Da jeg startet på ungdomsromanen «Hør her’a!», så humret jeg litt for meg selv. Den startet passe ironisk retta mot det typisk norske samfunnet, som fungerer godt i en humoristisk tone. Det er flere momenter jeg liker ved denne romanen, som jeg ønsker å belyse her. Samtidig er jeg kritisk til noen av temaene forfatter Gulraiz Sharif belyser.
Jeg synes det er et genialt trekk å bruke samtalene med Mahmouds onkel som et virkemiddel i å fortelle om hvordan Norge er. Samtalene belyser både det beste og det verste ved norske samfunnet, sett fra et annet perspektiv enn mange i mottakergruppa ser det fra. For jeg stiller meg spørsmålet når jeg leser; hvem er målgruppa for denne ungdomsromanen? Den er vel i utgangspunktet skrevet til ungdom, men kan fint leses av både unge og godt voksne.
Det har de siste årene kommet ut romaner med flerkulturelle hovedpersoner, som for eksempel «Alle utlendinger har lukke gardiner» og «Tante Ulrikkes vei». «Hør her’a» legger seg i rekken med hovedpersoner som vokser opp mellom to kulturer, og det er viktige stemmer inn i samfunnsdebatten. Samtidig skulle jeg ønske at man kunne ta utgangspunkt i den faktiske hverdagen. Kunne vi ikke fått tatt del i hvordan det faktisk føles for unge som lever under fattigdomsgrensa, som ikke får dratt på sommerferie og føler seg utenfor – det er et slik perspektiv «vi» trenger. Å lese om barn som er født i feil kropp er også viktig, men i denne boka mener jeg det ble et tema som kom litt ut fra det blå, og fikk romanen til å gå i en retning jeg mener den ikke trengte å gjøre. For meg ble det litt for mange temaer på en gang, og jeg er usikker på hva jeg egentlig burde sitte igjen med etter å ha lest denne ferdig..
Selv om jeg er halvkritisk til denne boka, så tror jeg allikevel den vil egne seg i det norske klasserommet. Det er en relativt lettlest bok, og jeg vil tro den fenger både jenter og gutter. Siden den er så mangfoldig med tanke på tema, så er det nok flere som kan relatere til innholdet i romanen. Forfatteren er lærer selv, og har et håp om at den skal nå ut til ungdomsskoleelever: https://www.utdanningsnytt.no/gulraiz-sharif-hor-hera/laerer-gulraiz-sharifhaper-boka-blir-snakket-om-i-klasserom-i-hele-norge/263062.
Jeg personlig synes det er en morsom bok, og humrer godt flere steder. Ja takk til flere bøker som dette – det er et viktig supplement i samtidslitteraturen for å få ungdom til å forstå ulike livssituasjoner. Ja takk til romaner som trekker fram nye sider ved det å vokse opp i Norge i dag, om ulike livssituasjoner, og som samtidig fenger de unge leserne.
Hallo Marthe!
Takk for at jeg fikk lese bloggen din.
Det var veldig organisert og veldig godt skrevet. Jeg liker hvordan du tok deg tid til å forklare mer om boken og beskrive de ulike perspektivene Du har vært konstruktiv kritisk og ga en god vurdering av boken. Jeg har lært om de forskjellige temaene i boken ved å lese om det i bloggen din. Jeg setter også pris på at du tok deg tid til å gi andre bokforslag relatert til emnet.
Hei!
Fine refleksjoner. Jeg synes det er bra at du både gir boka ros og har kritiske synspunkter på den. Det du peker på – manglende fordypning i et sentralt tema, og samtidig et annet tema som kommer «ut av det blå» – er relevante innvendinger. «Enhet» har ofte vært framholdt som et kvalitetskriterium når det gjelder skjønnlitteratur.
Elles er det interessant dette at boka har funnet så mange lesere både blant ungdom og voksne. Kanskje er mangfoldigheten ved den en styrke i denne sammenhengen.
Hilsen Svein S.
I teksten din Skal vi egentlig «Høre her’a»? så har du skrevet et godt blogginnlegg. Du har en god blanding av egne meninger og får fram hva boka handler om, du tar også meg virkemidler som blir brukt gjennom boka og det er noe alle ser etter i en bok, men ikke alltid finner. Du tar med gode eksempler på andre bøker som tar opp det samme temaet som i boka «Høre her’a» og skaper et bilde av hvordan vi burde se på et og et tema av gangen. Det at du tar opp både for og imot boken er viktig for å forstå de ulike sidene av boka og det å ha mange temaer i en bok kan gjøre det vanskelig å holde følge. Men alt i alt er jeg enig at boken er rettet mot både jenter og gutter og at det er en bok som kan leses i norske klasserom. Du har skrevet et godt blogginnlegg med tanke på at boken er rettet mest mot ungdom og voksne, men siden du drar inn at den er i bunn og grunn lett lest så er jeg enig at det er vanskelig å sette boken i en målgruppe. Teksten er godt delt opp og teksten du har skrevet er lett lest og forståelig. Elsker at din stemme kommer gjennom teksten. Godt jobbet Marthe 😊