Kilden – rommet som gir meg de små gledene i hverdagen. Kilden – hjertet av skolen. Kilden – hvor roen senker seg. Kilden – stedet hvor jeg oppdaget hvor fint det er å være skolebibliotekar.
Skolebiblioteket på skolen «min» heter Kilden. Jeg liker navnet godt, for det 
kan tolkes på mange måter. Det er også en inngangsport for elevene å ta kontakt og undre seg – hva betyr egentlig «Kilden»?
Rommet er ikke stort, men stort nok til at det oppleves som annerledes og fritt i en ellers tradisjonell skolebygning. Her er det plass til at elevene kan arbeide med ulike fag, både individuelt og i grupper. Flere lærere bruker rommet til ulike typer læring, både til formidling, litterære samtaler eller andre læringsaktiviteter.
Vi begynner å få en ganske stor samling av variert litteratur, både på engelsk og norsk. I våres ble vi trukket ut til å være med på Kulturfondet sitt prøveprosjekt med gratis kulturfondbøker i tre år. Da jeg fikk den bekreftelsen ble jeg så glad, for da visste jeg at vi sikrer oss noe av den nyeste litteraturen, og at vi fikk litt mer å rutte med av det nokså stramme budsjettet som er satt av til skolebiblioteket.
Jeg har latt meg inspirere av andre skolebibliotekarer og søker både råd og tips på ulike forum. Ett av tipsene jeg ønsket å prøve ut var å lage en egen Instagram-konto. Målet var å nå ut til elevene, med både boktips og deling av arrangementer og utstillinger som elevene kanskje ikke får med seg ellers. Dette har vært med varierende hell – men jeg gir ikke opp helt ennå 🙂 Hvis du vil sjekke ut kontoen, så kan du klikke den inn på lenken Kilden_kjosterud.
Selv om det er mye positivt, så er det selvfølgelig (mye vil ha mer…) noe som jeg skulle sett var annerledes. Ut ifra det jeg har lest i pensum til nå, og som jeg har sett at mange andre skolebibliotek har, så har jeg forstått viktigheten med å tilby elevene digitale tjenester også. Den muligheten har ikke vi i våres skolebibliotek, da det er for liten plass og det er ingen naturlig del av biblioteket som hadde egnet seg til en digital krok, slik det er nå. Det begrenser utvalget at tekster vi kan tilby elevene, men vi velger å heie på den fysiske boka og håper den vil være i live i mange år til.
Et annet område som har potensiale, er den pedagogiske bruken av skolebiblioteket. I en ideell verden skulle biblioteket ha vært mye mer levende og et sted for læring. Selv om det brukes en del av andre lærere, så har ikke skolen min satt av nok tid til skolebibliotekaren, meg, som gjør at jeg blir begrenset i hva jeg får utrettet. Jeg har 3,5 timer i uka, og 3 av dem (om ikke flere) blir brukt til å rydde i hyllene, registrere og kassere bøker. Hvis jeg hadde hatt dobbelt så mange timer i uka, så tror jeg Kilden kunne blitt en læringsarena på skolen.
Til tross for utviklingsområdene, så må jeg si at jeg er takknemlig og veldig glad for at jeg får tid til å være skolebibliotekar. Det gir meg tid til å utforske og bli litt bedre dag for dag, og forhåpentligvis vil Kilden bli et rom fullt av liv etter hvert 🙂