Læringsledelse i digitale omgivelser er et veldig spennende og omfattende tema. Jeg har prøvd å lage en plakat med noen råd og vink til hva som er lurt å huske på når en skal lede en læringsprosess med bruk av ulik teknologi. Kanskje er det noen tips og råd som du kan dra nytte av.
Kilder:
•Kluge, Anders (2021) Læring med digital teknologi. Teorier og utviklingstrekk. Cappelen Damm akademisk
•Krumsvik, Rune Johan (2023) Klasseledelse i den digitale skolen. Cappelen Damm akademisk
I dette blogg innlegget vil jeg se nærmere på VR- og AR-teknologi i skolen. Hva er VR og AR og hvilke pedagiske muligheter og utfordringer litter i bruken av disse i skolen.
VR står for virtual reality, det vil si virtuell / datasimulert virkelighet. VR-teknologi går ut på å erstatte så mange sanseinntrykk som mulig med virtuelle, digitale inntrykk. AR står for augmented reality og betyr utvidet virkelighet. Det kan kanskje bedre forklares som at det skjer en sammensmelting av informasjon fra den relle verden og et digtalt lag med informasjon.
Det er ingen tvil om at bruk av denne typen tekonlogi kan være med på å skape en mer variert og lærerik undervisning. Ved å bruke VR-teknologi kan man være mer til stedet «der det skjer». En ser ikke lenger bare et bilde fra en by, f.eks. Paris, men en kan virtuelt vandre rundt i gatene og oppleve stemningen i byen og observere detaljer på en annen måte, eller en kan ta en tur inn i kroppen og se nærmere på blodets vandring og være med å observere hvordan de røde blodcellene jobber for å spre oksygen gjennom kroppen (The Body VR: Journey Inside a Cell på Steam (steampowered.com)
Noen studenter ved NTNU gjennomførte et forskningsprosjekt om bruk av VR i naturfag. Funnene deres bekrefter det jeg allerede har vært innom. Blant annet at VR gir elevene en følelse av være til stede i den virtuelle verdenen, og at VR kan gi fordeler som økt læringsutbytte, motivasjon og fange elevenes oppmerksomhet. De fant også ut at bruken av slik teknologi i undervisning i naturfag medfører også flere utfordringer, blant annet ubehag hos elever og utfordringer knyttet til gjennomføring av undervisning.
Jeg har ikke selv testet ut VR- eller AR-teknologi i undervisningen, men jeg ser absolutt et potensiale i å bruk av dette i flere fag. Det jeg tror er viktig å ha med seg, uansett hva slags type teknologi en tar med seg inn i klasserommet, er en tanke gjennom om hvordan læringsutbyttet økes ved bruke av en slik metode fremfor en annen.
I dette blogginnlegget vil jeg sette søke lys på samarbeid med andre lærere rundt forbi i Europa. eTwinning er en digital plattform hvor en kan etablere kontakter med andre lærere og samarbeide om gjennomføring av små og store prosjekter. Det er en digital plattform som ble opprettet i forbindelse med EUs program for livslang læring. eTwinning kan være med å skape variasjon i undervisningen, og det kan oppleves kjekt og lærerikt samtidig. «eTwinning legger til rette for pedagogisk samarbeid mellom skoler og barnehager i ulike land for å utvikle bruk av IKT i læring» (Diku).
eTwinning Norge har utarbeidet en eTwinning bok «Klasserom i aksjon». Boka er ment som en inspirasjon til hvordan bruke eTwinning i arbeid med dagens klimaendringer. Boka kommer med konkret tips til lærere og elever om «hvordan jobbe med dagens utfordringer på en kreativ og fargerik måte, og hvordan de kan utvikle både naturvitenskapelig og digitale kompetanse og evne til kritisk tenking». (s. 5) En av skolens oppgaver er å lære barn og unge å reflektere over og tenke kritisk om verden rundt seg, og da er miljøvern og bærekraftig utvikling et viktig tema.
I Kunnskapsløftet 2020 – naturfag – er et av kompetansemålene etter 7.trinn at elevene skal kunne «gjøre rede for betydningen av biologisk mangfold og gjennomføre tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet i nærmiljøet». (Utdanningsdirektoratet. 2019). Dette er et innholdsrikt kompetansemål og i undervisningsopplegg jeg ser for meg å gjennomføre konkretiserer jeg det ned til å omhandle fugler i nærområdet.
Jeg fant ikke selv et aktuelt opplegg i boka eller inne på den europeiske eTwinning siden, men inne på Diku.no fant jeg et forslag til et prosjektet som jeg synes så spennende ut og kunne tenke meg å teste; eTwinning: dyre- og planteliv i lokale naturområder. Prosjektet går ut på at elevene mine, sammen med en klasse et eller annet sted i Europa, skal undersøke og registre hvilke dyre- og plantearter de finner i et bestemt naturområde like ved skolen. Tanken er at elevene sammen kan undersøke dyre- og plantelivet (fugler) i forskjellige deler av Europa.
