Category Archives: Arbeidskrav

Skolebiblioteket vårt

Da jeg gikk på barneskolen elsket jeg å lese bøker på biblioteket. Jeg hadde vokst opp med bøker, og tok med meg en grunnleggende leseglede til skolen. Biblioteket på barneskolen fulgte opp denne interessen, og jeg hadde vel lest omtrent alle bøkene de kunne tilby da jeg gikk ut av 7. klasse. Jeg husker fremdeles spenningen da jentegjengen i 5.klasse fant frem og smugleste boken «Kropp og topp» om puberteten, og den gangen da jeg leste en bok om vetter som jeg syns var så skummel at jeg måtte sitte oppå kjøkkenbordet da jeg leste. Spennende leseopplevelser setter seg.

Foto: Morten Norseth. Brukt med tillatelse.

Så begynte jeg på ungdomsskolen og her kan jeg faktisk ikke huske biblioteket i det hele tatt. Ikke engang hvor det lå. Faglitteraturen forteller også at lesegleden er spesielt sårbar for overgangen mellom barneskole og ungdomsskole. På ungdomsskolen der jeg jobber har jeg nettopp tatt over biblioteket, og jeg er svært opptatt av å bidra til gode leseopplevelser blant en generasjon som lever gjennom 10 sekunders videoer på TikTok. På hvilke måter bidrar vårt bibliotek allerede i prosessen med å utvikle og opprettholde leseglede, og hvordan kan det bli enda bedre?

 

Foto: Morten Norseth. Brukt med tillatelse.

Biblioteket vårt har flere positive egenskaper innenfor rom, samling og funksjon som bidrar til å opprettholde og utvikle leseglede. Når det gjelder rom har vi faktisk et bibliotek, som frem til nylig ble styr av en bibliotekar i tilnærmet full stilling. Nå er stillingsprosenten nedskalert, men de ønsker i hvert fall å beholde noen med formell kompetanse i en gitt stilling, som jo også er et viktig poeng. I de tilfellene biblioteket er stengt er det satt ut en kasse slik at elevene enkelt kan levere inn lånte bøker de er ferdige med. Biblioteket er lyst og luftig med store vinduer. Det er ikke alle skoler som er like heldige når det kommer til prioriteringen av et bibliotek, eller formell kompetanse hos den ansvarlige. Dessuten er det sentralt plassert rett ved hovedinngangen til skolen, som også er foajeen til administrasjonen og kantina. Sett bort fra disse korona-tider er denne sentrale plasseringen ikke annet enn ideell. Plasseringen innebærer enkel tilgang for alle som vil låne bøker. I tillegg er også biblioteket synlig, ikke bare for ledelsen som jo delegerer pengene, men også elevene som blir minnet på at vi er her – hver gang de har et friminutt. Ikke nok med det, men også lærerne har godt av den sentrale plasseringen. De kan gjennom egne utlån modellere leseengasjement og også i større grad inkludere litteraturen i skoledagen. Det har blitt gjort forsøk på litteraturformidling av samlingen gjennom en egen seksjon som heter «Sist lest av andre elever». Det blir dessuten sjelden krevet inn gebyrer, dersom elevene skulle være så uheldige å miste en bok. Noen kan miste lesegleden, eller i alle fall biblioteksgleden, av å få en høy bot i posten til foreldrene. Biblioteket har også funksjon som et rom der man kan få til andre aktiviteter, for eksempel har det vært arrangert sjakkturnering og det blir flittig brukt til å engasjere elever som av en eller annen grunn ikke deltar i den ordinære undervisningen. Da vil elevene omgås bøkene, og gjennom fristende utstillinger tar de kanskje med seg en bok på vei ut igjen. Vårt nåværende bibliotek har altså et veldig godt utgangspunkt for å bli et vellykket skolebibliotek som kan være til hjelp og støtte i undervisningen, men også som en nøkkel inn til lesing, leseglede og spennende møter med verden utenfor.

På tross av mange gode egenskaper ved bibliotekets rom, samling og funksjon, er det noen områder der jeg ser muligheter for utvikling. Først og fremst er rommet innredet uten særlig plass til å oppholde seg der inne. Det er få og ubehagelige stoler. Det finnes ikke arbeidsbord, og heller ikke arbeids-PC’er. Dessuten er bibliotekaren nå kun tildelt 30% stilling, slik at det er svært begrenset åpningstid for elevene. Systemene er relativt gamle, slik at det ikke er mulighet for elevene å låne ut bøker i den elektroniske databasen, kun gjennom å skrive seg opp på et ark, som senere blir registrert av bibliotekaren. Her er det rom for glipp – særlig når en hel klasse skal låne bøker samtidig. I og med at man ikke kan forvente at lærerne har like god kontroll på samlingen, vil mange elever synes det er vanskelig å finne noe å lese. De elevene som ikke er spesielt leseglade fra før av er nok de som merker mangelen på veiledning tydeligst. Å

