Hei dere! 

Hør her’a!

Jeg vil presentere en dagsaktuell bok for dere som dere kanskje har hørt om, men ikke visst at egentlig er en bok. På kino nå om dagen går filmen “Hør her’a!” Mange av dere har kanskje sett den allerede? Filmen er basert på boken med samme navn, skrevet av Gulraiz Sharif og utgitt i 2020. 

Den handler om norsk-pakistanske Mahmoud som er 15 år gammel, og som bor i Oslo. Der bor han sammen med sin mor, far og lillebror Ali. De har en leilighet i 12. etasje i en høyblokk på Oslos østkant. Gjennom Mahmoud får vi en syn på norsk kultur som hytteferie med utedo og karri i fiskebollesausen

Vi treffer Mahmoud på starten av sommerferien sin. I ferien skal de få besøk av onkelen hans, ji. Han er storebroren til faren hans, og moren stresser for at alt skal være perfekt når han kommer. Siden faren hans jobber hele tiden, har Mahmoud fått i oppdrag å vise frem Oslo for onkelen og lære han om Norge. Han får høre om pappapermisjon, se solbadende kvinner i parkene, nudister, og høre om Siv og Erna som ikke vil ha han i Norge. Onkelen jobber i Pakistan med å lage rideutstyr. Det er i alle fall det han tror han lager, fram til Mahmoud og onkelen blir tilskuere til en Pridelignende parade. Da innser onkel at utstyret blir brukt til noe helt annet..!

Lillebroren til Mahmoud, Ali, har en hemmelighet. Mahmoud lurer veldig på hva det er som gjør at han virker så trist og redd når de er i moskeen og ber. «Bhai, sier Ali. – Elsker Gud alle mennesker? […] -Jaja, seff han elsker deg like mye, sier jeg. – Hvorfor det, har du drept noen? Nei! Har du rana bank? Nei, ikke sant. Så hvorfor skal han ikke elske deg? (s. 54) Sannheten overrasker, og setter hele familien på prøve. Boken setter søkelyset på et tema man kanskje ikke er vant til å høre om i den muslimske kulturen, men som kan være vanskelig uansett hva man tror eller ikke tror på.

Gulraiz Sharif har et muntlig og ungdommelig språk. Mahmoud snakker og forteller til deg som leser, og det er for gjort og fordype seg i boken og glemme omverdenen. Hvis du foretrekker å høre lydbøker i stedet for å lese selv kan jeg på det varmeste anbefale å høre «Hør her’a!» som lydbok. Det er Nahom Feshatzion som leser boken, og han gjør det med en slik innlevelse at man levende kan se for seg Mahmoud der han sitter på benken foran blokka med kompisen Arif mens moren roper ned til han fra 12. etasje og forteller hele nabolaget om farens mageproblemer;

«Hent litt Bulletchili også. Og ikke glem Naturell yoghurt. Faren din får blod i avføringen hvis jeg putter ren chili i maten! Jeg må blande med yoghurt, da han får balanse i magen. (s. 12)

Blir du nysgjerrig på hva hemmeligheten til lillebror er? Vil du lese en bok som får deg til å smile på hver side, og som samtidig tar opp et viktig tema om identitet som får deg til å tenke over livet? Da bør du hive deg over «Hør her’a!» Lydboken finner du blant annet hos Storytel: https://www.storytel.com/no/books/h%C3%B8r-her-a-1143964

God lesing :D!

(Forsøk 2 for å få med kommentarfelt)

Siden jeg var liten har jeg alltid likt biblioteket. Lydene, lukten, rad på rad med bøker. Som liten meldte mine foreldre meg inn i Barnas bokklubb. Ny bok kom i posten hver måned og det var like spennende hver gang.

Jeg husker ikke så mye av skolebiblioteket på grunnskolen min, annet enn at det var noen hyller med bøker i en krok. På 90-tallet var det ikke mange pc’er å snakke om. Om det var en ansatt der som hadde oppsyn med bøkene vet jeg ikke, men det var det sikkert. Jeg valfartet mest til det lokale folkebiblioteket. På ungdomsskolen oppdaget jeg Agatha Christie, og lånte bok etter bok. Husker fortsatt følelsen av å parkere sykkelen, springe opp trappa og rett bort til hyllene med gamle bøker der de stod.

På videregående hadde vi et fint skolebibliotek. Det var et eget rom med en skranke til bibliotekaren, mange hyller med bøker og flere studieplasser. Der var det godt å sitte med leksene med musikk på øret og være helt i sin egen verden. Samtidig hadde jeg luksusen ved å ha det store folkebiblioteket rett utenfor skolen så jeg dro like ofte dit, gjerne i krimavdelingen.

Når jeg skulle studere første gang var jeg veldig i tvil om jeg skulle studere for å bli bibliotekar eller gå en annen retning. Det ble en annen retning, men nå etter 13 år i arbeid har jeg igjen fått tilbake lysten til å jobbe i et bibliotek. Jeg var ikke kjent med at det fantes egne skolebibliotekarer og eget studie til det, men jo mer jeg har lest av pensum jo mer spennende virker det. Det har fått meg til å tenke tilbake på egen skoletid, og få en lyst til å ha et ansvar for et bibliotek/skolebibliotek en dag. Å være med på å skape et sted som bringer leselyst og frihetsfølelse, og kunne hjelpe elever til å finne den rette boka eller informasjonen de trenger til undervisningen. Jeg ser frem til å lære mer om pedagogikk og hvordan man formidler kunnskap, hvordan man drifter et bibliotek, og også utvikle egen informasjonskompetanse.

Nettsiden https://www.skolebibliotek.no/ har mye nyttig og interessant lesing i forhold til skolebiblioteket og hvordan det kan brukes. Den er driftet av UiA og vår emneansvarlig, Ingeborg Eidsvåg Fredwall ved UiA, og har blant annet konkrete tips til faglitteratur og hvordan planer for bibliotek og lesing kan se ut.