Valget av å studere skolebibliotekkunnskap

Oppgave B. 

Jeg har nylig begynt med bachelorstudiet skolebibliotekkunnskap, og har derfor opprettet denne bloggen. Den første oppgaven jeg har fått tildelt gjennom dette studiet, går nemlig ut på å forklare medstudentene mine hvorfor jeg valgte å studere skolebibliotekkunnskap gjennom et blogginnlegg.

Fra man er liten får man ofte gjerne spørsmålet: «hva vil du bli når du blir stor?». Mange barn vet ikke, men også mange vet at man skal bli prinsesse eller profesjonell fotballspiller. Det er vel først i niende eller tiende trinn man får dette spørsmålet og må begynne å tenke seg om. Helt siden da har svaret mitt alltid vært: «Jeg vet ikke». I løpet av tiende trinn tok vi mange interesse- og utdanningstester, og da ble resultatet alltid noe innenfor media- eller restaurantfag. Jeg har nemlig alltid vært en av de kreative der interessene har vært innom tegning, maling, fotografering, baking og lesing. Alle disse hobbyene har vel kommet og gått, men akkurat lesing er den som sitter igjen med meg. Grunnen til dette er nok at lesing kan gi en pause fra alt annet som skjer i hverdagen. Det kan rett og slett endre humøret mitt totalt: for eksempel gjøre meg glad når jeg er sint, men også omvendt. Så hvis man er trist og lei, hvorfor ikke lese en glad bok for å få opp humøret? Når man velger ut en bok man skal lese, føler jeg at man også velger hva man ønsker å oppleve gjennom boken. Det er også gøy å samle på bøker, spesielt de som er signerte eller «limited editions». Når jeg har kjøpt meg bøker, liker jeg også å skanne de for så å legge de til på appen eller nettsiden Goodreads. Da har jeg en enkel oversikt over hvilke bøker jeg har, ønsker meg, og de jeg har lest og ikke.

Tilbake til studiesøket så var tipset på å finne det riktige studiet eller yrket  ofte å tenke i retning av interessene mine, men å bli for eksempel fotograf eller konditor interesserte meg aldri. Å få et yrke innenfor tegning eller lesing går jo ikke, tenkte jeg før den skikkelige letinga etter studie begynte. Derfor forble svaret «jeg vet ikke» når noen spurte om hva jeg ville studere eller bli. Da jeg begynte det grundige og seriøse søket etter drømmestudiet mitt, ble for eksempel nettstudier utelukket. Nettstudier var noe helt nytt for meg, da jeg ikke har hørt om det før. Den opprinnelige planen min var å flytte til den nærmeste byen og ta en «vanlig» bachelorgrad der man måtte gå på forelesninger. Siden ingen av de «ordinære» studiene der fristet, måtte jeg se utenfor boksen. Da kom det plutselig interessante studier som kunne være noe for meg, blant annet skolebibliotekkunnskap. Da jeg leste beskrivelsen av studiet, sa det bare klikk. Hvilken funksjon litteratur kan ha i unges leseutvikling, lesestrategier, administrering og drift av skolebibliotek og generelt om barne- og ungdomslitteratur ble temaer jeg ville lære om. Alt studiet omhandlet, hørtes så interessant ut, men det var noe jeg anså som et problem: dette var et nettstudie.

Da jeg fikk tenkt meg skikkelig om og ble vant til tanken om å gå et nettstudie, var det jo kanskje ypperlig for meg. Jeg har aldri fått til å konsentrere meg på klasserommet, selv om det er tyst stille. Fikk vi arbeide i et annet rom enn klasserommet, ble jeg sjeleglad og gikk direkte ned på skolebiblioteket. Selv aner jeg ikke hvorfor konsentrasjonsevnen var på null i et klasserom, da det bruker nok å være omvendt for de fleste. Kanskje var det for mye folk, eller kanskje prestasjonsangsten var for stor når læreren gikk rundt for å se på arbeidet vårt. Uansett grunn fikk jeg ikke til å gjøre skolearbeid før vi fikk arbeide på biblioteket eller når skoledagen var ferdig slik at jeg fikk arbeide hjemme. Sånn sett ble alle timene som ble brukt på skolen sett på som bortkastet tid for meg. Slik kom jeg fram til at å arbeide med nettstudiene når og hvor jeg vil, måtte være helt ypperlig for meg.

Derfor har skolebiblioteket vært mer enn bare et lokale for å låne bøker for meg. Det er et sted der det skal være stille og arbeidsro slik at man kan være produktiv, samtidig som man er omringet av herlige bøker. I tillegg bringer det fram barndomsminner om å dra til biblioteket med moren og søsteren min. De var verken entusiastiske eller glade for å være der, men jeg derimot fikk se på fullstappede bokhyller med bøker som jeg ikke hadde, og fikk til og med ta med noen av de hjem.

Nå ønsker jeg altså å være den bibliotekaren som sender hjem barn med bøker. Før den tid kommer, må jeg utvikle kompetansen min. Gjennom dette studiet har jeg lyst til å blant annet lære å finne rett bok til lesere. Flere har spurt meg om lesetips før, men jeg vet ikke riktig hvordan man skal komme med noe som passer dem. Siden jeg ikke får til å arbeide med skolestoff på andre steder enn hjemme eller på biblioteket, vil jeg også lære meg å bruke skolebiblioteket i ulike arbeidsformer og metoder i undervisningen. Med samme grunn vil jeg også vite hvordan skolebiblioteket kan brukes i elevene sitt arbeid med å utvikle lesestrategier.

Etter en litt humpete vei med forvirring av studietilbud, men mot riktig kurs, var det altså slik jeg begynte å studere skolebibliotekkunnskap. En hverdag der jeg kan bestemme selv når og hvor det skal studeres, fungerer veldig godt for meg. I tillegg til å ha stor interesse for faget, har gjort at jeg ikke har angret et sekund på valget.