For skolen vår er det viktig at biblioteket er lett tilgjengelig for alle. At alle som kommer dit finner det de leter etter og kanskje noe spennende de ikke lette etter også. Nøkkelen dit er en organisering av bøkene som er like logisk for en 1. klassing som en erfaren lærer.
Oppgave 3.
Fatboyene innbyr til lesekos. (Foto: Janne S. Karlsbakk)
Utforming av biblioteket
Første møtet
Derfor er det naturlig for meg at det første du møter i vårt bibliotek er tilbudene for de yngste elevene. Ved glassvinduene som vender mot amfiet møter du fire store bokkasser med bildebøker. Sjangerbasert, slik Hjellup (2018) anbefaler det, for at elevene raskt kan finne sine favoritter. Ole Brumm i en kasse, prinsessebøker i en annen. Slik kan de lete seg frem i kasse etter kasse, sjanger etter sjanger.
Fra kassene kan elevene kaste blikket til venstre i biblioteket hvor de lekre puffene, gyngestolene og Fatboyene står. Dette er vår lese,- formidlings,- og samtalekrok. En møblering som vi ønsker skal inspirere til ny litteratur, mer leselyst og hjelpe oss med formidlingen. Naturlig nok har vi også plassert skranken ved lesekroken, hvor alle lån og innleveringer skjer.
Lesekampanjer
I lesekroken er det vanligvis mest aktivitet og derfor er også den nyeste litteraturen for barne- og mellomtrinnene utstilt her.
Stor stas å få besøk av Jørn Lier Horst på vårt skolebibliotek. (Foto: Janne S. Karlsbakk)
Med jevne mellomrom har vi ulike utstillinger for å løfte frem kjente forfattere og sjangere. I februar hadde vi for eksempel Anne-Cath. Vestly, i påsken er det krimtid og til jul blir det julebøker. Da Jørn Lier Horst var innom i høst så dere utstillingen med bøkene hans på den veggen. Resultatet fra besøket og utstillingen var at enda flere oppdaget bøkene hans.
Skattekammeret
Nå som den myke inngangen er unnagjort er det tid for å dykke dypere inni biblioteket vårt. Selve skattekammeret av bøker for de yngste finner du midt i biblioteket i de blå reolene merket. A, B, C og D.
På hver reol finner du hyllenummer fra 1 til 18. Dette er rammen for hvordan biblioteket vårt er organisert. Bøkene er sortert etter serier, med merkelapper for hvilken serie på hyllekanten under.
I reol A står serier som Detektivbyrå nr. 2, Hermann Hule og andre populære serier. I Reol B er en nyopprettet «Fantasy» og «fotball»- hylle. Dette er jo noe som appellerer spesielt til guttene ifølge Kverndokken (2013). Tegneserier har også fått egen plass. På denne reolen står det også fakta for de yngre barna og egen hylle for humor.
Reol C huser vår samling av samisk litteratur, samt alle våre bøkene skrevet på nynorsk. Det fine med C-reolen er «sittehula» hvor elevene kan sette seg med boka si å lese. Den siste reolen på gulvet, reol D, har engelsk skjønnlitteratur. Her planlegger jeg i tillegg å sette all faglitteratur for de ansatte på skolen, som pr. dags dato står på lageret.
(Foto: Janne S. Karlsbakk)
De røde hyllene
Har du med elever fra mellomtrinnet er det bare å lede dem videre mot de røde hyllene ved langveggen merket E – M. Her er størstedelen av boksamlingen organisert alfabetisk.
Reolene H, I og J står etter tema, som hestebøker og skrekk og gru. Reol K er faktabøker for mellom- og ungdomstrinnet og helt til høyre, i reol L og M, er ungdomsbøkene. De står også alfabetisk etter forfatterens etternavn.
Ny lærdom – ny struktur? Da har jeg fått plassert det meste av bøkene i vårt store-lille bibliotek, men så er det noen «slengere». Hvor skal jeg sette dem? Eller, hvorfor står de der de står? Måten biblioteket vårt er organisert fungerer ganske bra, men kan det bli enda bedre?
Kunnskapen jeg har tilegnet meg de første månedene på bibliotekstudiet viser at systemet har forbedringspotensial.
Målgruppas behov
Jeg leker med min nye innsikt, den som er tilegnet spesielt etter å ha lest kapittel 7 i boka «Skolebiblioteket». Der stilles spørsmålet: «Hvorfor ikke organisere skolebiblioteket etter målgruppas behov?». (Hjellup, 2018, s. 141)
Mange gutter spør etter bøker om fotball, biler og snøskutere. Arne Svingens undersøkelser av gutters lesning viser at anbefalinger av bøker må være rettet mot guttenes største interesser og personlighet. (Svingen, 2018). Hvorfor ikke bare samle dem i ei hylle? Nå ser jeg at det er rotete. Både i katalogen og fysisk i biblioteket.
Jeg har en miks mellom alfabetisk oppstilling, tematisk og etter sjanger. Det vil si, jeg vet hvor jeg finner alle bøkene, men det dukker stadig opp tvil når jeg registrerer og plasserer nye bøker. Magefølelsen min er ikke lenger så god som den var. Når jeg følger dagens system i biblioteket, kan det av og til føles som jeg setter noen bøker i hyllene på måfå.
En kan jo vurdere for og imot det å blande skjønn- og faglitteratur i hyllene. For hvordan skal elevene kunne skille dette? For å gjøre elevene bevisst på forskjellen på disse to litteraturtypene, tenker jeg rett og slett at jeg og mine kolleger som er tilstede må veilede elevene og fortelle/lære dem dette.
Skyggebjerg, A.K, (2012) ønsker å få fagbøkene frem. Hun understreker viktigheten av disse bøkenes innholdsmessige relevans. De bør ikke plasseres innerst, bakerst, men opp og frem. Da vil det også bli lettere for guttene å finne bøkene om fotball, biler og skuter.
Vi har fått masse spennende nyheter til ungdom i høst. (Foto: Janne S. Karlsbakk)
Jakten på gjenfinnbarhet
Løsninga mi er å bygge opp en mer brukervennlig organisering. Ikke bare i mitt hode, men også inni hodene til elevene og kollegene. Fantasy-bøkene er nå samla. Mange har spurt meg hva vi har innen denne sjangeren. Nå slipper de å lete seg frem mellom reolene.
For meg var det en stor åpenbaring på dette studiet å få en bedre forståelse av hvor viktig det er å tenke gjennom hva som ligger bak hver bok og hver plassering.
Alfabetisering er fint, tema- og sjangerbasert er fint, aldersbestemt er fint, oppdeling etter skjønn er fint. Men det aller fineste er å finne et system for hele biblioteket og at det er formidlet ut til alle brukerne.
Nå skal jeg bruke den oversikten jeg har i biblioteket til å lage et enda mer brukervennlig system for alle. Da vil gjenfinnbarhet være nøkkelordet. Så kan jeg invitere rektor på visning i vårt nye system, hvor bøkene har funnet sin rettmessige plass i en tema- og sjangerbasert orden.
Litteraturliste:
Hjellup, Line H. (red.) (2018) Skolebiblioteket. Læring og leseglede i grunnskolen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk
Kverndokken, K (2013) Bokas gripefaktor fra Gutter og Lesing, Fagbokforlaget.
Skyggebjerg, A.K, (2012)
Svingen, A. (2018). Gutta som slutta: om gutter og lesing. I L. H. Hjellup (red.), skolebiblioteket: læring og leseglede i grunnskolen (1. utg. s. 69-76)