Mange som utdanner seg til å bli lærere har alltid visst hva de vil bli. Det visste ikke jeg. Jeg begynte på videregående med utgangspunkt i at jeg var glad i å jobbe med mennesker. Jeg endte til slutt på barne- og ungdomsarbeiderlinjen. Etter å ha arbeidet i barnehage og SFO satt jeg igjen med at jobben som barne- og ungdomsarbeider ikke var utfordrende nok. Jeg ville noe mer! Likevel skulle det gå flere år før jeg søkte meg til uia og grunnskolelærerutdanningen.

Hvorfor jeg vil bli lærer? Det er ett sammensatt yrke med masse utfordringer, hvor ingen dag er lik en annen. Trygve Bergem gir hva jeg syns er en god definisjon i boka Læreren i etikkens motlys: Lærerarbeid kan ikke utføres etter en oppskrift. Læreren må kunne legge til rette for læring for barn med ulike forutsetninger, drømmer, mål og interesser. Samtidig som man skal forholde seg til elevene, må man også forholde seg til foreldre, kolleger, overordnede, arbeidsgiver og gjeldene lovverk.

Det blir fort en klisje, men jeg vil være den læreren som gjør en forskjell for elevene! Jeg vil skape ett klassemiljø hvor jeg ser gruppa som helhet, men også elevene for enkeltindivider. Jeg vil jobbe for at alle elevene skal føle tilhørighet i gruppa. Jeg er veldig takknemlig for dagens metodefrihet, fordi jeg selv kan velge de metodene som er mest hensiktsmessige i timene. Jeg vil at læring skal være gøy! Og mest av alt vil jeg at mine elever skal glede seg til neste skoledag, fordi de vet at de har noen å være sammen med, og fordi timene er tilpasset dem slik at læring skjer!

– Susanne