Femavsnittstekster – det enkle er ofte det beste!

Hvordan norskfaget kan gjøre en betydning for demokrati og medborgerskap

Skal dagens elever bli aktive medborgere og delta i demokratiske prosesser er det viktig at de blir gode skrivere. I en kronikk 20. september 2017 i forskning.no, skriver Kjell Lars Berge som er professor i tekstvitenskap ved UiO og professor i skriveforskning ved Skrivesenteret, NTNU, at norske elever skriver dårlig. I et landsomfattende forskningsprosjekt om skriving i alle fag i grunnskolen ble det avdekket at flere lærere i andre fag enn norsk aldri hadde gitt skriveoppgaver der det skulle produseres lengre sammenhengende tekster. (Blikstad-Balas & Roe, 2020, s. 50) Når elever har skrevet fagtekster har det i stor grad vært innholdet som har stått i fokus mens det har vært lite vekt på form og formål. (Blikstad-Balas & Roe, 2020, s. 66) Derfor mener jeg at norskfaget og norsklærerne kan gå foran som gode eksempler for alle lærere og utvikle elevenes skriveferdigheter med utgangspunkt i femavsnittstekster. Denne metoden vil gjøre det lettere å få lærere til å arbeide med skriving i forskjellige fag og det vil gjøre elevene til bedre skrivere. Da vil de også ha bedre forutsetninger for å være aktive deltakere i demokratiske prosesser.

For det første kan en femavsnittstekst tilpasses forskjellige teksttyper i forskjellige fag. Innledningen skal inneholde en presentasjon og en problemstilling, mens man avslutter med en oppsummering og konklusjon i det femte avsnittet. Disse rammene ligger fast. I avsnitt to, tre og fire som hører til hoveddelen svarer elevene på problemstillingen i innledningen. Her kan lærerne tilpasse teksten til faget og formålet. Hvis elever skal ha en skriftlig presentasjon av en undersøkelse i naturfag kan de skrive om hypotese, teori og metode i det andre avsnittet, datamateriale i det tredje avsnittet og analysen av datamaterialet i det fjerde avsnittet. I norsk eller samfunnsfag kan det hende at elevene skal argumentere for eller mot «Svenskehandel». Elevene bruker avsnitt to, tre og fire til å argumentere: For det første, for det andre og til slutt. Slik kan denne tekstformen kort fortalt brukes i forskjellige fag og til ulike formål. På den måten kan norskfaget også bli en pådriver i å utvikle rike oppgaver på tvers av fag hvor elevene skal utvikle gode skriveferdigheter i den demokratiske dannelsesprosessen.

For det andre er det lettere å utvikle og snakke om skriving når lærere og elever har et felles rammeverk. Derfor mener jeg at dette er veien å gå for at det skal bli naturlig at vi lærere kan diskutere hvilken teksttype som passer best til hvilken funksjon. Når man har valgt en teksttype vil det bli naturlig å kunne lage en skriveramme og finne et utvalg gode setningsstartere. Hvis elevene opplever at vi lærere bruker et felles metaspråk for å beskrive eller forklare hva som er viktig å for å skrive en god tekst vil dette i mye større grad smitte over på dem. Dette er også viktig for å få elevene oppmerksomme om tekstens innhold og form. Den systematiske oppbyggingen av en femavsnittstekst gjør at selv en erfaren naturfaglærer vil begynne å bruke et metaspråk i forhold til skriving. Den har en like logisk oppbygging som periodesystemet og gjør at alle faglærere smelter sammen til skrivelærere! Hvis elevene kan få litt strukturert skrivetrening i andre fag blir det også større mulighet for norsklærerne til å løfte dem til nye høyder i forhold til skriveferdigheter.

Til slutt kan denne metoden hjelpe elevene til å lage en retorisk appell. Det betyr at vi også har et nyttig redskap hvor vi kan hjelpe og veilede elevene i forhold til å forberede et muntlig innlegg. I fagfornyelsen er det et mål i norsk etter 10. trinn at elevene skal kunne bruke språklige virkemidler og retoriske appellformer. I bladet Norsklæraren viser Line Ellingsen som er norsklektor og læremiddelforfatter hvordan man på en ypperlig måte kan kombinere retoriske grep med femavsnittsmetoden. Etter innledningen har man påstander med bare bruk av logos i avsnitt to. I avsnitt tre og fire bruker man etos og patos før man prøver å få til en avslutning med «litt snert». (Norsklæraren, 2016) Når et av målene for at elevene skal bli bedre skrivere er at de skal få større engasjementet og mulighet til å delta i demokratiske prosesser, så er vel ingen ting bedre enn at de samtidig kan utvikle de retoriske ferdighetene?

Femavsnittstekster har tydelige rammer for å undervise i skriving og gjør det lettere for elevene å lære hvordan man kan skrive en god tekst til forskjellige formål. Disse kunnskapene og ferdighetene kan de bruke som gode medborgere til å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig i demokratiske prosesser. Selv om skriving er en ferdighet som gjelder for alle fag er det viktig at norsklærerne går foran som gode eksempler. Ved å arbeide strukturert og målrettet med skriving i norskfaget kan det ta vekk frykten hos kolleger i andre fag til å begynne å arbeide med skriving. Kan vi la være å ta i bruk en femavsnittstekst som gir så mange muligheter? Husk: Det enkle er ofte det beste!

 

Kilder:

Berge, K.L. (2017, 20. september). Vi må styrkeskriveopplæringen i skolen [Kronikk]. Hentet fra: https://forskning.no/barn-og-ungdom-kronikk-skole-og-utdanning/kronikk-vi-ma-styrke-skriveopplaeringen-i-skolen/1162311

Blikstad-Balas, M og Roe, A. (2020), Hva foregår i NORSKTIMENE, Utfordringer og muligheter i norskfaget på ungdomstrinnet (1. utg.). Oslo: Universitetsforlaget

Elvebakken, L. E. (2016), Appel etter femavsnittsmetoden. Norsklæraren, 2016 (2), s. 38-45.

Skjelbred, Dagrun. (2017), Elevens tekst, Et utgangspunkt for skriveopplæring (4. utg.). Oslo: Cappelen Damm AS.

skrivesenteret.no: http://www.skrivesenteret.no/ressurser/hva-er-skriving-i-samfunnsfag/