Arbeidskrav 6: eTwinning

eTwinning er ei nettside hvor du kan kommunisere og samarbeide virtuelt med lærere fra andre steder i landet eller i verden. Her finner man også mange inspirerende og gøyale undervisningsopplegg som man kan gjennomføre sammen med andre skoler eller alene med klassen. Man kan kommunisere med andre lærere fra andre steder og hjelpe og motivere hverandre, og elevene kan komme i kontakt med andre elever fra helt andre steder i verden. 

Jeg har funnet et prosjekt på eTwinning/DIKU som jeg kunne tenke meg å gjennomføre med elevene. Prosjektet er laget av Sigrid Lohnbakken, trykk her for å komme til prosjektet. Prosjektet går ut på at elevene skal samarbeide med en annen skole i Norge, hvor de skal snakke med hverandre og sammenligne dialektene sine. Jeg har valgt å lage to læringsmål i prosjektet. Det første læringsmålet går ut på at at elevene skal sammenligne dialektene og talespråket til hverandre. Det andre læringsmålet går ut på at elevene skal øve seg på å kommunisere med andre mennesker ved hjelp av eMail. De må også tenke på hvordan de skal skrive og svare hverandre med tanke på høflighet, setningsstruktur og setningsoppbygging. 

          Skjermbilde fra min mail. 

Vi starter prosjektet med en gjennomgang i klasserommet der vi går gjennom hva slag dialekter og talemåter de kjenner og hva som finnes rundt i Norge. Deretter går vi gjennom prosjektet vi skal starte på, kriterier og læringsmål. Elevene får vite på hvor i landet de andre elevene befinner seg og vi ser på hvor stor distanse det er mellom oss. Vi bruker Google Earth til å finne ut hvordan det er i området der elevene kommer fra.  Vi bruker også litt tid på å snakke om hvordan vi svarer hverandre på mail og hva som er viktig å ha med i en mail. Denne oppstarten bruker vi rundt to skoletimer på. Etter det er elevene klare for å gå i gang med første oppgave, nemlig å skrive om seg selv. Elevene skal skrive noen faktasetninger om seg selv, hvor de begynner med å fortelle hva de heter, alder, bosted, interesser og hva de gjør på fritiden. De skal også prøve å komme på en funfact om seg selv. Disse setningene skal elevene sende til hver sin elev på den andre skolen, for å bli litt kjent. 

Når elevene mine har fått svar tilbake på sin mail, går vi i gang med oppgave 2. Nå skal elevene filme seg selv mens de prater. De skal filme rundt på skolen og forteller om skolen sin. Da må de nevne hvor mange elever som går på skolen, når skolen ble bygd, noe de synes er kult med skolen, noe de synes burde vært annerledes og de skal vise klasserommet sitt. Når begge skolene har fullført oppgave 2, skal vi jobbe med å finne forskjellene på dialektene til hverandre. Elevene lager en tabell der de skriver ord som er forskjellige. I denne oppgaven er målet at elevene skal fange opp ord og setninger som er forskjellige i dialektene og talespråket vårt. Helt til slutt skal vi lære om hvorfor vi har forskjellige dialekter, før vi skal ha en oppsummering av prosjektet og fortelle hva elevene synes med prosjektet. Vi kommer også til å sammenligne skolene våre i fellesskap, hva elevene opplevde som annerledes og hva som var likt med skolene.

Det finnes så klart noen fordeler og ulemper med å gjennomføre dette prosjektet. En av ulempene er så klart tidsbruken. Det er mye raskere å sette på en videosnutt av noen som prater ulike dialekter, finne kjennetegn på de ulike dialektene og lære om hvorfor vi har ulike dialekter. Jeg tror og mener at elevene ikke lærer på samme måte eller like godt, og jeg tror at elevene lærer mer av å bruke mer tid og være mer delaktig i læringsprosessen. Det er viktig at elevene lærer tidlig om hvordan man kommuniserer med hverandre på mail, for vi vet at dette bare vil bli mer vanlig og mer brukt fremover. Kommunikasjonsteknologiene har gitt undervisningen og læringen nye, flere og spennende muligheter (Kluge , 2021, s. 197). 