Foto: Morten Norseth. Brukt med tillatelse.

finne bøker som interesserer er enda vanskeligere i det nåværende oppsettet, som er et tradisjonelt system der bøkene er sortert etter forfatterens etternavn, i stedet for eksempel tematisk. Når det er sagt så er utvalget også svært begrenset. Dette kan også være noe av grunnen til at elevene på ingen måte «bader i bøker», de befinner seg stort sett på biblioteket. Innkjøp av nye bøker har ikke blitt prioritert i stor grad de senere år, og i og med at bøker er «ferskvare» kan det fort oppleves utdatert for leseglade elever. Det mangler også et godt samarbeid med folkebiblioteket i kommunen, som er en økonomisk løsning for å spe på en mager samling. På tross av en noenlunde utdatert samling, har vi jo en del bøker som er gode, og som svært mange av elevene sannsynligvis ikke har lest. Likevel har det ikke vært noe system for formidling av litteratur utenfor biblioteket. Bare de som oppsøker biblioteket på egen hånd, pluss de lærerne som synes litteratur er viktig er selvskrevne gjester. Biblioteket har heller ikke vært en del av skolens lokale årsplaner, og leseprosjekter er i regi av lærerne og ildsjeler for litteraturen. Når det gjelder bibliotekets funksjon er det noen aktiviteter som fremmer bruk av biblioteket, men her er det mye å hente. Særlig det å inkludere biblioteket som del av undervisningen vil kunne knytte elevene mer til rommet, og da spesielt de elevene som kanskje ikke ville gått inn selv uten videre.

 

Det er altså mange tiltak som kan utvikle biblioteket vårt i en positiv retning., spørsmålet blir bare hvordan man skal prioritere den magre økonomiske rammen man opererer under. Å endre rom og funksjon er ikke i seg selv det avgjørende for biblioteksbruken, det er samlingen. Skoleeierne fryktet vel kanskje at det skulle gå med bokhandlene og bibliotekene slik det gikk med Platekompaniet. Det er derimot ikke tilfellet. Faktisk så økte utlån i bibliotekene fra 2018 til 2019 med 1.2% (https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/statistikker/ffbibl/aar). Musikken har fått Spotify, og bøkene har fått Storytell, men det går altså ikke samme veien som med musikk. Dette kan ha noe med å gjøre at lesing på skjerm fremdeles sitter langt inne hos den voksne generasjonen, på tross av Kindle. Vi ser derimot et uttrykk for den økte digitaliseringen også i bibliotekene der utlånstallene for fysiske bøker har en beskjeden nedgang på 0.2% fra 2018 til 2019, mens utlån av elektroniske bøker har økt med hele 16.5% (https://www.ssb.no/statbank/table/10870). På en side kan man se den varige interessen for bibliotekene som et uttrykk for den delingsøkonomien vi ser ellers i samfunnet – for eksempel biler, sparkesykler og nabotjenester. Dessuten gir elektroniske bøker enkel tilgang der lånerne eventuelt måtte befinne seg. Men kanskje har noe av interessen også noe å gjøre med at vi lever i et samfunn hvor krav til kildekritikk bare blir større og større. I bibliotekene er noe av denne jobben gjort for deg gjennom utvalget. Dessuten finnes det kompetent hjelp dersom du skulle trenge det. Utgangspunktet for utlånstallene er hovedsakelig to ting; et behov for faglitteratur og glede i skjønnlitterære bøker. I statistikken ovenfor er det ikke skilt mellom disse to kategoriene, men dette vil være et svært naturlig skille i et skolebibliotek. Her møter vi derimot en annen utfordring – de økonomiske rammene man opererer etter tillater stort sett ikke innkjøp av faglitteratur som kan konkurrere med den oppdaterte digitale samlingen man finner på nett eller i øvrige folke- og universitetsbiblioteker. Spørsmålet blir dermed om skolebiblioteket vårt på den videre vei først og fremst skal konsentrere seg om å lage samlinger av digitale kilder som er kritisk vurdert for både elever og lærere, og fysisk sett konsentrere seg om den skjønnlitterære, og biografiske/tematiske, verden?

Biblioteket vårt har et godt utgangspunkt for å lykkes, og ved å utvikle rom, samling og funksjon innenfor rammene som blir gitt, ligger alt til rette for at elevene skal få fortsette å dyrke sin leseglede. Enten den eksisterer når de kommer, eller må dyrkes frem.

 

Leser for tiden: Odd er et egg av Lisa Aisato, og Villheks: Eldprøva av Lene Kaaberbøl.

3 Comments

Filed under Arbeidskrav