfall ikke i begynnelsen, men han viser en slik grad av selvutvikling og kompleksitet at jeg fremdeles synes han kan betraktes som en rollemodell for andre unge mennesker.
«Noen må ta igjen», men som moren undrer seg, trenger det å være ungdommen? Ja, til noen grad trenger det det, fordi ungdom ofte har en følelse av at de voksne ikke gjør noen ting. Foreldre, lærere og andre voksne mennesker i et barns omgangskrets kan ha en tendens til å bagatellisere problemer eller avvente en løsning, siden de er av den oppfatning at problemet ikke er så stort som ungdommen vil ha det til. Den voksne gjør ikke nok for å fikse verden, og ofte er det de voksne som ødela den i utgangspunktet. Da er det nødvendig for ungdommen å ta igjen, frem til de voksne finner ut at de må gjøre noe – med raushet, omtanke og tålmodighet.
Om du heller vil lese noen andre sine tanker om boka, for det er alltid godt å se flere perspektiver på en sak, kan du for eksempel lese NRK sin bokanmeldelse skrevet av litteraturviter Anne Cathrine Straume. Det er også mulig å høre anmeldelsen som podcast om du er mer den auditive typen.
Og for den som kunne tenkt seg å lese boka selv kan den lånes fra biblioteka rundt om i landet, den kan finnes i bibliotekenes egen bokapp Bookbites, eller den kan lånes gjennom Norges Lyd- og Blindeskriftforbund dersom du har rett på tilrettelagt litteratur. Valgmulighetene er mange, og boka er virkelig verdt å lese, for ungdommer og alle som på noen som helst måte har kontakt med barn og ungdom.