I dette blogginnlegget vil jeg sette søke lys på samarbeid med andre lærere rundt forbi i Europa. eTwinning er en digital plattform hvor en kan etablere kontakter med andre lærere og samarbeide om gjennomføring av små og store prosjekter. Det er en digital plattform som ble opprettet i forbindelse med EUs program for livslang læring. eTwinning kan være med å skape variasjon i undervisningen, og det kan oppleves kjekt og lærerikt samtidig. «eTwinning legger til rette for pedagogisk samarbeid mellom skoler og barnehager i ulike land for å utvikle bruk av IKT i læring» (Diku).
eTwinning Norge har utarbeidet en eTwinning bok «Klasserom i aksjon». Boka er ment som en inspirasjon til hvordan bruke eTwinning i arbeid med dagens klimaendringer. Boka kommer med konkret tips til lærere og elever om «hvordan jobbe med dagens utfordringer på en kreativ og fargerik måte, og hvordan de kan utvikle både naturvitenskapelig og digitale kompetanse og evne til kritisk tenking». (s. 5) En av skolens oppgaver er å lære barn og unge å reflektere over og tenke kritisk om verden rundt seg, og da er miljøvern og bærekraftig utvikling et viktig tema.
I Kunnskapsløftet 2020 – naturfag – er et av kompetansemålene etter 7.trinn at elevene skal kunne «gjøre rede for betydningen av biologisk mangfold og gjennomføre tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet i nærmiljøet». (Utdanningsdirektoratet. 2019). Dette er et innholdsrikt kompetansemål og i undervisningsopplegg jeg ser for meg å gjennomføre konkretiserer jeg det ned til å omhandle fugler i nærområdet.
Jeg fant ikke selv et aktuelt opplegg i boka eller inne på den europeiske eTwinning siden, men inne på Diku.no fant jeg et forslag til et prosjektet som jeg synes så spennende ut og kunne tenke meg å teste; eTwinning: dyre- og planteliv i lokale naturområder. Prosjektet går ut på at elevene mine, sammen med en klasse et eller annet sted i Europa, skal undersøke og registre hvilke dyre- og plantearter de finner i et bestemt naturområde like ved skolen. Tanken er at elevene sammen kan undersøke dyre- og plantelivet (fugler) i forskjellige deler av Europa.
Min skole ligger lett tilgjengelig for en mangfoldig natur, med både skog, småvann og hav like i nærhenten. I tillegg har vi et yrende fugleliv. Tanken er at gjennom eTwinning kan elevene i ulike deler av Europa sammenlikne fuglelivet i området der de bor. Observasjonene kartlegges i et skjema som fulles ut og deles på et «TwinSpace» som er opprettet for prosjektet. I tillegg til observasjonene som gjøres, skal mine elever registere funnene også inne på fuglevenn.no. Tanken er at eTwinning- samarbeidsklassen kartlegger i samme skjemaet og sjekker ut om de har en nettside alla vår der de kan registrer sine data inn i.
I etterkant av registreringen er tanken å gå videre til å undersøke hva som vil skje med det biologiske mangfoldet hvis en av artene forsvinner og se nærmere på hvilke tiltak som kan settes i gang i de ulike områdene, for å bevare de artene vi har. I vårt tilfelle ser jeg for meg at vi vil opprette et samarbeid med fulgestasjonen på Lista fyr i denne delen av opplegget. Hva og hvordan samarbeidsklassene ønsker å gjøre det, vil bli opp til dem. I etterkant av undersøkelsene blir det opp til hver enkelt klasse å lage en form for presentasjon (f.eks. PowerPoint) over de artene som er registrert og hvordan ta vare på dem for ettertiden. Presentasjonene deles på «TwinSpace» slik at alle klassene kan bli kjent med mangfoldet og hvordan ta vare på mangfoldet i ulike deler av Europa.
Anders Kluge snakker om datastøttet samarbeidlæring som en viktig del av læringsprossesen. Datastøttet samarbeid gjør at vi kan kommunisere med andre uavhengig av tid og sted. «Det blir mulig å samarbeide over avstand, og man kan legge igjen materiale som kan hentes opp senere av samarbeidspartnere og medelever med felles læringsmål» (Kluge, 2021, s. 54/55). Ved å bruke eTwinning benytter en denne muligheten på en god måte og en har mulighet for å utveksle kunnskap på tvers av landegrenser eller med skolen innenfor eget land.
Gjennom eTwinner er det også mulighet for å kommunisere med andre i «sann tid», «det vil si at alle må være til stede ved en datamaskin samtidig, og bruke denne som kommunikasjonsmedium» (Kluge, 2021, s. 90). Når en starter et samarbeid med eTwinning er det naturlig at klassene som er med på prosjektet møtes til et digitalt møte. Det kan gjennomføres via TwinSpace, Skype, Teams eller andre kanaler som klassene har tilgjengelig for å kommunisere med hver andre i «sann tid.»
Det postivie med eTwinning er at elever får mulighet for å kommunisere med andre på ulike språk og bli kjent med andre barns kultur og levemåte, i dette tilfellet andre lands naturmangfold. Det er også en gylden mulighet for skape kontakter med andre på tvers av landegrenser og på sikt kanskje opparbeide seg vennskap med personer andre steder i Europa.
eTwinning er spennende form for arbeid i skolen, men slik jeg ser der det og får støtte fra noen studenter som har testet dette nærmere ut, kan det oppleves som litt tidkrevende å sette seg inn i. Det kan også virke litt «vanskelig» å få opprettet en bruker, for så å skjønne hvordan nettsiden er bygd opp. Har en lite kunnskap om digitalkommunikasjon og selv strever med å kunne kommunisere på et annet språk, f.eks. engelsk, kan eTwinning føles skummelt og en kan vegre seg for å starte opp. Jeg har selv ikke prøvd eTwinning ut i praksis, men jeg ser at andre kommenterer at når en først har satt seg inn i det og er kommet i gang med et samarbeid, så ønsker en å fortsette mede det. Så ikke la oss skremme, men komme i gang og gjøre egne erfaringer. Forhåpentligvis går det bra og vi kommer styrket ut på den andre siden.
Kilder:
Diku: eTwinning, ressurser og verktøy. (2023, 6. mars). https://diku.no/ressurser-og-verktoey/etwinning#
Kluge, Anders (2021) Læring med digital teknologi. Teorier og utviklingstrekk. Cappelen Damm akademisk
Utdanningsdirektoratet. (2019). Læreplan i naturfag (NAT01-04). Fastsatt som forskrift. Kunnskapsdepartementet 15. november 2019. https://www.udir.no/lk20/nat01-04/kompetansemaal-og-vurdering/kv79?lang=nob