For å gjøre dagens elever rustet til teknologi og miljøutfordringer i stadig endring, mener jeg at det er viktig at vi gir dem det jeg vil kalle en bærekraftig undervisning. Det er undervisning som gjenvinner kunnskaper om og fra fortiden, utvikler nye kunnskaper og ferdigheter i nåtiden som man trenger i dagens samfunn, og som de unge kan benytte til å omstille seg for endringer i framtiden.
Bærekraftig utvikling
Drivhusgasser, miljøstasjoner, iskanten, mikroplast, klimagasser, flyskam og ladestasjoner. Dette er ord og begreper som knapt eksisterte før 1987 da FNs Verdenskommisjon for miljø og utvikling la frem rapporten Vår felles framtid som ble ledet av vår egen Gro Harlem Brundtland. Dette er sannsynligvis første gang begrepet bærekraftig utvikling ble brukt i en offisiell sammenheng. «Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov» er FN sin definisjon av dette begrepet. (fn.no) I fagfornyelsen, som er en revisjon av læreplanen for grunnskolen og den videregående skolen, har bærekraftig utvikling nå kommet inn som et av tre tverrfaglige temaer. «Gjennom arbeid med temaet skal elevane utvikle kompetanse som gjer dei i stand til å ta ansvarlege val og handle etisk og miljøbevisst», står det i læreplanen. (Udir).
Å ta valg og handle i forhold til en bærekraftig utvikling gjelder alle elever enten de er på et høyt nivå på tiende trinn på ungdomsskolen eller elever i grunnskolen på voksenopplæringen med et annet morsmål enn norsk. Men i en artikkel på forskning.no går det tydelig frem at klimaengasjementet blant unge har stor sammenheng med foreldrenes holdninger og handlinger. (forskning.no) Hva med alle de unge som ikke har foreldre som engasjerer seg eller bryr seg noe særlig om en bærekraftig utvikling? Hva med flyktninger og innvandrere som er kommet til landet uten familie og har språkferdigheter på et lavt nivå? Alle har rett til å få kunnskaper om en bærekraftig utvikling og muligheten til å engasjere seg i dette. Da kan vi skjønne at norsklærerne har en stor utfordring
Drivhusgasser, drivhus+gasser, driv. hus. gas. ser, d-r-i-v-h-u-s-g-a-s-s-e-r
Det er viktig å ha i bakhodet at bærekraft utvikling er et tverrfaglig tema, noe som betyr at norskfaget ikke skal ha ansvaret for dette alene. Tvert imot. De forskjellige fagene skal gi kunnskaper om temaet ut ifra sine fagområder. Selv om naturfaglæreren skal ha en innfallsvinkel til bærekraftig utvikling fra et naturfaglig perspektiv, må elevene også arbeide med nye ord og begreper slik de ofte opplever i norskfaget. I forhold til de nye ordene og begrepene skal elevene ikke bare oppleve en semantisk utvikling. (Traavik, H. og Kolberg Jansson, B s. 20) I naturfag eller andre fag bør de også få muligheten til å få en fonologisk og morfologisk bevissthet og en ordbevissthet. (Traavik, H. og Kolberg Jansson, B s. 26) En minoritetsspråklig elev kan ha problemer med fonologien i enkelte ord hvis lydene avviker sterkt eller ikke finnes i morsmålet. Det kan også by på store utfordringer hvis det ikke er samsvar mellom fonem og grafem som i ordet energikilder. En svak leser kan trenge hjelp av stavelser for å kunne lese lange ord. Til slutt vil det være helt naturlig å se på ordlagingen og sammensetningen av et ord som drivhusgasser. Hva er et drivhus og hvilken sammenheng har dette ordet med gasser? Kort fortalt skal alle elever få muligheten til å lære å lese og forstå betydningen av viktige begreper i alle fag.
Elevene må også forstå begrepene i en kontekst. Drivhusgassene fører til issmelting. Er dette en riktig påstand? Hvis det ikke var for de viktigste drivhusgassene vanndamp og CO2 ville temperaturen på jorda vært mer enn 30 grader kaldere og ubeboelig for mennesker. (forskning.no) Derfor er ikke drivhusgasser ensbetydende negative! Men denne setningen kan ha vært skrevet i et innlegg som et varsko om menneskeskapte utslipp som fører til en økning av CO2 i atmosfæren. For å forstå betydningen av begrepet i en tekst er det også viktig at elevene får opplæring i å kombinere gode fagkunnskaper og kunnskaper om kritisk lesing og kildevurdering.
Den globale oppvarmingen er enorm – kanskje opplever vi en global oppvarming?
Norskfaget sin styrke i tverrfaglig arbeid er at det gir elevene kunnskaper om ulike tekstkonvensjoner som sjangertrekk, tekststruktur og språklige virkemidler. (Blikstad-Balas og Roe, s. 39) Tekstkunnskapen bidrar ikke bare til å forstå når de lytter og leser, den hjelper også elevene når de skal ytre seg muntlig eller skriftlig. Dette er viktig om elevene for eksempel ønsker å ta del i den offentlige debatten. Samtidig er det også viktig med mottakerbevissthet. Kanskje ønsker de å skrive en appell til ungdommene om å engasjere seg for en bærekraftig utvikling? Da vil de sikkert bruke noen setningsadverbialer som forsterker budskapet og skaper engasjement hos ungdommene. Hvis det er en elev som bruker det tverrfaglige temaet om bærekraftig utvikling som inspirasjon til å fremme et forslag til nytt prinsipprogram i Fremskrittspartiets Ungdom, vil det kanskje være mer naturlig å bruke dempere som kan moderere utsagnene. (Skjelbred, s. 129)
Tekstkunnskap, kunnskaper om ord, setninger og mottakerbevissthet er et viktig bidrag fra norskfaget i et tverrfaglig tema for å nå alle elevene. Denne måten å arbeide på i forhold til bærekraft mener jeg er et viktig ledd i å lære elevene å kombinere og bruke kunnskapene i en verden som er i stadig endring. Det vil uten tvil også engasjere elevene mye mer når de får bruke kunnskapene og ferdighetene i et arbeid som ikke bare hører til skolen, men som absolutt er en del av deres hverdag!
Kilder:
Blikstad-Balas, M og Roe, A. (2020), Hva foregår i NORSKTIMENE, Utfordringer og muligheter i norskfaget på ungdomstrinnet (1. utg.). Oslo: Universitetsforlaget
FN: https://www.fn.no/tema/fattigdom/baerekraftig-utvikling
forskning.no: https://forskning.no/barn-og-ungdom-klima-media/derfor-gjor-de-unge-klimaoppror/1338089 og https://forskning.no/klima-kronikk/kronikk-klimadiskusjonen—fakta-eller-feil/1185838
Skjelbred, Dagrun. (2017), Elevens tekst, Et utgangspunkt for skriveopplæring (4. utg.). Oslo: Cappelen Damm AS.
Traavik, H. og Kolberg Jansson, B. (2013), Norskboka 1; norsk for grunnskolelærarutdanning 1-7, Oslo: Universitetsforlaget