Monthly Archives: november 2020

Mappeoppgave 2: Oppgave 2: Nye lokaler for biblioteket ved Grønnskogen barne- og ungdomsskole

Så hyggelig å bli bedt om råd til det nye skolebiblioteket deres. Nye lokaler gir jo en fantastisk mulighet til å oppdatere organiseringen av bibliotekets samling. I tillegg til å vurdere nåværende tiltak, så kommer jeg med noen forslag til endringer som kan være aktuelle. Dessuten er det viktig å huske på implikasjonene for bibliotekkatalogen deres. Med andre ord; hvordan syns jeg dere bør organisere det nye skolebiblioteket deres?

Et skolebibliotek har flere brukergrupper; elevene, lærerne og ledelsen – samt bibliotekaren selv. At elevene er den største brukergruppen, samt at de også trenger mest hjelp, fører til at de bør være styrende for bibliotekets organisering. Målet bør være at den bidrar til å stimulere leselyst og leseglede. Dette bidrar til læring og har en sosioøkonomiske utjevnende effekt, og utvalget gir muligheter for tilpasset opplæring (Pihl, 2018, ss. 28, 30f; Sætre, 2008, s. 94f). La oss se på eksisterende tiltak.

Å grovsortere bøkene etter alder gjør det enkelt for brukergruppene å finne noe passende. Dette krever at man er nøye i katalogiseringen og legger inn nivå på bøkene. Ulempene med denne inndelingen er at lesekyndigheten blant elevene kan variere stort. For en ungdomsskoleelev å måtte plukke fra barneskolenivå kan skape stigma, og stimulerer hovedsakelig ikke leselysten. Likevel vil det være lite hensiktsmessig å blande bøker beregnet for begynnerlesere på 1. trinn, med bøker for 10. klassinger, da det vil være mye irrelevant å lete igjennom. Jeg vil derfor foreslå å dele inn bøkene i småskole, mellomtrinn og ungdomstrinn, men å sørge for variasjon i nivå innenfor delingen.

(c) Wikimedia Commons (https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Stirling,_Carnegie_Public_Library_-_Reference_Library_shelves.jpg#metadata)

Å stille opp bøkene alfabetisk etter forfatter er ikke uvanlig (Sætre, 2008, s. 108). Det gjør det lett å finne bøker av en spesifikk forfatter. På spissen kan det vel sies å være det eneste positive med denne oppstillingen i et skolebibliotek. De fleste elevene kjenner ikke til forfattere og vil måtte lete på måfå, som ikke er særlig motiverende. Jeg ville foreslå å organisere samlingen tematisk, noe som også har støtte i litteraturen (Hjellup, 2018, s. 141). Hva med å gjennomføre en interesseundersøkelse blant elevene, og ta utgangspunkt i dette for å lage kategorier? Dette krever at det legges inn hylleoppstilling i katalogen, men gode kategorier og emneord, vil kunne gi både en varig, men også fleksibel organisering av materialet.

Å blande faglitteratur og skjønnlitteratur har en viss støtte i litteraturen (Hjellup, 2018, s. 141). Internett utkonkurrer raskt trykket faglitteratur (Sætre, 2008, s. 78), og det kan derfor være hensiktsmessig å se på lesing av sakprosa mer for interessens skyld, enn det faglige. Ved sammenblanding kan man finne både skjønnlitteratur og faglitteratur om et emne man liker, noe som særlig kan tiltale de eldre gutter (Kverndokken, 2013, s. 63). Ulempene er dog at de yngre elevene kan ha problemer med å skille fakta fra fiksjon, og de eldste trinnene mister en mulighet til å øve seg i bibliotekbruk, noe de kan trenge videre i utdanningssystemet. Likevel, hva hjelper det å bruke utdaterte trykkede kilder, som ofte er tilfellet i skolebibliotekene? Jeg foreslår heller alderstilpassede egne kurs i forskjellen mellom skjønnlitteratur og sakprosa, og å finne kilder på nett, og å bruke sakprosabøkene som leseglede med en fortsatt sammenblanding. La klassifikasjonsnumrene stå under katalogiseringen, slik at du har mulighet til å skille ut faglitteraturen om det skulle vise seg å fungere dårlig.

