(Mappeoppgave 2 – oppgave 2)

Blir brukerne fristet til lesing når de besøker biblioteket? Finner de det de leter etter? Det er noe skolebibliotekansvarlige spør seg. Når vi tar over jobben eller når skolebiblioteket får nye lokaler, er det en god anledning til refleksjon over fordeler og ulemper med dagens organisering og til vurdering av endringer.

Tradisjonelt har skolebiblioteksamlingene vært organisert alfabetisk for skjønnlitteratur og etter Dewey-klassifikasjonsnummer for faglitteratur. I de siste årene har flere skolebiblioteker organisert samlingen etter emner og sjangre. Det finnes ingen fasit om hva den beste skolebibliotekorganiseringen er, men det viktig å fokusere på brukervennlighet og gjenfinnbarhet. Hvordan organisere et grunnskolebibliotek kan oppleves som et dilemma siden brukerne er veldig forskjellige. En brukervennlig organisering for yngre elever kan virke uoversiktlig for de voksne.

Dagens skolebibliotekorganisering ved Grønnskogen barne- og ungdomsskole har både fordeler og ulemper. Jeg skal se nærmere på dem og gi dere noen forslag til endringer basert på litteratur og erfaringene mine. Dersom dere vurderer en omorganisering, er det lurt å ha i bakhodet at å oppdatere katalogen er tidskrevende.

Fordelen med å organisere etter aldersnivå, er at det hjelper elevene til å finne bøker på et passelig nivå (Hjellup, 2018, s. 146). Vil dere beholde denne organiseringen, anbefaler jeg å begrense antall aldersnivåer til små-, mellom- og ungdomstrinn. Med aldersnivå for hvert enkelte alderstrinn, kan det være utfordrende å finne passende bøker fordi det er stor variasjonen i elevenes leseferdigheter. Dessuten kan det virke stigmatiserende for elever som strever med å lese å måtte velge bøker for yngre alderstrinn. Med bare tre aldersnivå, blir det mindre risiko for stigmatisering og det blir variasjon i lesenivå innenfor en gruppe. Skillene mellom de ulike avdelingene bør være flytende, mener Line Hansen Hjellup. Begrunnelsen hennes er at slik blir det naturlig å bevege seg mellom de forskjellige aldersnivåene (s. 147).

Fordelen med en alfabetisk organisering er at den er oversiktlig for de voksne som er vant til det og lett finner fram til det de leter etter. Elevene derimot kjenner sjelden forfattere og en alfabetisert samling er mer hindring enn hjelp til å finne fristende bøker.

Inspirert av andre skolebibliotek, har jeg begynt å omorganisere skjønnlitteratur fra alfabetisk til tematisk og etter sjangre. Formålet med en organisering i emner (på permanent basis eller i form av midlertidige utstillinger) er å tiltrekke oppmerksomhet og vekke interesse (Sætre, 2008, s. 109). Utgangspunktet for en tema-/sjangerorganisering er at elevene nesten alltid søker litteratur etter tema eller sjanger (Hjellup, 2018, s. 141) og sjelden spør etter forfattere (s. 143). Ifølge Hjellup, gjør tema-/sjangerorganisering det enkelt både for elevene å finne bøker de ønsker å lese og for de voksne å finne rett bok til rett elev (s. 141).

Det kan være utfordrende å organisere skjønnlitteratur kun etter tema fordi noen bøker ikke har et tydelig tema. Dessuten lurer jeg på om et bibliotek med mange temahyller kan virke uoversiktlig. Derfor har jeg bare hyller med de mest populære temaene, i tillegg til noen sjangerhyller, mens resten står alfabetisk. Jeg kan ikke vurdere organiseringsendringene ennå fordi elevene ikke har fysisk tilgang til biblioteket pga. pandemien.

I en samling med tema-/sjangerorganisering, bør man i tillegg organisere litteraturen etter lesenivå. Årsaken er mangfoldet på grunnskolen. Det ville ellers være en utfordring for elevene å finne en bok som er passe vanskelig (Hjellup, 2018, s. 146).

Dersom dere endrer til tema-/sjangerorganisering, er det viktig at dere oppdaterer katalogen. Hylleoppstillingen må endres og emnepostene bør sjekkes og ev. kompletteres. Uavhengig av type organisering, anbefaler jeg å sjekke at postene med aldersgruppe og skrifttype er fylt ut.

