Hva betyr språket for sosial identitet?

Hva betyr språket for sosial identitet?

 

Språket og dialekter er en grunnleggende faktor i egen identitet. Den sier noe om hvor man hører til, både geografisk og også samfunnsmessig. I boka Norskdidaktikk- ei grunnbok (Smith 2013) står det at språket vårt både skriftlig og muntlig forteller noe om hvem vi er, hvor vi kommer fra, hvem vi vil være og hvor vi ønsker å være. Ord og uttrykk gir deg en gruppetilhørighet.

Jeg vil i denne bloggen ta utgangspunkt i Kebabnorsk. Uttrykket kebabnorsk kom på banen på 1990-tallet i norske ungdomsmiljøer rundt Oslo. Strømmen med flyktninger økte og innvandrere påvirket det norske språket og resultatet ble de vi begynte å kalle kebabnorsk. Uttrykk som innvandrere ikke kunne på norsk ble byttet ut med arabiske ord, og ble flettet inn i norsken.

På fagspråket kan det kalles multietnisk ungdomsspråk. Det vil si at det blir laget et språk som tar utgangspunkt i norsk men har mange låneord fra andre språk Man brukte ord som Wollah, (arabisk) som betyr å sverge ( ved Allah), eller habibi ( arabisk) som betyr min venn og flus ( arabisk) som petyr penger.

I begynnelsen ble det betegnet som språklig kreativitet, men ble etter hvert forbundet med dårlig norsk. Kebabnorsken ble etter hvert betegnelsen på østkantungdom i Oslo. Det utviklet seg til å bli et kultspråk. En slang, eller en ungdomsslang, ikke bare for innvandrere men også for mange norske barn og ungdom. Ungdommen brukte kebabnorsken for å skape en identitet og for å oppnå distanse og skape et skille mellom dem og vestkantungdommen. «Alle» begynnte å prate kebabnorsk og det merket man i skolen. Mange fryktet at kebabnorsken skulle bryte ned det urnorske og bli en trussel mot det norske språket, ikke bare muntlig men også skriftlig. Språket vårt er jo stdig vekk i endring og nye impulser vil alltid være en trussel mot et språk.

I media ble kebabnorsken fremstilt som noe negativt. Som uforståelig og dårlig norsk. Snakket man slik var man sikkert arbeidsledig. I Sverige oppstod samme type retorikk. Der het det blattesvenska som er et nedsettende ord ovenfor innvandrere. Det ble et uttrykk for sosial identitet. Man ble stemplet og man fikk en gjengtilhørighet. Man kunne høre hvor du kom fra og folk fikk fordommer. Man snakket ikke kebabnorsk i et jobbintervju. Kebabnorsken er ikke lenger stigmatiserende men en vanlig del av det norske språket.

I dag er språket påvirket av nettspråket og engelske lånord har tatt over for de norske og den samme type ungdomsslang har igjen oppstått. Flere og flere minoriteter integreres og språket vårt er nok i stor grad i endring til bli enda mer multietnisk.

 

Kilder: Smith (2013), forskning.no-kebabnorsk

Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar