I løpet av tiden med pandemi kom det en «eksplosjon» av teknologi som skulle gjøre undervisningen digital, planlegging enklere og skape rom for at flere kan samarbeide via digitale plattformer.

Mange digitale plattformer kan gjøre tilpasninger til enkelteleven enklere og være med på at lærer kan ta større del underveis i elevenes arbeidsprosesser, og eleven kan gjøre endringer i produktet sitt underveis.

Når det gjelder bruk av teknologi i min undervisning, så prøver jeg å være bevisst på hva jeg bruker og hvordan jeg bruker det. Noen av elevene jeg arbeider med har en tendens til å trykke seg gjennom, for å bli ferdig med oppgaven, uten å være kritisk til hva de arbeider med, da de tror jeg ikke oppdager det når «plutselig» det dukker spill på elevens skjerm.

Det er supert at mange lærebøker finnes digitalt, og at det er mulig å få opplest tekster for dem som trenger hjelp til det. Det er også bra at arbeidsoppgaver finnes digitalt. Dette sparer læren for en del rettearbeid. Likevel kan teknologi bli en tidstyv for læreren, fordi det tar tid å sette seg inn i, og orientere seg i den digitale jungelen samt bli trygg på hvordan de ulike programmene virker. Vi har tross alt et ansvar, ved at vi skal lære elevene å bruke programmet.

Det er ikke tvil om at det er en kunst å lære seg å lese på skjerm. Denne lesekompetansen må vi lære elevene. Likevel synes jeg det er viktig at vi også lærer elevene å lese bøker og å bruke bøker som oppslagsverk.

Etter å ha begynt på studiet «profesjonsfaglig digital kompetanse» ser jeg at jeg har en lang vei å gå når det gjelder å ta i bruk digitale verktøy i undervisningen. Det er mye som enda er uprøvd, med som jeg ønsker å gjøre meg erfaringer med.