Jeg kan forstå at en egen hylle for billedbøker er fristende i et bibliotek som også har de yngste leserne som brukere. Alle nybegynnere, og også de som ikke er glad i så mye tekst, vet akkurat hvor de skal gå. Likevel kan det virke litt «smør på flesk» å skille ut billedbøker på småskolen, men kanskje til gjengjeld mer hensiktsmessig på trinnene oppover? Det kan derimot oppleves stigmatiserende for en elev over billedbokstadiet å gå til denne hyllen. Selv om 15-20% opplever en form for vansker med lesingen, så er det reelt sett anslått at 3-6% har, eller kan utvikle, dysleksi (Kulbrandstad, 2003, s. 305). Man må passe seg for å ikke forsterke inntrykket av eleven som en «svak leser». Jeg foreslår en annen måte å merke billedbøkene. Hva med egne hyller for tegneserier/grafiske noveller og for eksempel et farget klistremerke på øvrige billedbøker? Det vil ikke virke like stigmatiserende som en egen hylle, men bøkene vil være lette å finne for dem som trenger det.

(c) Wikimedia commons: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Boy_with_Stack_of_Books.png

Vi har vel alle lest om hvor dårlig det står til med gutters lesing (Kulbrandstad, 2003, s. 218; Svingen, 2018; Hennig, 2019, ss. 90-03), så en egen «guttehylle» kan være det som skal til. Ulempen er jo de forsterkede kjønnsnormene dette bidrar til, og ikke minst kan det skape stigma, særlig om en gutt har lyst til å lese «jentebøker». Dessuten vil jo en «guttehylle» være bibliotekarens tolkning av hva som er «guttebøker» og det vil ikke alltid stemme eller dekke behovet (Kverndokken, 2013, s. 61). Dessuten så er det jo et poeng å utfordre litt også, og det vil egentlig ikke være noen grunn til å beholde dette kjønnsskillet dersom samlingen er godt kategorisert. Jeg ville heller ha sørget for guttevennlige kategorier i samlingen som ikke er like snevre som en egen «guttehylle». Dette kan for eksempel være politikk og samfunn- eller naturfaglige tema (Kulbrandstad, 2003, s. 218). På denne måten blir ikke kjønnsnormer like styrende.

Det finnes ingen fasit over hvordan et skolebibliotek bør organiseres, men hovedmålet må jo være brukervennlighet og at man stimulerer leselyst og leseglede hos brukerne – som jo for det meste er elevene. For at organiseringen skal bidra til dette, må det være lett for elevene å finne noe de har lyst til å lese. Særlig en kategorisering av samlingen basert på elevenes tilbakemeldinger anses som hensiktsmessig. Så kan man jo også trekke frem behagelige og fine leseplasser alltid er en suksess.

Leser for tiden: Fugletribunalet av Agnes Ravatn.

Referanser

Hennig, Å. (2019). Leselyst i klasserommet. Oslo: Gyldendal.

Hjellup, L. H. (2018). Skolebiblioteket: læring og leseglede i grunnskolen. (L. Hansen Hjellup, Red.) Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Kulbrandstad, L. I. (2003). Lesing i utvikling: Teoretiske og didaktiske perspektiver. Bergen: Fagbokforlaget.

Kverndokken, K. (2013). Bokas gripefaktor. I K. Kverndokken, Gutter og lesing (ss. 47-67). Bergen: Fagboksforlaget.

Pihl, J. (2018). Kapittel 1: Skolebiblioteket i framtidens skole. I L. H. Hjellup, Skolebiblioteket : læring og leseglede i grunnskolen (ss. 21-48). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Svingen, A. (2018). Kapittel 3: Gutta som slutta – om gutter og lesing. I L. H. Hjellup, Skolebiblioteket : læring og leseglede i grunnskolen (ss. 69-76). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Sætre, T. P. (2008). Kapittel 3: Hvordan velge ut og organisere innholdet i skolebiblioteket? I T. Hoel, E. T. Rafste, & T. P. Sætre, Opplevelse, oppdagelse, opplysning: Fagbok om skolebibliotek (ss. 78-119). Oslo: Biblioteksentralen.

 

Leave a Comment

Filed under Eksamen, Mappeeksamen, oppgave 2