Det skjer stadig endring i arbeidsformer og nye bruksmønstre dukker opp, og det forandrer også hva samfunnet har behov for av kunnskap og erfaringer. Det er derfor viktig at skolen lærer om dette og har fokus på dette gjennom hele skoleløpet. Vi ser også at digitale ferdigheter har blitt implementert i læreplanen som en grunnleggende ferdighet (Kluge, 2021, s. 21). Det er hvordan menneskene bruker teknologien som gjør at den blir god eller ikke, og jeg tenker at det derfor særdeles viktig at læreren hjelper og lærer dem hvordan de skal oppføre seg på internettet tidlig i skoleløpet (Bergsjø et al., 2020, s. 46). Jeg tenker at dette prosjektet er med på å lære elevene om digitale ferdigheter og om hvordan de skal oppføre seg på internett og med andre. 

En annen ulempe med et slikt prosjekt kan være at de to samarbeidsskolene er på forskjellige nivåer når det kommer til digitale ferdigheter og samarbeidslæring. Det er derfor viktig at jeg som lærer får snakket med den andre læreren slik at vi får drøftet hvor langt vi er kommet og hva vi forventer av hverandre i dette prosjektet. Jeg vet at mine elever ikke er kommet like langt i samarbeidslæringen og med de digitale ferdighetene, men innad i klassen ser jeg på det som en fordel. Elevene kan hjelpe hverandre og vise hverandre tips og triks underveis i prosjektet (Kluge, 2021, s. 198-199). For at et slikt prosjekt skal bli best mulig er det viktig med tydelig forventinger og krav til elevene, slik at de til enhver tid vet hva de skal gjøre og hva som forventes av de. Det er også viktig med en tett dialog med den andre læreren på den andre skolen slik at vi får luket ut det som ikke fungerer og får diskutert hva som fungerer, og slik at prosjektet oppleves som spennende og lærerikt for elevene. 

Antall ord: 984

Kildehenvisning

Bergsjø, L. O., Eilifsen, M., Tønnessen, K. T. & Vik, L. G. V. (2020). Barn og unges digitale dømmekraft: verdiløft i barnehage og skole. Universitetsforlaget

Kluge, A. (2021). Læring med digital teknologi: Teorier og utviklingstrekk. Cappelen Damm Akademisk 

Lohnbakken, S. Hjem og skole, lokalsamfunnet. Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning. Hentet 1. mars 2023. https://diku.no/ressurser-og-verktoey/etwinning/etwinning-hjem-og-skole-lokalsamfunnet 

VR og AR-muligheter i skolen

Vi ser at VR og AR er blitt mer og mer populært og brukt i skolen. VR betyr “virtuell virkelighet”, og går ut på å gjenskape eller bytte ut sanseinntrykkene fra virkeligheten og over til en digital virkelighet (Dvergsdal & Aabakken, 2019). AR blir ofte oversatt til “utvidet virkelighet”, den erstatter ikke noe, men kombinerer gjerne virkeligheten med en digital virkelighet (Grolid, 2022).

Jeg har skissert et undervisningsopplegg i matematikkfaget, der elevene skal jobbe med de geometriske figurene på Ludenso Create. Ludenso Create er et AR-verktøy som kan brukes i undervisningen og skolesammenheng. Elevene lærer på forskjellige måter og er på ulike nivåer , og det er noen elever som synes det er vanskelige å huske hva figurene heter og hvordan de ulike ser ut. Jeg vet at flere elever responderer godt på konkrete oppgaver og eksempler, og jeg tenker at det hadde vært gøy å bruke Ludenso Create, for å se om de elevene som synes det er vanskelig med geometriske figurene lærer lettere. 

       Skjermbilde av undervisningsopplegget jeg har skissert på Ludenso Create.

 Jeg ser at det finnes både pedagogiske muligheter og utfordringer ved å bruke AR i undervisningen. Jeg tror at de svake elevene og de elevene som liker å jobbe med konkreter, vil ha et stort utbytte av å jobbe med AR-verktøy. De vil kunne få visualisert og konkretisert modeller, figurer og bilder. Jeg tenker at det ikke bare er de svake elevene som vil ha utbytte av AR, men jeg tror at alle elevene vil lære enda bedre om de får visualisert det de lærer eller jobber med. 

På skolen min har vi både iPad og Chromebook tilgjengelig, og jeg ser at vi har mange fordeler og muligheter med det. Det finnes apper på iPaden som er fine å bruke og gode nettsider man kan bruke. Det vil så klart være begrensninger dersom du ikke har tilgang til en PC/Chromebook eller iPad og du vil så klart ikke ha de samme mulighetene da. Vi ser at samfunnet hele tiden er i endring og teknologien blir mer og mer framtidsrettet. Vi ser også at digitale ferdigheter er blitt implementert som en av de grunnleggende ferdigheter i læreplanen. Det er derfor viktig at vi lærer elevene om mulighetene som finnes i teknologien og de ulike verktøyene, slik at de blir trygge på teknologien. 

