Blogg

De siste årene har det vært stort fokus for å gjøre læreryrket til en profesjon med høy status, for mange innebærer dette høy utdannelse og høy lønn. Men for meg går det å være en profesjonell lærer ut på å følge lærernes yrkesetikk. Alle yrker har en form for etikk som går ut på taushetsplikt og forhold mellom kollegaer og bedrift – jeg har selv jobbet i butikk i tre år, og vet hvilke etiske ting jeg må ta hensyn til. Som lærer har jeg erfart at yrkesetikken spiller en mye større rolle. Det å jobbe med mennesker krever mer profesjonalitet og grensen mellom gode relasjoner og «det å være for close» er tynn…

Lærerprofesjonens etiske plattform sier blant annet at man som lærer skal ivareta verdier som menneskeverd, menneskerettigheter, personvern, respekt og profesjonell integritet. Og jeg mener at om man jobber for fremme disse verdiene – samt å ha dem i bakhodet under planlegging og gjennomføring av undervisning – da fremstår man med en gang mye mer profesjonell i sitt yrke.

For å fremstå profesjonell i dette yrket mener jeg også at man må vise en atferd i møte med foreldre og andre utenfor skolen. Foreldre-hjem samarbeid er utrolig viktig og er for meg noe av det som viser vår profesjon utad. Foreldrene er en veldig viktig del av skolen – og at foreldre ser lærerenes profesjonelle side kan styrke skolen i sterk grad.

Å være profesjonell gir meg som lærer mye ansvar – og jeg mener at det etiske ansvaret i forhold til elevene mine, foreldre, kollegaer og andre jeg møter i yrket er det som kan avgjøre hvor profesjonell jeg er og utøver yrket jeg skal ut i.

Det å være `lederen´ i klasserommet er det første man erfarer når man kommer ut i skolen. Man er som oftest vant med å være eleven i dette scenarioet – men nå skal man plutselig være klasseromslederen. Det er utfordrende – men etterhvert ble det en naturlig ting, noe som gjorde meg enda mer sikker: Det er lærer jeg skal blir.

Som jeg tidligere har nevnt skal man som lærer være den trygge voksen personen, og det gjelder også i undervisningssituasjonen. For meg er god klasseledelse gode relasjoner mellom lærer og elev, samt det å klare å skape et god klassemiljø for sosal og faglig læring. Med andre ord kan man si at god klasseledelse er grunnsteinen i enhver klasseromssituasjon og undervisning. Men som lærer må man være observant på sin egen klasseledelse – fordi alle klasser er forskjellig, og man kan ikke alltid bruke de samme teknikkene for å få ro eller oppmerksomhet de ulike klassene man er innom i løpet av en uke.

I slike situasjoner har jeg sett at det å arbeide sammen med kollegaer kan være ekstremt nyttig. LK06(s.34) sier at:

Skolen skal legge til rette til rette for at lærerne kan lære av hverandre gjennom samarbeid om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæring.

Så man kan ikke lengre lukke døren på klasserommet og tro at man bedrive sitt virke alene. Å kunne dele erfaringer og kunne prate med andre om det som skjer inne i klasserommet, øker min egen bevissthet på det som foregår i undervisningen. Det vil ikke si at samarbeid alltid er like lett – men det å samarbeide i team gangner både meg og kollegaene mine – og det påvirker elevene i stor grad også.

Elevenes opplæring er er samfunnsanliggende, og for å sikre best mulig læring for alle bør opplæringen bygge på samarbeid. (Jensen & Roald, 2012, s 132).

Et av fagene jeg gleder meg mest til å undervise masse i er engelsk. Det er et ekstremt relevant fag (et dannelsesfag) samtidig som det er et teoritungt fag (et redskapsfag). For at elevene skal få best mulig læringsutbytte i dette faget må undervisningen bygges opp på en rekke av gode og varierte undervisningsøkter. Ut ifra mine erfaringer krever en god undervisningsøkt disse fire tingene: god planlegging, varierte undervisningsmetoder, rom for forandringer og impulsivitet i klasserommet. Planleggingen må skje i god tid i forveien – Da en undervisningsøkt står i sammenheng til tidligere og kommende økter. Men samtidig må man alltid huske at undervisning er ferskvare.

Når jeg planlegger jobber jeg alltid ut ifra disse tre ordene: Hva – Hvordan – Hvorfor
– Hva skal elevene lære – Mål for timen
– Hvordan skal elevene lære dette og hvilke metoder skal jeg bruke for at elevene skal lære
– Og hvorfor skal de lære dette og hvorfor vil jeg bruke de metodene jeg velger

Målet for timen er noe jeg på forhånd må ha klart for både meg selv og elevene. En fin rutine kan derfor være å avklare med elevene hva målet for timen er og hva de skal lære i følgende undervisningsøkt. Her føler jeg det er viktig at vi som lærere også har kompetansemålene for faget i bakhodet.

For å aktivisere og få med flest mulig av elevene bruker jeg alltid 3 læringsaktiviteter i mine timer: Muntlig samtale mellom meg og elevene, elevaktivitet hvor elevene jobber i grupper/par eller alene, gjennomgang av oppgaver/bruke metoder som 3,2,1 for å se hva elevene har lært. I engelsk planlegger jeg alltid inn en aktivitet hvor elevene er muntlige sammen – så om elevene kun skal jobbe med gramatikk legger  jeg inn en ekstra oppgave som gjør at elevene snakker sammen på engelsk.

Etter 13 års skolegang var det på tide å finne ut hva jeg ville gjøre videre. Jeg hadde lenge hatt læreryrket i bakhodet og da søknaden skulle fylles ut var det Grunnskolelærerutdanning 5.-10. som stod øverst. Det var mange tilfeldigheter som gjorde at jeg søkte meg inn på akkurat dette, og jeg var ikke sikker på om det var lærer jeg ville bli. Etter nesten tre år på lærerutdanningen er jeg sikker på at det er lærer jeg vil bli.

Jeg vil bli lærer fordi man ser at man betyr noe for elevene og de relasjonene man bygger kan fremme læring og kan være avgjørende for elevenes videre utvikling som mennesker (Udir). Alle elever er egne individer med ulike forutsetninger, noe som gir meg utfordringer og store gleder. Læreplanens generelle del viser til hvilke mennesker elevene skal bli når de er ferdige med 13 års skolegang, og det å bidra og se at elevene utvikler seg til meningsøkende og samarbeidende mennesker gir en fantastisk følelse. Mine visjoner for videre arbeid i skolen går først og fremst på dette. Elevene skal ikke kun lære fag, den sosiale og kulturelle kompetansen er vel så viktig.

Det faglige er jo viktig når man snakker om skole – og derfor mener jeg at det å gi elevene tilpasset opplæring og variere metodene slik at de føler mestring i de ulike fagene er noe jeg vil jobbe med så lenge jeg er i yrket. Alle elever lærer på ulike måter – og det å variere undervisning og tilbakemelding til hver enkel elev gir meg både utfordringer og er med på å utvikle min sosiale og kulturelle kompetanse.