Det er valgtider, og på mitt hjemsted er det 2 valgkamper som pågår. Foruten å stemme på hvem som skal styre landet, så skal vi og stemme på om skolen i bygda skal gå fra å være en nynorsk-skole til å være en bokmål-skole. Hva som engasjerer folk mest, er ikke lett å si.
Hvorfor er det slik at en nynorsk-kommune vil at en av skolene skal bli bokmål-skole? Jo, det handler selvfølgelig om penger. Denne skolen har vært nynorsk-skole siden den ble bygd i 1978, men nå er det så mange som velger bokmål som hovedmål til barna sine, at nynorsk-elevene begynner å bli dyre. I en klasse var det bare 3 nynorsk-elever. Da har de rett til å være i gruppe i norskundervisningen siden skolen er en nynorsk-skole. Om det blir en bokmål-skole, vil ikke elevene ha rett på nynorsk som hovedmål uten at de er minst 10 stk som ønsker det. Her er det noen kroner å spare for kommunen.
Nynorsk-folka mobiliserer. De skriver i lokalavisa, de deler ut brosjyrer og ballonger og arrangerer kulturkveld med kjente lokalartister og selveste Sylfest Lomheim på talerlista.
Hvorfor ser vi ikke noen mobilisering hos bokmål-folket? Betyr det ikke noe for dem hva resultatet blir ? Nei, det gjør nok ikke det. De har visst ikke det samme forholdet til språket sitt som mange nynorsk-folk har.
Hva er det som gjør at så mange nynorsk-folk bruker krefter på å kjempe for språket sitt?
Jo, for dette har med vår identitet å gjøre. Dette rører med verdiene våre. Det er dette som er oss, bokmål er «de i byen».
Det er mange gode grunner for å beholde nynorsken. Den er en kulturskatt som vi må ta vare på. Den var en viktig del av det å bli et eget land, et eget folk som har sitt eget språk. Vet foreldregenerasjonen det? Er det kunnskapsmangel hos foreldrene som gjør at de søker om bokmål til barna når de bor i en nynorsk-kommune?
En annen viktig ting er at dialekten til barna her er mest lik nynorsk. Om en ikke setter pris på nynorsk som språk, hva er da verdien på dialekten ?
Bør en bare kaste den og, å begynne å snakke bokmål?
Noe av norskfagets jobb er å gi elevene selvtillit når det gjelder språk og dialekt. De som skriver nynorsk, skal vite at de skriver det språket som er mest norsk av de to skriftspråka vi har. At foreldrene deres valgte nynorsk for dem, er noe de bør være takknemlige for. De er med å bringe videre det norske skriftspråket. Selv om de er i mindretall, så er det ikke dermed sagt at det er mindre verd enn bokmål. Dette må nynorsk-elevene få et bevist forhold til. Dette er en viktig del av deres identitet, noe de kan være stolte over, og ta med videre til sine barn igjen.
Det ville og vært bra om bokmål-elevene ble bevisste på dette. De må ikke se på nynorsk som et «fjosmål». Om de ikke vil ha det som hovedmål selv, så bør de omtale nynorsk med respekt, og sette pris på at andre tar vare på den delen av vår kultur. Det vil være med å gi nynorsken høyere status, noe som igjen ville være bra for mange nynorsk-elever sin identitet.
Det blir spennende å se hvordan valget går for målforma på denne skolen. Vil bokmål-folka være like fraværende med stemmeurnene som de har vært i «valgkampen», så vil det nok fortsatt bygda vår være ei nynorsk-bygd.
Kilder : Jærbladet 28.august 2017 «Målfolket mobiliserer»
Brosjyren «folkeavstemming om skolemåltid på Orstad skule»