Category Archives: bloggen

Leksjon 2, oppgave A.

Jeg slår et slag for gutter og lesing, og denne boka kan jeg virkelig anbefale dere gutter. Men også dere jenter. Og ungdommer. Til deg som liker å sloss. Til deg som ikke kan skjønne at andre liker å sloss. Til deg som lurer på hva som får noen til å sloss. Til deg som tenker på hevn. Til deg som tenker at rettferdigheten skal vinne. Og til deg som ønsker å lese ei litt annerledes bok som tar opp alvorlige problemer i unge menneskers liv, som vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep.

Da jeg så boka første gang, slo tittelen i mot meg. Den gjorde inntrykk og gjorde meg interessert. For om du kun skylder noen juling, da er du på kant med vedkommende, tenker jeg.

Hovedpersonen i boka er Hermann. Han er 17 år og bor i ei leilighet på østkanten i Oslo sammen med lillesøstera Linn og mora. Hermann har et sinnemestringsproblem, mest utenfor hjemmet sitt. Han henger en del sammen med kompisen sin, Tarek. I helgene hender det de vandrer sammen i sentrum, og de havner ofte i trøbbel. De kan slå ned mennesker de møter på gata. Riktignok ikke alle.

«Jeg slår ikke gamle folk, jenter, barn, hunder, handicappede, kortvokste eller feiginger som aldri slår tilbake. Jeg sparker heller ikke folk i hodet eller som allerede ligger nede» (s. 6).

Mora til Hermann er fortvilet over at han sloss. Hun legger merke til de såre knokene hans når han kommer hjem. Når han har slått ned sønnen til venninna hennes, får han tydelig beskjed av mora:

«Du skal dra hjem til han å si unnskyld. Jeg ser opp på henne. Av alle ting mamma har bedt meg om, tror jeg dette er det verste. Ikke en eneste gang har jeg sagt unnskyld til noen etter bråk på byen. Til og med Tarik har måttet gjøre det, da han havnet i noe konfliktrådsgreier og møtte en han hadde sparket i ansiktet. Jeg har egentlig aldri følt behov for å si det magiske ordet. Unnskyld. Som om det forandrer noe. (s. 31)

Når Hermann møter Silje, som presenterer ei liste for han, tar livet hans en ny retning. Hun har sine utfordringer, sin bagasje, og oppsøker trolig Hermann basert på hans rykte som en «badass». Silje er annerledes enn andre jenter han kjenner. Hermann vet aldri hvor samtalene med Silje ender. Hun er spennende og han liker å være med henne.

«…samtalene med Silje er som å kjøre berg-og-dalbane baklengs.» (s. 67)

Jeg-fortelleren i boka, Hermann, beskriver sin hverdag med slåssing som noe bagatellmessig. Det er bare noe som skjer. Og den det skjer med har fortjent det, på grunn av sine handlinger.

«Skal jeg være helt ærlig, så finnes det ikke noe mer rensende enn å kjenne knyttneven treffe hode til en idiot. Ikke fordi jeg liker å skade andre. Heller ikke fordi jeg elsker å slåss. Men noen må ta igjen. Og jeg tar igjen med to knallharde never. Noen ganger et balltre. Jeg har fottøy med harde skotupper. Pannebrasken min er som en kanonkule.» (s. 5)

Gjennom denne boka gir forfatter Arne Svingen deg som leser et innblikk i unge voldsmenns tanker og følelser, på både godt og vondt. Svingen klarer på en merkelig måte å få meg til å ha sympati med den voldelige Hermann, ved å spille på hans ensomhet, hans oppvekstsvilkår, hendelser tidligere i livet med faren, kjærligheten og dramaet rundt han.

Til deg som låner boka; håper du vil ta en liten bokprat med meg etterpå. Jeg er så spent på å høre hva du synes om den!

For skolen vår er det viktig at biblioteket er lett tilgjengelig for alle. At alle som kommer dit finner det de leter etter og kanskje noe spennende de ikke lette etter også. Nøkkelen dit er en organisering av bøkene som er like logisk for en 1. klassing som en erfaren lærer.

Oppgave 3.

Utforming av biblioteket
Første møtet

Derfor er det naturlig for meg at det første du møter i vårt bibliotek er tilbudene for de yngste elevene. Ved glassvinduene som vender mot amfiet møter du fire store bokkasser med bildebøker. Sjangerbasert, slik Hjellup (2018) anbefaler det, for at elevene raskt kan finne sine favoritter. Ole Brumm i en kasse, prinsessebøker i en annen. Slik kan de lete seg frem i kasse etter kasse, sjanger etter sjanger.

Fra kassene kan elevene kaste blikket til venstre i biblioteket hvor de lekre puffene, gyngestolene og Fatboyene står. Dette er vår lese,- formidlings,- og samtalekrok. En møblering som vi ønsker skal inspirere til ny litteratur, mer leselyst og hjelpe oss med formidlingen. Naturlig nok har vi også plassert skranken ved lesekroken, hvor alle lån og innleveringer skjer.

