Da jeg startet på ungdomsromanen «Hør her’a!», så humret jeg litt for meg selv. Den startet passe ironisk retta mot det typisk norske samfunnet, som fungerer godt i en humoristisk tone. Det er flere momenter jeg liker ved denne romanen, som jeg ønsker å belyse her. Samtidig er jeg kritisk til noen av temaene forfatter Gulraiz Sharif belyser.
Jeg synes det er et genialt trekk å bruke samtalene med Mahmouds onkel som et virkemiddel i å fortelle om hvordan Norge er. Samtalene belyser både det beste og det verste ved norske samfunnet, sett fra et annet perspektiv enn mange i mottakergruppa ser det fra. For jeg stiller meg spørsmålet når jeg leser; hvem er målgruppa for denne ungdomsromanen? Den er vel i utgangspunktet skrevet til ungdom, men kan fint leses av både unge og godt voksne.
Det har de siste årene kommet ut romaner med flerkulturelle hovedpersoner, som for eksempel «Alle utlendinger har lukke gardiner» og «Tante Ulrikkes vei». «Hør her’a» legger seg i rekken med hovedpersoner som vokser opp mellom to kulturer, og det er viktige stemmer inn i samfunnsdebatten. Samtidig skulle jeg ønske at man kunne ta utgangspunkt i den faktiske hverdagen. Kunne vi ikke fått tatt del i hvordan det faktisk føles for unge som lever under fattigdomsgrensa, som ikke får dratt på sommerferie og føler seg utenfor – det er et slik perspektiv «vi» trenger. Å lese om barn som er født i feil kropp er også viktig, men i denne boka mener jeg det ble et tema som kom litt ut fra det blå, og fikk romanen til å gå i en retning jeg mener den ikke trengte å gjøre. For meg ble det litt for mange temaer på en gang, og jeg er usikker på hva jeg egentlig burde sitte igjen med etter å ha lest denne ferdig..
Selv om jeg er halvkritisk til denne boka, så tror jeg allikevel den vil egne seg i det norske klasserommet. Det er en relativt lettlest bok, og jeg vil tro den fenger både jenter og gutter. Siden den er så mangfoldig med tanke på tema, så er det nok flere som kan relatere til innholdet i romanen. Forfatteren er lærer selv, og har et håp om at den skal nå ut til ungdomsskoleelever: https://www.utdanningsnytt.no/gulraiz-sharif-hor-hera/laerer-gulraiz-sharifhaper-boka-blir-snakket-om-i-klasserom-i-hele-norge/263062.
Jeg personlig synes det er en morsom bok, og humrer godt flere steder. Ja takk til flere bøker som dette – det er et viktig supplement i samtidslitteraturen for å få ungdom til å forstå ulike livssituasjoner. Ja takk til romaner som trekker fram nye sider ved det å vokse opp i Norge i dag, om ulike livssituasjoner, og som samtidig fenger de unge leserne.