Dette innlegget er et svar på Mappeoppgave 2 i emnet SK-100-1 Skolebibliotekkunnskap 1 Høst 2018 ved Universitetet i Agder, Oppgave 2:

På barneavdelinga på biblioteket der jeg jobber er bøkene delt i seksjoner for sakprosa og skjønnlitteratur. Skjønnlitteraturen igjen er delt i seksjoner for billedbøker, lettlestbøker i serien leseløve og lesehest, barnebøker, ungdomsbøker, dikt, skuespill, tegneserier, tidsskrifter og lydbøker. I tillegg har vi en egen hylle med dvd og spill. Vi har også skilt ut bøker på andre språk hvor en hylle er for samiske barne- og ungdomsbøker, og én hylle for engelske barnebøker, og én hylle for engelske ungdomsbøker. Barnebøker på andre språk, som blant annet persisk, arabisk, urdu, russisk og finsk finner man ved hyllene for de ulike språkene ute i voksenavdelinga.

I tillegg til bøkene som står tilgjengelig på hylla i utlånet har vi et magasin i andre etasje som publikum ikke har tilgang til, hvor vi har både et fastmagasin og et nærmagasin for barne- og ungdomsbøker.

Sakprosaen er katalogisert i katalogen og oppstilt på hylla etter Dewey- systemet. Skjønnlitteraturen er plassert ut alfabetisk etter etternavnet på forfatteren, og i katalogen er den klassifisert med emneord og ikke Dewey-nummer. DVD og spill er oppstilt alfabetisk etter tittel.

Samlingen av litteratur for barn og unge på biblioteket er valgt ut for å stimulere til leselyst og underholdning. Dette medfører at samlingen stadig utvides med innkjøp av nye bøker til alle aldersgruppene, i tillegg til bøker som biblioteket får gjennom ordningen med Kulturfond. Disse bøkene legges inn i katalogen og gjøres søkbare på tittel, forfatter, emneord, med mer.

Ordningen vi har av bøker og andre medier alfabetisk og etter Dewey-nummer gjør det lett og oversiktlig for de som har kjennskap til bibliotekets systemer å finne det de søker så lenge de kan nyttiggjøre seg av søk i bibliotekets katalog. På datamaskiner med tilgang til søket kan du søke på blant annet ord i tittel, forfatters navn, emner, passende aldersgruppe, og årstall boka kom ut. Når man så finner en bok i dette søkesystemet, vi bruker bibliofil, så viser posten tydelig at boka for eksempel står i barneavdelingen under feltet «avdeling» og under «plassering» får man fram på hvilken av hyllene den enkelte boka står: for eksempel «billedbok», «barn», «ungdom eller «tegneserie».

Dette gjelder både for de ansatte på biblioteket som søker fra egen jobb-PC og lånere som søker i den samme katalogen gjennom bibliotekets nettside. Men, det er kanskje ikke så lett for barna selv å finne de bøkene de ønsker når bøkene er satt opp på denne ryddige måten.

Det er interessant å lese i Boka «Skolebiblioteket: Læring og leseglede i grunnskolen» (Hjellup, 2018) hvordan skolebiblioteket på Spangereid ordner bøker på en helt annen måte, fokusert på at barn og unge selv lettere skal finne fram til bøker de interesserer seg for. Blant annet setter de bøkene fram med forsiden ut, og grupperer gjerne sammen både fagbøker og skjønnlitteratur etter emner som de vet fenger elevene som bruker skolebiblioteket. Vi kunne kanskje med mange fordeler tenkt mer på hvordan barn opplever å finne fram på hyllene med bøker i vår barneavdeling. Samtidig kan vi tenkte på hvordan et folkebibliotek kan eller burde være forskjellig fra et skolebibliotek, skal dette være stedet hvor man blir presentert for hvordan bibliotek fungerer systematisk?

En annen ting er at samlingen vår er større og dekker flere aldersgrupper enn mange skolebibliotek. Å ordne bøkene på mer intuitive måter for barn og samtidig ha god nok oversikt er nok lettere i med en mindre boksamling og lokale.

Noe vi allerede gjør for å få ulike bøker mer tydelige er å hente dem fram og presentere dem i utstillinger som stadig endres på i tema, sjangre og forfatterskap etter hva som synes aktuelt. Dessuten forsøker vi alltid, når vi har besøk av skoleklasser, å gi en aldersrettet opplæring i hvordan man skal finne fram i biblioteket. Kanskje kan en enda tydeligere merking av de ulike hyllene, og underavdelingene i barneadelinga hjelpe enda mer til at også yngre lånere finner fram. Også de som ikke vet helt sikkter når de kommer inn på biblioteket hva de kunne tenke seg å lese.

Eksemplene fra Spangereid skoles bibliotek inspirerer likevel til å jobbe enda mer med å formidle litteratur mer aktivt gjennom utformingen av og ordningen av bøkene på barneavdelingen i biblioteket.

   

Kilder nevnt i innlegget: