eTwinning er ei nettside hvor du kan kommunisere og samarbeide virtuelt med lærere fra andre steder i landet eller i verden. Her finner man også mange inspirerende og gøyale undervisningsopplegg som man kan gjennomføre sammen med andre skoler eller alene med klassen. Man kan kommunisere med andre lærere fra andre steder og hjelpe og motivere hverandre, og elevene kan komme i kontakt med andre elever fra helt andre steder i verden.
Jeg har funnet et prosjekt på eTwinning/DIKU som jeg kunne tenke meg å gjennomføre med elevene. Prosjektet er laget av Sigrid Lohnbakken, trykk her for å komme til prosjektet. Prosjektet går ut på at elevene skal samarbeide med en annen skole i Norge, hvor de skal snakke med hverandre og sammenligne dialektene sine. Jeg har valgt å lage to læringsmål i prosjektet. Det første læringsmålet går ut på at at elevene skal sammenligne dialektene og talespråket til hverandre. Det andre læringsmålet går ut på at elevene skal øve seg på å kommunisere med andre mennesker ved hjelp av eMail. De må også tenke på hvordan de skal skrive og svare hverandre med tanke på høflighet, setningsstruktur og setningsoppbygging.
Vi starter prosjektet med en gjennomgang i klasserommet der vi går gjennom hva slag dialekter og talemåter de kjenner og hva som finnes rundt i Norge. Deretter går vi gjennom prosjektet vi skal starte på, kriterier og læringsmål. Elevene får vite på hvor i landet de andre elevene befinner seg og vi ser på hvor stor distanse det er mellom oss. Vi bruker Google Earth til å finne ut hvordan det er i området der elevene kommer fra. Vi bruker også litt tid på å snakke om hvordan vi svarer hverandre på mail og hva som er viktig å ha med i en mail. Denne oppstarten bruker vi rundt to skoletimer på. Etter det er elevene klare for å gå i gang med første oppgave, nemlig å skrive om seg selv. Elevene skal skrive noen faktasetninger om seg selv, hvor de begynner med å fortelle hva de heter, alder, bosted, interesser og hva de gjør på fritiden. De skal også prøve å komme på en funfact om seg selv. Disse setningene skal elevene sende til hver sin elev på den andre skolen, for å bli litt kjent.
Når elevene mine har fått svar tilbake på sin mail, går vi i gang med oppgave 2. Nå skal elevene filme seg selv mens de prater. De skal filme rundt på skolen og forteller om skolen sin. Da må de nevne hvor mange elever som går på skolen, når skolen ble bygd, noe de synes er kult med skolen, noe de synes burde vært annerledes og de skal vise klasserommet sitt. Når begge skolene har fullført oppgave 2, skal vi jobbe med å finne forskjellene på dialektene til hverandre. Elevene lager en tabell der de skriver ord som er forskjellige. I denne oppgaven er målet at elevene skal fange opp ord og setninger som er forskjellige i dialektene og talespråket vårt. Helt til slutt skal vi lære om hvorfor vi har forskjellige dialekter, før vi skal ha en oppsummering av prosjektet og fortelle hva elevene synes med prosjektet. Vi kommer også til å sammenligne skolene våre i fellesskap, hva elevene opplevde som annerledes og hva som var likt med skolene.
Det finnes så klart noen fordeler og ulemper med å gjennomføre dette prosjektet. En av ulempene er så klart tidsbruken. Det er mye raskere å sette på en videosnutt av noen som prater ulike dialekter, finne kjennetegn på de ulike dialektene og lære om hvorfor vi har ulike dialekter. Jeg tror og mener at elevene ikke lærer på samme måte eller like godt, og jeg tror at elevene lærer mer av å bruke mer tid og være mer delaktig i læringsprosessen. Det er viktig at elevene lærer tidlig om hvordan man kommuniserer med hverandre på mail, for vi vet at dette bare vil bli mer vanlig og mer brukt fremover. Kommunikasjonsteknologiene har gitt undervisningen og læringen nye, flere og spennende muligheter (Kluge , 2021, s. 197).
Det skjer stadig endring i arbeidsformer og nye bruksmønstre dukker opp, og det forandrer også hva samfunnet har behov for av kunnskap og erfaringer. Det er derfor viktig at skolen lærer om dette og har fokus på dette gjennom hele skoleløpet. Vi ser også at digitale ferdigheter har blitt implementert i læreplanen som en grunnleggende ferdighet (Kluge, 2021, s. 21). Det er hvordan menneskene bruker teknologien som gjør at den blir god eller ikke, og jeg tenker at det derfor særdeles viktig at læreren hjelper og lærer dem hvordan de skal oppføre seg på internettet tidlig i skoleløpet (Bergsjø et al., 2020, s. 46). Jeg tenker at dette prosjektet er med på å lære elevene om digitale ferdigheter og om hvordan de skal oppføre seg på internett og med andre.
En annen ulempe med et slikt prosjekt kan være at de to samarbeidsskolene er på forskjellige nivåer når det kommer til digitale ferdigheter og samarbeidslæring. Det er derfor viktig at jeg som lærer får snakket med den andre læreren slik at vi får drøftet hvor langt vi er kommet og hva vi forventer av hverandre i dette prosjektet. Jeg vet at mine elever ikke er kommet like langt i samarbeidslæringen og med de digitale ferdighetene, men innad i klassen ser jeg på det som en fordel. Elevene kan hjelpe hverandre og vise hverandre tips og triks underveis i prosjektet (Kluge, 2021, s. 198-199). For at et slikt prosjekt skal bli best mulig er det viktig med tydelig forventinger og krav til elevene, slik at de til enhver tid vet hva de skal gjøre og hva som forventes av de. Det er også viktig med en tett dialog med den andre læreren på den andre skolen slik at vi får luket ut det som ikke fungerer og får diskutert hva som fungerer, og slik at prosjektet oppleves som spennende og lærerikt for elevene.
Antall ord: 984
Kildehenvisning:
Bergsjø, L. O., Eilifsen, M., Tønnessen, K. T. & Vik, L. G. V. (2020). Barn og unges digitale dømmekraft: verdiløft i barnehage og skole. Universitetsforlaget
Kluge, A. (2021). Læring med digital teknologi: Teorier og utviklingstrekk. Cappelen Damm Akademisk
Lohnbakken, S. Hjem og skole, lokalsamfunnet. Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning. Hentet 1. mars 2023. https://diku.no/ressurser-og-verktoey/etwinning/etwinning-hjem-og-skole-lokalsamfunnet