Pedagogisk potensiale i romanen Hør her’a!

Kilde:https://www.cappelendamm.no/_hor-hera-gulraiz-sharif-9788202648121

Romanen Hør her’a! skrevet av Gulraiz Sharif tok Norge med storm ved utgivelsen i 2020. Den vant Debutantprisen for barne- og ungdomslitteratur Kulturdepartementet, og ble nominert til en rekke andre priser som Brageprisen, Bokhandlerprisen, Uprisen og Bokbloggerprisen. I de siste årene har vi sett flere norske bøker som tar for seg minoritetsmiljøene i Norge, for eksempel Alle utlendinger har lukka gardiner av Maria Navarro Skaranger fra 2015, og Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar fra 2017. Hør her’a! føyer seg inn i rekken som en glimrende og underholdene bilungsroman fra det minoritetsspråklige miljøet. Alle læreres drøm er å skape lesehester, og denne boken har stort potensiale for bruk i skolen.

Hør her’a! handler om den 15-årige norsk-pakistanske gutten Mahmoud. Han har sommerferie fra skolen, og bruker tiden sin på å rusle rundt i nærområdet sitt, og henge med kompisen Arif. Mahmoud har et rikt indre liv, og tenker mye. Et stykke inn i sommerferien sin får han besøk av sin onkel Ji fra Pakistan, og det kulturelle sjokket er stort. Dessuten sliter tiåringen Ali, lillebroren til Mahmoud, med en stor hemmelighet, som han ikke vet hvordan han skal fortelle til foreldrene. Mahmoud blir involvert i hemmeligheten og må hjelpe Ali å finne det rette tidspunktet for å dele.

Hva skal så til for at en bok skal fenge elevene? Allmennlærer og spesialpedagog Kari Kolbjørnsen Bjerke uttaler til Gyldendal at det er to hovedfunn i forskningen; boken må ha riktig nivå og den må motivere og engasjere (https://www.gyldendal.no/artikler/slik-skaper-du-lesehester-i-klasserommet/).

Hør her’a!  er en bok skrevet for ungdom, så det er et godt utgangspunkt for at teksten skal ha rett nivå. Språklig sett er boken interessant fordi den bruker et hverdagslig språk, men en sterk påvirkning fra hovedpersonens multikulturelle bakgrunn. Det kan være greit å tenke over at boken kan være utfordrende for elever som ikke er kjent med denne type muntlig språk. På tross av dette er historien fri for vanskelige begreper, og handlingen er såpass dagligdags for de fleste ungdommer, at dette vil gi dem støtte til å forstå språket. Ikke minst kan boken bidra til at elever som strever med norsk grammatikk, kan få et møte med uperfekt norsk som har likevel har lykkes i stor grad. Når man sitter å pugger særskrivingsregler og bøying av verb kan det være godt å få se at det finnes veier videre selv om man innimellom setter verbet foran substantivet. Nivået totalt sett på boken er slik at den i min erfaring, burde være overkommelig for ungdommer flest.

Hva kan så motivere og engasjere elevene? Både gjenkjennelse og et møte med noe nytt kan stå for dette. Protagonisten sin multikulturelle bakgrunn er et godt utgangspunkt. Homogene majoritetsklasser vil få et nytt innblikk i en kultur de ikke har så god kjennskap til. Homogene minoritetsklasser med lignende bakgrunn, kan derimot få et kjærkomment møte med litteratur som representerer dem. Det er ikke nødvendigvis ofte de får slike litterære opplevelser, og dette er noe å være oppmerksom på. I min rolle som skolebibliotekar ser jeg også at bøkene der tematikken er en annen enn majoritetskulturen er spesielt populær hos ungdommer som leter etter noen å identifisere seg med. I heterogene klasserom kan boken være godt egnet til litterære samtaler og diskusjoner der man får frem forskjellige perspektiver. Graden av humor vil også fenge mange elever, og kan engasjere i seg selv. Det samme gjelder handlingen, som jeg vil hevde er gjenkjennbar for de fleste. Hvem har ikke drevet litt dank gatelangs i sin ungdom? Dessuten er Ali sin store hemmelighet en pådriver i historien, som trekker den fremover. Det særlig interessante her er at hovedpersonen egentlig er en tilskuer til lillebroren og onkelen sine opplevelser og overraskelser. Denne følelsen av å ikke nødvendigvis være i sentrum for alt som skjer i livet, er nok også gjenkjennbart for de fleste. Det er med andre ord mange sider ved boken som kan både motivere og engasjere elevene.

Boken kan etter min oppfatning altså brukes i klasserommet som en morsom bok, eller som en bevisst pedagogisk handling der man ser på språk og grammatikk. Dessuten kan man bruke boken for enten å gi elevene muligheter for identifikasjon eller utforsking av et multikulturelt miljø.

Leser for tiden: Galderstjerna av Asbjørn Rydland