Organisering av nytt bibliotek

Hei igjen!

I dette blogginnlegget skal jeg komme med noen tips til hvordan man kan organisere en samling bøker i et helt nytt skolebibliotek på ungdomsskolen. Jeg kommer til å ta utgangspunkt i mine erfaringer som skolebibliotekar, samt relevant pensumlitteratur fra studiet «skolebibliotekkunnskap».

Jeg er nå på mitt tredje år som skolebibliotekar ved Kjøsterud skole, og har gjennom disse årene gjort meg nyttige erfaringer. Siden oppstarten av studiet har jeg fått mer inspirasjon å bruke i jobben, blant annet i organiseringsarbeid og hvordan samlingen kan og bør katalogiseres. Å sette seg inn i hvordan både elever og lærere best kan møte skolebibliotekets samling, er et godt utgangspunkt for organiseringen, i og med at de er de viktigste brukerne av skolebiblioteket.

Målgruppe og gjennfinnbarhet

«Grunnskolen er mangfoldig. Den rommer elever som er analfabeter, elever med et annet morsmål, elever som elsker å lese, elever som ikke liker å lese, dyktige lesere og elever som strever med å lese» (Hjellup, 2018, s. 146).

Som Hjellup (2018) trekker frem, er skolebiblioteket et møterom for én hovedmålgruppe: elever. Gruppa har et enormt spenn, som gjør organiseringen mer interessant. Det første man bør tenke på når man skal organisere et bibliotek, er målgruppa og brukervennlighet. I et skolebibliotek bør gjenfinnbarhet stå høyt oppe som et kriteria når man skal organisere et skolebibliotek og da blir klassifiserings og katalogiseringsjobben viktig. Gjenfinnbarhet er nødvendig både for skolebibliotekaren, elevene og lærerne, for å sikre at elevene får bøker de faktisk har lyst til å lese (Hjellup, 2018, Sætre, 2008).

Hver dag får jeg konkrete bestillinger som «jeg vil lese en bok om andre verdenskrig» eller «jeg liker sci-fi». I disse tilfellene tjener både elevene og jeg på gjenfinnbarhet, både i katalogen, men også i fysisk i samlingen. I dag har vi tematisert samlingen etter blant annet «fantasy», «vokenslitteratur», «lettlest», «nynorsk» og «ungdomslitteratur». Det er enkelt for elevene som ønsker en lettlest bok eller vil dukke inn i fantasy-verdenen, men det er verre med elevene som ønsker en bok om vennskap eller drama. Siden ungdomslitteratur-samlingen i dag er stor, og alfabetisert etter forfatter, så er det vanskelig for elevene å finne frem til riktig bok. Gjennom dette studiet har jeg derfor fått inspirasjon til å bryte ned ungdomslitteratur-samlingen i mindre temaer. Ved å gjøre dette, sikrer jeg at brukerne av skolebiblioteket kan finne en bok med ønsket tema, og forhåpentligvis vil dette skape en større leseglede.

Det vil være med på å gjøre det enklere for brukerne på sikt, men det kreves en del av skolebibliotekaren i forkant, særlig når man skal organisere et helt nytt bibliotek. Hvis man velger å tematisere deler av samlingen, så kan det være lurt å gjøre det på permanent basis og opplyse om dette i katalogen (Sætre, 2008, s. 108-109). En sånn opplysning vil være nyttig for skolebibliotekarer som kommer etter deg.

Hvis jeg hadde hatt helt blanke ark i dag, var dette det beste tipset jeg hadde tatt med meg inn i arbeidet, fordi det sikrer gjenfinnbarhet hos både elevene, lærerne og meg som skolebibliotekar.

Hvordan skal jeg sikre gjenfinnbarhet, da?

Som jeg var inne på tidligere, så slår jeg et slag for en organisering av biblioteket ut ifra temaer. Men det er jo ikke bare enkelt, for her er det en del en må tenke på. Skal man ha nivådeling innenfor temaene? Hva med språkene, skal de holdes adskilt? Hvordan skal jeg sikre at rett bok kommer under rett tema?

Her er det du som skolebibliotekar som må ta de viktigste avgjørelsene. Arbeidet starter i indekseringsprosessen, der du gjør deg opp en mening om hva boka handler om. Videre blir det viktig å følge prinsippene for emneordsbestemmelser; de bør være konsekvente, spesifikke og entydige. Her er en (noe begrenset) huskeliste, basert på Hjortsæter (2009), du kan bruke når du skal bestemme emneord:

1. Vær konsekvent: Bruk samme ord om samme tema. Ta gjerne en synonymkontroll for å sikre at du holder deg til samme ord. Samlingen må også være på samme målform, uavhengig av språk. Hvis du har et skolebibliotek hvor hovedformen er nynorsk, sikre deg at alle emneordene blir skrevet på nynorsk.

2. Unngå ulike stavemåter. Hvis du er konsekvent på stavemåter, slipper brukerne å lete gjennom irrelevante treff.

3. Formen på emneordene skal i hovedsak være substantiv i ubestemt form flertall, f.eks. «katter, skoler». Unntaket her er emneord med abstrakte begreper eller ting det bare finnes én av, de skal skrives i bestemt form entall, f.eks. «sol, himmel».

Skjønnlitteratur og faglitteratur – skal de organiseres likt?