Hjellup mener at det kan være en god løsning å ha fag- og skjønnlitteratur blandet fordi elever ser etter litteratur ut fra temaer eller sjangre, uavhengig om det er skjønn- eller faglitteratur (s. 141). Det kan være spennende og praktisk for elevene å finne all litteratur om et emne de er interessert i på samme plass. Jeg anbefaler det til temautstillinger og eventuelt til noen temahyller som dyr eller fotball. Dersom dere beholder samlingen blandet, ville jeg anbefale å ha skjønn- og faglitteratur i forskjellige deler av hylla for å synliggjøre forskjellen. Jeg er skeptisk til en systematisk blanding fordi jeg tenker at en separat faglitteraturavdeling gjør det lettere å kunne søke kilder formålsrettet, som er en viktig del av informasjonskompetanse.
Uansett om man blander fag- med skjønnlitteratur eller ikke, er det viktig å synliggjøre hvor bøkene om bestemte temaer står i samlingen, slik at de kan friste leseren og er lett å finne.

Det lurt å ha Dewey-nummer både i katalogen og på bokryggen selv i et bibliotek med sammenblandet litteratur. Det vil gjør det lettvint dersom man senere bestemmer seg å ha en separat fagavdeling. I tillegg kan man bruke en alfabetisk oppstilling for skjønnlitterære bøker og Dewey for faglitteratur i samme hylla.

Hjellup anbefaler å ha en avdeling for nybegynnere lesere med en blanding av lettlestbøker og bildebøker systematisert ut fra lesenivå (Hjellup, 2018, s. 147). Fordelen er at de kan lett finne passende litteratur. Basert på dette, kan dere vurdere å tilføre lettlestbøker for 6-9 åringer til bildebokhylla deres. Man kan diskutere om det kan være stigmatiserende når eldre elever tar bøker fra ei hylle for uerfarne lesere. Jeg tror at dersom en elev blir stigmatisert pga. en bildebok, har selve bokplasseringen i biblioteket ikke mye å si.

Det kan høres hensiktsmessig ut å ha ei hylle for gutter. Flere har skrevet om hvor ille det står med gutter og lesing, bl.a. Arne Svingen (Svingen, 2018, s. 69-75) og man kan tenke at ei slik hylle kan bidra til at guttene bli fristet til lesing og kan lettere finne bøker de vil ha. Men gutter har forskjellige interesser og ei «guttehylle» ville dessverre ikke dekke alle behov. Dessuten ville innholdet være skolebibliotekarens tolkning av «guttebøker», atter påvirket av kjønnsnormene i samfunnet. Man bør unngå stigmatiseringsrisiko for gutter som liker andre bøker enn «typiske guttebøker» og jenter som er glade i disse bøkene. Boktilbudet vi formidler til gutter må være nyansert og ikke ensidig (Kverndokken, 2013, s. 61). Løsninger som kan friste gutter (og jenter) til lesing er permanente tema- og sjangerhyller eller/og midlertidige temautstillinger.

Jeg håper disse refleksjonene kan hjelpe dere til å bestemme hvordan dere ønsker å organisere skolebiblioteket i fremtiden. Lykke til med ny skolebiblioteket!

Alfabetisk…                                        (Eget bilde)

…eller temaorganisering?                  (Eget bilde)

Referanser:

Hjellup, L. H. (2018). Organisering og drift av skolebiblioteket. I L. H. Hjellup, Skolebiblioteket – læring og leseglede i grunnskolen. (s. 139-153). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Kverndokken, K. (2013). Bokas gripefaktor. I K. Kverndokken, Gutter og lesing (ss. 47-67). Bergen: Fagbokforlaget.

Svingen, A. (2018). Gutta som slutta – om gutter og lesing. I L. H. Hjellup, Skolebiblioteket – læring og leseglede i grunnskolen (s. 69-75). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Sætre, T. P. (2008). Hvordan velge ut og organisere innholdet i skolebiblioteket? I T. Hoel, E. T. Rafste, & T. P. Sætre, Opplevelse, oppdagelse, opplysning: Fagbok om skolebibliotek (s. 78-119). Oslo: Biblioteksentralen.