Når jeg blir stor skal jeg bli …

Jeg elsker å lese!
Som barn kunne jeg lese i timevis og mitt favorittsted å lese på var sengen min. Jeg forsvant inn i nye og ukjente verdener og delte både gode og vonde følelser med karakterene jeg møtte i fortellingene. Mange ganger klarte jeg ikke å komme meg helt ut igjen og jeg fortsatte å leve i disse verdenene både i drømmene og i våken tilstand dagene etter.
Jeg elsket også å bli lest for. Jeg husker veldig godt min første stor leseopplevelse i barndommen. Det var da mamma leste høyt Michaels Endes Jim Knapp og Lukas Lokomotivfører og fortsettelsen Jim Knapp og De ville 13. Både broren min og jeg ble helt oppslukt av dem. Michael Ende ble min favorittforfatter som barn, i lag med Roald Dahl. Jeg har ikke telt hvor mange ganger jeg leste Momo, en historie om en jente som kjemper mot De gråe Herrene som stjeler voksne tiden. Det var med stor glede jeg oppdaget at Cappelen Damm ga ut en ny utgave med attraktivt omslag i 2018. Jeg synes nemlig at en av mine yndlingsbøkene fra barndommen har fremdeles potensial i dag. Da jeg leste Den uendelige historien, forsto jeg at noen bøker kan ha en ganske komplisert struktur, men at man ikke bør la seg skremme fordi de kan tilby fantastiske opplevelser likevel.

Jeg elsket å gå til barnebiblioteket i byen (vi hadde ikke skolebibliotek i den lille barneskolen på landet) og det var alltid en stor glede da mamma «leverte» oss barna i en bokhandel da hun dro ut på lørdagshandel. Sa jeg at «Når jeg blir stor skal jeg bli bibliotekar» da jeg var barn? Svaret er nei. Heller ikke bokhandler eller forfatter. Selv om jeg elsket å lese, tenkte jeg aldri på det.
Jeg leste også ofte faktabøker, mest om gamle sivilisasjoner, og det var klart for meg at jeg skulle bli arkeolog når jeg ble stor!

Bilde: Penguin Books

Som ungdom var jeg en ivrig låner på skolebiblioteket. Interessen for dyrelivet vokste og en bok av Konrad Lorenz om hans observasjoner av adferd hos ville dyr snudde framtidsplanene mine. Når jeg ble stor skulle jeg bli etolog! Jeg var aktiv i en naturvernorganisasjon og mot slutten av videregående var jeg ganske sikkert på at jeg ville bli biolog. På grunn av konflikter med biologilæreren vurderte jeg om jeg skulle bli dyrelege isteden. Igjen var det en bok som bidro at jeg nok en gang endret framtidsplanene. Før slutten på videregående, reflekterte jeg om jeg skulle hjelpe mennesker istedenfor dyr og studere medisin. Etter at jeg leste Albert Schweitzers (lege, filosof og musiker) beretning om urskogssykehusprosjektet hans i Afrika i begynnelsen av 20. århundre, meldte jeg meg på medisin studiet. Jeg skulle bli lege når jeg ble stor!

For å tjene litt i studieårene, hadde jeg sommerjobb tre ganger i et ualminnelig bibliotek, et klosterbibliotek. Det var spennende og fascinerende å kunne hjelpe til med vedlikehold av gamle, verdifulle bøker. Men jeg kom ikke på idéen at jeg kunne bli bibliotekar. Jeg var fornøyd med medisinfaget og Som ung lege flyktet jeg fra hverdagen i bøkene og jeg kunne å lese opp til en bok i uka.

Men hva skjedde etterpå? For nå skal jeg nemlig bli skolebibliotekar «når jeg blir stor»!
Denne gangen er det ikke en bok som «har skylden» i at jeg valgte en ny vei å gå.

Bilde: eget bilde

Etter å ha reist flere ganger til Svalbard som naturfotografturist, flyttet jeg i 2011 til Longyearbyen, der jeg senere fikk jobb på skolen. Assistent var definitivt ikke drømmejobben min, men grei nok til at jeg kunne leve den arktiske drømmen. Etter noen år, lurte jeg på hva jeg kunne gjøre for å fortsette å jobbe på skolen, men ha et yrke jeg kunne trives bedre med. Svaret kom etter en uventet endring i livet: eggstokkreft.
Jeg kom sakte tilbake i jobben etter overstått operasjon og cellegiftkurer, men var ekstremt sensitiv for støy og ble veldig sliten av å være i klasserommene. Skolebibliotekaren hadde akkurat flyttet, midt i skoleåret, og læreren som hadde fått ansvaret for skolebiblioteket hadde ikke nok tid til å rydde. Bokhaugen ved innleveringen vokste og vokste, så spurte jeg ledelsen om jeg kunne hjelpe der. Det endte at jeg ble bibliotekassistent i skoleårene fremover i en liten del av stillingen min.

Jeg elsket jobben på skolebiblioteket og fikk veldig lyst til å studere bibliotekfag. Jeg ville ikke flytte fra Svalbard og det var barnebibliotekaren ved folkebiblioteket som kom med den perfekte løsningen for meg da hun fortalte meg om skolebibliotekkunnskapsstudiet!

