Stine Othelie Nekstad

Det som definitivt er viktig for at jeg skal kunne fremstå som en profesjonell lærer er å skape gode og positive relasjoner med elever, kolleger, foreldre og foresatte. Er det noe jeg har skrevet mye om på denne plattformen, så er det nettopp relasjoner. Jeg vil være en autoritativ lærer som balanserer mellom å være en omsorgsperson, kunnskapsformidler og en leder. Jeg vil skape struktur og orden, men samtidig ha gjensidig respekt i klasserommet. For meg er det også viktig å ha god samarbeid med hjemmet. I mine tanker er den profesjonelle lærer en som har god dialog med hjemmet, og som kontinuerlig gir hjemmet en oversikt eller plan over hva som foregår i skolehverdagen.

En annen ting er at jeg, som profesjonell lærer, sitter inne med den kunnskapen det forventes at jeg har. At jeg følger den nasjonale læreplanen, men også tolkninger av den lokale. Jeg vil veilede og hjelpe elever mot å nå kompetansemålene i fagene ved å følge Opplæringslova $1-3 om tilpasset opplæring. Jeg vil lage undervisningsopplegg som treffer alle elever, som er varierte og lærerike. Jeg vil at elevene skal møtes på deres premisser, og jeg vil hjelpe de med å utvikle seg mot det integrerte mennesket som nevnes i Kunnskapsløftes generelle del.

Jeg syntes også det er viktig å nevne samarbeid i team, som jeg nevnte kort i forrige innlegg. Å arbeide i team kan være verdifullt. Man kan bidra til å påvirke og utvikle andres (og egen) undervisning i klasserommet for at elevene skal få mest mulig utbytte av undervisningen. Og det er gjennom samarbeid at man utvikler felles visjon og verdier, og et samarbeid om hvordan man skal best mulig skal kunne arbeide sammen mot et felles mål eller en felles visjon (Jensen & Aas, 2011, s. 85)

Kilder:

Jensen, Ruth & Aas, Marit. (2011). Å utforske praksis. Oslo: Cappelen Damm Akademisk

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61#KAPITTEL_1

Klasseledelse: 

Å være en lærer innebærer mer enn bare å formidle kunnskap til elevene. En lærer er et forbilde for elever, og kolleger. For meg handler god klasseledelse først og fremst om å skape gode relasjoner, ved å møte hver enkelt elev slik som de er. Jeg mener, slik som det står på Udir (2012), at en positiv relasjon mellom lærer og elev spiller en stor rolle for å lykkes med å innføre regler og rutiner i klasserommet. Som en klasseleder er det også viktig at man blant annet gir tydelige, klare og direkte beskjeder, være klar på hva som er akseptabel oppførsel og gjøre elevene kjent med konsekvenser på regelbrudd. For at læreren skal kunne sjonglere den autoritative rollen, er det viktig å gjøre elevene klar over lærerens balanse mellom  omsorgsperson, kunnskapsformidler og klassens leder (Udir, 2012).

Samarbeid i team 

Tidligere ble undervisningen sett på som den enkeltes lærers arbeidsoppgaver, og noe som ble planlagt og gjennomført alene. Tidene har heldigvis endret seg.  Og som fremtidig lærer setter jeg pris på å kunne samarbeide og reflektere sammen med andre. Som Jenssen og Roald skriver (i: Postholm, Haug, Munthe & Krumsvik, 2012, s. 132-133) at dersom det ikke gis rom for å lære av hverandres planlegging og undervisning, så blir konsekvensen at læreren sitter igjen med mye planlegging som må gjennomføres på kveldstid. Samarbeid i team går ikke bare på den enkelte lærere, men er en stor fordel for læreres utvikling og læring. Selv utdannede lærere trenger påminnelse og oppdatering på nye undervisningsmetoder eller læringsstrategier for å kunne motivere elevene for læring. Og det er nettopp gjennom samarbeid i team at man bidrar til å påvirke og utvikle undervisningen i klasserommet (Postholm et.al, 2012, s. 134).

Som lærer er det mye man må ta hensyn til. Man skal aktivisere alle elevene, de skal møtes på sine premisser og det skal være variasjon i timen. Her kan Bjørndal og Liebergs modell være til stor hjelp under planlegginga. Den didaktiske relasjonsmodellen tar for seg målet for timen, innholdet i timen, rammefaktorer, deltakerforutsetninger, arbeidsmetoder og vurdering. Det er også denne modellen vi tok utgangspunkt i når vi utarbeidet dette undervisningsopplegget.

Jeg vil gjerne presentere et tverrfaglig prosjekt som jeg, sammen med tre andre studenter, gjennomførte i norsk og musikk. I kompetansemålene i norsk står det blant annet at «elevene skal presentere norskfaglige og tverrfaglige emner med relevant terminologi og formålstjenlig bruk av digitale verktøy og medier». Vi startet prosjektet med en innledning hvor vi fortalte om hva som kom til å skje i disse timene, og at elevene fikk norsk- og musikktimene til disposisjon, samt utstyret de trengte. Etter at elevene fikk velge gruppene selv, ble det presentert tre ulike oppgaver som de kunne velge mellom (se vedlegg). Elevene fikk stor frihet til å velge selv hvordan de skulle disponere tiden sin.

Underveis i arbeidet med prosjektet skulle elevene lage et planleggingsskjema/storyboard med tanker og ideer som de skulle presentere for resten av klassen. Resten av tiden brukte de på å friske opp sanger, danser eller brukte tiden på å filme. I tillegg skulle de også ha med andre kompetansemål i norsk som gikk på å bruke virkemidler/hjelpemidler fra korttekster, tegneserier, film osv. På slutten av prosjektet skulle filmen vises for klassen, hvor de blant annet skulle «vurdere egne og andres muntlige fremføring fra faglige kriterier» .

Dette var et prosjekt vi hadde gode erfaringer med. Elevene ble aktivisert, og alle kunne delta. Det fikk frem elevenes kreative sider, samtidig som det var en fin måte å få elevene til å bruke kunnskapen fra norsk og musikk på en mer praktisk måte.

Vedlegg:

Oppgavene

prosjektoversikt

Kilder:

http://ndla.no/nb/node/62998

http://www.udir.no/kl06/NOR1-05/Kompetansemaal?arst=98844765&kmsn=-1974299133