Lesekampanjer

I lesekroken er det vanligvis mest aktivitet og derfor er også den nyeste litteraturen for barne- og mellomtrinnene utstilt her.

Med jevne mellomrom har vi ulike utstillinger for å løfte frem kjente forfattere og sjangere. I februar hadde vi for eksempel Anne-Cath. Vestly, i påsken er det krimtid og til jul blir det julebøker. Da Jørn Lier Horst var innom i høst så dere utstillingen med bøkene hans på den veggen. Resultatet fra besøket og utstillingen var at enda flere oppdaget bøkene hans.

 Skattekammeret

Nå som den myke inngangen er unnagjort er det tid for å dykke dypere inni biblioteket vårt. Selve skattekammeret av bøker for de yngste finner du midt i biblioteket i de blå reolene merket. A, B, C og D.

På hver reol finner du hyllenummer fra 1 til 18. Dette er rammen for hvordan biblioteket vårt er organisert. Bøkene er sortert etter serier, med merkelapper for hvilken serie på hyllekanten under.

I reol A står serier som Detektivbyrå nr. 2, Hermann Hule og andre populære serier. I Reol B er en nyopprettet «Fantasy» og «fotball»- hylle. Dette er jo noe som appellerer spesielt til guttene ifølge Kverndokken (2013). Tegneserier har også fått egen plass. På denne reolen står det også fakta for de yngre barna og egen hylle for humor.

Reol C huser vår samling av samisk litteratur, samt alle våre bøkene skrevet på nynorsk. Det fine med C-reolen er «sittehula» hvor elevene kan sette seg med boka si å lese. Den siste reolen på gulvet, reol D, har engelsk skjønnlitteratur. Her planlegger jeg i tillegg å sette all faglitteratur for de ansatte på skolen, som pr. dags dato står på lageret.

De røde hyllene

Har du med elever fra mellomtrinnet er det bare å lede dem videre mot de røde hyllene ved langveggen merket E – M. Her er størstedelen av boksamlingen organisert alfabetisk.

Reolene H, I og J står etter tema, som hestebøker og skrekk og gru. Reol K er faktabøker for mellom- og ungdomstrinnet og helt til høyre, i reol L og M, er ungdomsbøkene. De står også alfabetisk etter forfatterens etternavn.

Ny lærdom – ny struktur? Da har jeg fått plassert det meste av bøkene i vårt store-lille bibliotek, men så er det noen «slengere». Hvor skal jeg sette dem? Eller, hvorfor står de der de står? Måten biblioteket vårt er organisert fungerer ganske bra, men kan det bli enda bedre?

Kunnskapen jeg har tilegnet meg de første månedene på bibliotekstudiet viser at systemet har forbedringspotensial.

Målgruppas behov

Jeg leker med min nye innsikt, den som er tilegnet spesielt etter å ha lest kapittel 7 i boka «Skolebiblioteket». Der stilles spørsmålet: «Hvorfor ikke organisere skolebiblioteket etter målgruppas behov?». (Hjellup, 2018, s. 141)

Mange gutter spør etter bøker om fotball, biler og snøskutere. Arne Svingens undersøkelser av gutters lesning viser at anbefalinger av bøker må være rettet mot guttenes største interesser og personlighet. (Svingen, 2018). Hvorfor ikke bare samle dem i ei hylle? Nå ser jeg at det er rotete. Både i katalogen og fysisk i biblioteket.

Jeg har en miks mellom alfabetisk oppstilling, tematisk og etter sjanger. Det vil si, jeg vet hvor jeg finner alle bøkene, men det dukker stadig opp tvil når jeg registrerer og plasserer nye bøker. Magefølelsen min er ikke lenger så god som den var. Når jeg følger dagens system i biblioteket, kan det av og til føles som jeg setter noen bøker i hyllene på måfå.

En kan jo vurdere for og imot det å blande skjønn- og faglitteratur i hyllene. For hvordan skal elevene kunne skille dette? For å gjøre elevene bevisst på forskjellen på disse to litteraturtypene, tenker jeg rett og slett at jeg og mine kolleger som er tilstede må veilede elevene og fortelle/lære dem dette.

Skyggebjerg, A.K, (2012) ønsker å få fagbøkene frem. Hun understreker viktigheten av disse bøkenes innholdsmessige relevans. De bør ikke plasseres innerst, bakerst, men opp og frem. Da vil det også bli lettere for guttene å finne bøkene om fotball, biler og skuter.

Jakten på gjenfinnbarhet

Løsninga mi er å bygge opp en mer brukervennlig organisering. Ikke bare i mitt hode, men også inni hodene til elevene og kollegene. Fantasy-bøkene er nå samla. Mange har spurt meg hva vi har innen denne sjangeren. Nå slipper de å lete seg frem mellom reolene.