Gjennom blogginnlegget har jeg satt søkelys på organisering av skjønnlitteratur, men vi må ikke glemme faglitteraturens plass i skolebiblioteket. Mange skolebibliotek som benytter seg av Deweys desimalklassifikasjonssystem for å organisere faglitteraturen. Den er enklere å klassifisere i Dewey enn skjønnlitteraturen, mye på grunn av hovedkategoriene i klassifikasjonssystemet. Det vil være enklere å plassere fagbøker om Andre verdenskrig under hovedkategorien «900 Historie, biografi og geografi» enn en roman med handling fra krigens år. Grunnen til en sånn differensiering, er fordi faglitteraturen er ofte mer konkret i tematikken enn skjønnlitteraturen. Når man indekserer skjønnlitteraturen må bibliotekaren ta i bruk en intellektuell indeksering, mens faglitteraturen kan i mange tilfeller lettere plasseres under en konkret kategori. Fordelen med å bruke Deweys klassifikasjonssystem, er at det er oversiktlig for den som organiserer og brukere som leter etter en bestemt forfatter eller et bestemt tema. Men på en annen side, så er det få brukere av et skolebibliotek som leter etter en bestemt forfatter eller et helt konkret tema. Derfor, hvis man vil benytte seg av Deweys system, så anbefaler jeg å holde det til faglitteraturen.

Jeg mener et temaorganisert skolebibliotek vil være svært brukervennlig, både for elever og lærere. I mange tilfeller er skolebiblioteket lavt bemannet, og man kan ikke ta utgangspunkt i at det er en til stede til enhver tid. Derfor er det viktig å tenke på brukerne og hvordan de skal kunne finne best mulig frem i samlingen, og gå ut av skolebiblioteket med en bok de faktisk har lyst til å lese.

Litteraturliste:

Hjellup, L. H. (2018). Organisering av skolebiblioteket. I Hjellup, L. H. (Red.), Håland, A., Pihl, J. & Svingen, A. Skolebiblioteket. Læring og leseglede i grunnskolen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Hjortsæter, E. (2009). Emneordskatalogisering: Innholdsanalyse, emnerepresentasjon og lagring (3. utg.). Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus, ABM-media.

Hoel, T., Rafste, E. T. & Sætre, T. P. (2008) Opplevelse, oppdagelse, opplysning: Fagbok om skolebibliotek. Oslo: Biblioteksentralen.

 

 

Kilden – skolebiblioteket på Kjøsterud skole

 

Kilden – rommet som gir meg de små gledene i hverdagen. Kilden – hjertet av skolen. Kilden – hvor roen senker seg. Kilden – stedet hvor jeg oppdaget hvor fint det er å være skolebibliotekar.

Skolebiblioteket på skolen «min» heter Kilden. Jeg liker navnet godt, for det kan tolkes på mange måter. Det er også en inngangsport for elevene å ta kontakt og undre seg – hva betyr egentlig «Kilden»?

Rommet er ikke stort, men stort nok til at det oppleves som annerledes og fritt i en ellers tradisjonell skolebygning. Her er det plass til at elevene kan arbeide med ulike fag, både individuelt og i grupper. Flere lærere bruker rommet til ulike typer læring, både til formidling, litterære samtaler eller andre læringsaktiviteter.

Vi begynner å få en ganske stor samling av variert litteratur, både på engelsk og norsk. I våres ble vi trukket ut til å være med på Kulturfondet sitt prøveprosjekt med gratis kulturfondbøker i tre år. Da jeg fikk den bekreftelsen ble jeg så glad, for da visste jeg at vi sikrer oss noe av den nyeste litteraturen, og at vi fikk litt mer å rutte med av det nokså stramme budsjettet som er satt av til skolebiblioteket.

Jeg har latt meg inspirere av andre skolebibliotekarer og søker både råd og tips på ulike forum. Ett av tipsene jeg ønsket å prøve ut var å lage en egen Instagram-konto. Målet var å nå ut til elevene, med både boktips og deling av  arrangementer og utstillinger som elevene kanskje ikke får med seg ellers. Dette har vært med varierende hell – men jeg gir ikke opp helt ennå 🙂 Hvis du vil sjekke ut kontoen, så kan du klikke den inn på lenken Kilden_kjosterud.

 

Selv om det er mye positivt, så er det selvfølgelig (mye vil ha mer…) noe som jeg skulle sett var annerledes. Ut ifra det jeg har lest i pensum til nå, og som jeg har sett at mange andre skolebibliotek har, så har jeg forstått viktigheten med å tilby elevene digitale tjenester også. Den muligheten har ikke vi i våres skolebibliotek, da det er for liten plass og det er ingen naturlig del av biblioteket som hadde egnet seg til en digital krok, slik det er nå. Det begrenser utvalget at tekster vi kan tilby elevene, men vi velger å heie på den fysiske boka og håper den vil være i live i mange år til.

Et annet område som har potensiale, er den pedagogiske bruken av skolebiblioteket. I en ideell verden skulle biblioteket ha vært mye mer levende og et sted for læring. Selv om det brukes en del av andre lærere, så har ikke skolen min satt av nok tid til skolebibliotekaren, meg, som gjør at jeg blir begrenset i hva jeg får utrettet. Jeg har 3,5 timer i uka, og 3 av dem (om ikke flere) blir brukt til å rydde i hyllene, registrere og kassere bøker.  Hvis jeg hadde hatt dobbelt så mange timer i uka, så tror jeg Kilden kunne blitt en læringsarena på skolen.

Til tross for utviklingsområdene, så må jeg si at jeg er takknemlig og veldig glad for at jeg får tid til å være skolebibliotekar. Det gir meg tid til å utforske og bli litt bedre dag for dag, og forhåpentligvis vil Kilden bli et rom fullt av liv etter hvert 🙂