Til tross for to tilbakefall, dvs. et betydelig kortere livsperspektiv enn mine jevnaldre, følger jeg med stor glede drømmen om å bli skolebibliotekar. For det er jo drømmejobben min, det vet jeg nå. Jeg elsker å formidle litteratur til elevene, og er spesielt glad i høytlesing. Jeg er veldig glad i leseprosjekter og i å pynte biblioteket til forskjellige anledninger. I tillegg er jeg litt av en stereotypisk strukturert og ryddig sveitser, en fordelaktig evne som bibliotekar.
Læreren som hadde ansvaret for skolebiblioteket flyttet samtidig som jeg fikk studieplass og jeg fikk ansvaret for skolebiblioteket (25% stilling). I starten fryktet jeg litt at innholdet ville bli for teoretisk, men jeg merket fort at jeg stadig kunne anvende den nye kunnskapen jeg fikk i hverdagen. Det var en god følelse å kjenne at kompetansen for skolebibliotekarjobben vokste i løpet av skoleåret.

Siden jeg verken er lærer eller bibliotekar, er det viktig for meg å få både bibliotekfaglig og litteraturkunnskap i løpet av studiet. Kunnskapen jeg fikk i fjor om barne- og ungdomslitteratur og ikke minst om litteraturdidaktikk, er verdifull og økte betydelig kompetansen min i disse emnene. Dette førte bl.a. til at jeg føler meg tryggere i jobben på skolebiblioteket, at jeg har blitt mer bevisst på mange aspekter av litteraturen, og at jeg torde å forhandle en større stilling (nå 38%).

Jeg er nysgjerrig på mysteriene bak Dewey-klassifikasjon og ser fram til å lære mer om dette. I omgang med vårt datasystem (Mikromarc 3), var det mye learning by doing de siste årene og systemet har fortsatt en del mysterier for meg. Jeg håper å bli klokere og forbedre min kompetanse der òg. Men det jeg ønsker mest i løpet av dette studieåret, er å øke min kompetanse som formidler på forskjellige nivåer. Jeg håper å få god kunnskap i litteraturformidling fordi jeg vil gjerne bli en bedre litteraturformidler for barn og unge. Jeg håper også på å få redskap til å bli en bedre formidler av skolebibliotekets viktig rollen i skolen, og dets potensial. Jeg trenger denne kunnskapen slik at jeg kan starte et godt samarbeid med ledelsen, samt utvide og utdype samarbeidet med lærere. Første og andre leksjonen er spennende og jeg gleder meg til resten av studieåret.

Bilde: Longyearbyen skole

4 thoughts on “Når jeg blir stor skal jeg bli …

  1. Jeg synes du har skrevet en fin og levende beskrivelse av hvordan tidlige leseropplevelser har formet din interesse for lesing og litteratur gjennom livet. Mye gjenkjennbart for meg og sikkert mange andre. Kjekt å lese om hvordan veien ble til og hvordan du har funnet det som er drømmejobben din og hvor du nå har opparbeidet deg viktig fagkompetanse ved hjelp av studiet. Jeg tenker elevene ved skolen du arbeider er heldige som har en så engasjert skolebibliotekar. Lykke til videre med det gode arbeidet du gjør.

  2. Hei, Silvia!
    Det gjør inntrykk å lese din fine framstilling av veien fram til jobben som skolebibliotekar. Lesegleden i oppveksten er det lett å kjenne seg igjen i, og det samme gjelder funderingene over yrkesvalg. Samtidig har du tatt valg og fått utfordringer som ikke så mange har vært borti; jeg får stor respekt for dette. Så flott, tross den vanskelige veien, at du nå kan få jobbet med noe av det du brenner for. Og det er også flott at du finner noe givende i de studieemnene vi kan tilby. De tankene du har om hva du ønsker å utvikle, synes jeg viser fine refleksjoner over viktige ting i et skolebibliotek. Alt godt, og lykke til med arbeidet framover!

    Hilsen Svein Slettan, UiA

  3. Hei Silvia
    Det var en spennende livshistorie og en «kronglete» vei fra til skolebibliotekkunnskapsstudiet. Det var interessant lesning, kanskje i lengste laget. Liker at du fant veien til bøkenes verden gjennom «klassikere» som fremdeles leses, spesielt kanskje Roald Dahl. Engasjementet for faget og jobben ser ut til å være på plass. Jeg vil bare ønske det masse lykke til og at du får utbytte av studiet, at du innfridd din forventninger. Håper at Svalbard får glede av ditt virke i lang tid fremover.

    Liv Klev

    Liv Klev

  4. To stjerne og et ønske…

    Hei Silvia.
    Jeg likte hvordan du har bygd opp ditt blogginnlegg helt fra din spede barndom, om hvordan du kom til å elske bøker, til nåtiden og begrunnelsen for ditt valg. Denne refleksjonen over fremtidsplanene og hvordan du aldri skjønte at bibliotekar var noe for deg, til tross for universets stadige påminninger og bøkenes påvirkningskraft, gav liv til din fortelling. Det personlige preget i teksten ser jeg også på som en styrke i bloggen ditt. Dette, sammen med den humoristiske vinklingen, gjør det morsomt å lese.

    Om jeg skulle ønske noe måtte det være nettopp det løse og ledige språket gjennom hele teksten. Jeg følte at du, i avsnittet om videregående mistet noe av det. Her ble det mye og tettpakket informasjon, presentert i kortere setninger og noe av gløden forsvant.

    Jeg finner din historie både engasjerende og humoristisk. Jeg fasineres av mennesker som følger drømmen sin og leser at du har fulgt flere. Jeg håper du holder deg frisk og at dette studiet gir deg både kunnskap og et pedagogisk innhold til din jobb på skolebiblioteket.

    Katrine Hind Seljenes

Legg igjen en kommentar