For meg var det en stor åpenbaring på dette studiet å få en bedre forståelse av hvor viktig det er å tenke gjennom hva som ligger bak hver bok og hver plassering.

Alfabetisering er fint, tema- og sjangerbasert er fint, aldersbestemt er fint, oppdeling etter skjønn er fint. Men det aller fineste er å finne et system for hele biblioteket og at det er formidlet ut til alle brukerne.

Nå skal jeg bruke den oversikten jeg har i biblioteket til å lage et enda mer brukervennlig system for alle. Da vil gjenfinnbarhet være nøkkelordet. Så kan jeg invitere rektor på visning i vårt nye system, hvor bøkene har funnet sin rettmessige plass i en tema- og sjangerbasert orden.

 

Litteraturliste:

Hjellup, Line H. (red.) (2018) Skolebiblioteket. Læring og leseglede i grunnskolen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Kverndokken, K (2013) Bokas gripefaktor fra Gutter og Lesing, Fagbokforlaget.

Skyggebjerg, A.K, (2012)

Svingen, A. (2018). Gutta som slutta: om gutter og lesing. I L. H. Hjellup (red.), skolebiblioteket: læring og leseglede i grunnskolen (1. utg. s. 69-76)

Det er høst, oppstart på nytt skoleår. To bygdeskoler er slått sammen til en stor, flott skole. I tillegg til min halve stilling som lærer på småtrinnet, har jeg fått 50% stilling som skolebibliotekar på den flunkende nye 1-10 skolen. Nyopprettet stilling. Her satses det på skolebibliotek og lesing! Sentralt i skolen ligger biblioteket. Hjertet av skolen, det sentrale midtpunktet.

Litt utpå senhøsten 2019 blir jeg spurt om jeg kan komme inn til 9. trinn. De skal arbeide med nynorsk, læreren ønsker at elevene skal lese bøker på denne målformen. Selvsagt kan jeg komme inn til dem.

Jeg sjekker samlinga i skolebiblioteket. Har funnet frem de aktuelle bøkene. Teller opp, 16 bøker. Nøye telt og veid, alle gode nok for 9. trinn. Tror jeg. For jeg har ingen erfaring fra ungdomsskolen. Bortsett fra når jeg selv gikk på ungdomsskolen. Det begynner riktignok å bli noen år siden. Eller tiår.

På min forrige skole hadde vi 1.- 7. trinn. Føler jeg har god oversikt over disse bøkene. Men ungdomslitteraturen, nei her er jeg på gyngende grunn. Leser bakpå bøkene. Skumleser et par sider inni noen av dem.

Tropper opp til norsktimen på 9. trinn. 14 forventningsfulle 13-14 åringer. Forventningsfulle er kanskje å ta hardt i. Entusiasmen bruser ikke akkurat over i de kule tenåringsblikkene. Halvparten kjenner jeg fra min forrige arbeidsplass. Begynner ustø å legge utover bøkene jeg har med meg. To av bøkene har jeg lest, kost meg med som sommerlektyre. Veldig greit å fortelle fra bøker jeg har lest, enda bedre fra bøker som har gjort inntrykk. Som boka Blå flaggermus av Harald Nortun. Han beskriver godt hvordan det føles å stå utenfor, og det å endelig bli sett. Får fort en arm i været av en gutt i klassen som ønsker å låne boka. So far, so good. Kjører på med den andre boka. God respons her også. Så kommer det jeg lærer mest av. I ettertid.

Leser bakpå boka. Synser. Tror. Mener vagt. Neste bok. Leser bakpå. Assosiasjoner til en annen bok. Hvordan var den igjen? Ny bok. Har lest en annen bok av samme forfatter. God bok det. Neste bok. I 10 uendelig lange minutter holdt jeg på. Føltes som en evighet.

Det å legge frem bøker jeg ikke har lest, ikke har hørt om, stort sett ikke kjenner forfatteren på, ikke har anelse om hva handler om. Fordi det jeg leste bakpå boka for en time siden, er som forduftet. Føler meg som en gullfisk på land. Der står jeg, leser stort sett tittelen på boka og stotrer noen ord fra baksiden. Leser på en blanding av nynorsk, bokmål og dialekt. For å si det mildt; det er ikke en god følelse. Og trolig ikke mye givende for elevene heller.

Om det var lærerikt? Ja, det vil jeg absolutt si.

Når jeg så samme kveld kom over skolebibliotekarstudiet, var det ikke mye å gruble på. Ser frem til å lære meg det meste; katalogisering, oppbygning av biblioteket, formidling, knytte kontakter med andre skolebibliotekarer, tips og triks etc.

Dette kan bare gå en vei; mot bedre formidlingstider 🙂