En annen utfordring eller begrensning ved å ta i bruk et slikt verktøy er så klart krevende for læreren. Det krever at hun eller han setter seg inn i verktøyet, sjekke mulighetene og begrensningen som finnes ved verktøyet. Det er både tidkrevende for læreren, men også det å komme på undervisningsopplegg som kan være greie å gjennomføre med AR-verktøy krever at man tenker litt utenfor boksen/annerledes. 

Kildehenvisning: 

Dvergsdal, Henrik; Aabakken, Lars: virtuell virkelighet i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 5. mars 2023 fra http://snl.no/virtuell_virkelighet 

Grolid, S. Å. (2022, 6. januar). AR – utvidet virkelighet. NDLA. https://ndla.no/article/29973

Hvordan jeg opplever å bruke teknologi i undervisningen for tiden

Foto: www.techbooky.com
https://www.techbooky.com/how-technology-affects-humanity/https://www.techbooky.com/how-technology-affects-humanity/

Vi bruker mye læringsteknologi i løpet av skolehverdagen. Det er ikke til å legge skjul på at teknologien er kommet for å bli, og vil bare bli mer og mer vanlig i skolen på alle trinn.

Elevene mine har hver sin Chromebook, og bruker denne mye i løpet av skolehverdagen til blant å skrive lengre oppgaver, regne på regneark, lage presentasjoner og til leksearbeid. Det er også mange flotte og gode læringsressurser som elevene har tilgang til. Vi bruker også Google Classroom til å legge ut skolearbeid og lekser, og synes det er oversiktlig og greit med innlevering og gi tilbakemeldinger. Jeg opplever at teknologien er motiverende og berikende for elevene.

Jeg trives veldig godt med å bruke teknologien i skolen, men er helt avhengig av at internettet og digitale læremidler fungerer slik de skal.

Oppdrag 4: Programmering

Elevene har jobbet litt med programmering tidligere, men har aldri brukt appen som heter ScratchJr. Før vi skulle starte å jobbe med appen pratet vi om hva programmering er og hvor ofte vi egentlig bruker programmering i hverdagen.

Elevene kom opp med flere gode eksempler, skru på lysbryter, bruke telefonen, iPad og PC, oppvaskmaskinen og støvsugeren.

Slik ser det ut når elevene trykker seg inn på appen.

Jeg brukte omtrent 10 minutter på å snakke om appen og hvordan elevene skulle gå frem for å starte med appen. Elevene startet med å velge en bakgrunn for prosjektet sitt. Deretter valgte de hvilke figurerer som skulle være med. De kunne også legge inn flere bakgrunnen, hvis de ønsket at fortellingen skulle strekke seg over lengre tid. Når elevene hadde valgt disse tingene, fikk de lov til å prøve seg frem alene og sammen med sin læringsvenn.

Elevene fikk 30 minutter til å leke seg med ScratchJr. Jeg ga de veldig lite informasjon og heller ingen oppgave, for jeg hadde lyst til å se hvordan de angrep et problem og gikk frem for å jobbe med appen. Elevene var veldig ivrige og kom fort i gang. De skjønte fort hvordan de fikk figurene til å bevege seg og la til enda flere instrukser. De la til bevegelser som fremover, bakover, hopping og snurring et gitt antall ganger. Det var også noen av elevene som skjønte hvordan de forminsket eller forstørret figurene uten at jeg måtte si noe. Det eneste elevene trengte hjelp til var hvordan de kom fra den ene bakgrunnen til neste bakgrunn. Jeg opplevde også at elevene hjalp hverandre veldig mye. Hvis det var noen av elevene som hadde funnet ut av noe, var de raske til å hjelpe og forklare det til de andre.

Neste gang jeg tok i bruk ScratchJr gikk jeg først gjennom ulike steg på tavla slik at alle elevene kunne få de samme opplysningene og kunnskapen, før elevene fikk prøve seg på å lage et eventyr som flyttet seg over flere lysbilder/bakgrunn.

Elevene liker veldig godt denne appen og de er veldig motiverte og engasjerte når de får lov å jobbe på den. De oppgaver stadig nye ting, som selv ikke jeg har lært meg enda. Elevene tar ting veldig fort, og jeg synes det er veldig lærerikt (både for elevene og meg) når elevene kan angripe en ny app eller et problem alene som ikke jeg alltid har svaret på.