Min skole ligger lett tilgjengelig for en mangfoldig natur, med både skog, småvann og hav like i nærhenten. I tillegg har vi et yrende fugleliv. Tanken er at gjennom eTwinning kan elevene i ulike deler av Europa sammenlikne fuglelivet i området der de bor. Observasjonene kartlegges i et skjema som fulles ut og deles på et «TwinSpace» som er opprettet for prosjektet. I tillegg til observasjonene som gjøres, skal mine elever registere funnene også inne på fuglevenn.no. Tanken er at eTwinning- samarbeidsklassen kartlegger i samme skjemaet og sjekker ut om de har en nettside alla vår der de kan registrer sine data inn i.
I etterkant av registreringen er tanken å gå videre til å undersøke hva som vil skje med det biologiske mangfoldet hvis en av artene forsvinner og se nærmere på hvilke tiltak som kan settes i gang i de ulike områdene, for å bevare de artene vi har. I vårt tilfelle ser jeg for meg at vi vil opprette et samarbeid med fulgestasjonen på Lista fyr i denne delen av opplegget. Hva og hvordan samarbeidsklassene ønsker å gjøre det, vil bli opp til dem. I etterkant av undersøkelsene blir det opp til hver enkelt klasse å lage en form for presentasjon (f.eks. PowerPoint) over de artene som er registrert og hvordan ta vare på dem for ettertiden. Presentasjonene deles på «TwinSpace» slik at alle klassene kan bli kjent med mangfoldet og hvordan ta vare på mangfoldet i ulike deler av Europa.
Anders Kluge snakker om datastøttet samarbeidlæring som en viktig del av læringsprossesen. Datastøttet samarbeid gjør at vi kan kommunisere med andre uavhengig av tid og sted. «Det blir mulig å samarbeide over avstand, og man kan legge igjen materiale som kan hentes opp senere av samarbeidspartnere og medelever med felles læringsmål» (Kluge, 2021, s. 54/55). Ved å bruke eTwinning benytter en denne muligheten på en god måte og en har mulighet for å utveksle kunnskap på tvers av landegrenser eller med skolen innenfor eget land.
Gjennom eTwinner er det også mulighet for å kommunisere med andre i «sann tid», «det vil si at alle må være til stede ved en datamaskin samtidig, og bruke denne som kommunikasjonsmedium» (Kluge, 2021, s. 90). Når en starter et samarbeid med eTwinning er det naturlig at klassene som er med på prosjektet møtes til et digitalt møte. Det kan gjennomføres via TwinSpace, Skype, Teams eller andre kanaler som klassene har tilgjengelig for å kommunisere med hver andre i «sann tid.»
Det postivie med eTwinning er at elever får mulighet for å kommunisere med andre på ulike språk og bli kjent med andre barns kultur og levemåte, i dette tilfellet andre lands naturmangfold. Det er også en gylden mulighet for skape kontakter med andre på tvers av landegrenser og på sikt kanskje opparbeide seg vennskap med personer andre steder i Europa.
eTwinning er spennende form for arbeid i skolen, men slik jeg ser der det og får støtte fra noen studenter som har testet dette nærmere ut, kan det oppleves som litt tidkrevende å sette seg inn i. Det kan også virke litt «vanskelig» å få opprettet en bruker, for så å skjønne hvordan nettsiden er bygd opp. Har en lite kunnskap om digitalkommunikasjon og selv strever med å kunne kommunisere på et annet språk, f.eks. engelsk, kan eTwinning føles skummelt og en kan vegre seg for å starte opp. Jeg har selv ikke prøvd eTwinning ut i praksis, men jeg ser at andre kommenterer at når en først har satt seg inn i det og er kommet i gang med et samarbeid, så ønsker en å fortsette mede det. Så ikke la oss skremme, men komme i gang og gjøre egne erfaringer. Forhåpentligvis går det bra og vi kommer styrket ut på den andre siden.
Læringsteknologi har kommet for å bli og i løpet av en skoledag bruker vi mange ulike former for dette. Alle klasserom på skolen vår er utstyrt med digitale tavler samt at de aller fleste lærebøkene ved skolen er digitale.
Alle elevene på mitt trinn har sin egen iPad hvor store deler av deres skolehverdag utføres. Der produseres skriftlige tekster i Word, en lager presentasjoner i PowerPoint/BookCreator eller en bruker tid på andre læringsressurser som eleven har tilgjengelig på enheten sin.
Trinnet vårt bruker Showbie i kommunikasjon med hjem/elever ang. oppgaver som skal gjøres. Her har elever og forsatte tilgang til hvilke lekser/oppgaver som gjøres og elevene mottar tilbakemeldinger fra lærerne på arbeidet som er gjort her inne.
Min oppfatning er at ulike typer læringsteknologi hjelper meg i min skolehverdag og jeg trives godt med å prøve å implementere teknologi best mulig inn i min undervisning. Jeg opplever at den kan være med å berike og gjøre min undervisning mer motiverende, men en må ikke glemme alle de bra tingene en gjorde før datateknologien «tok» skolen. Jeg mener elever trenger å være i fysisk aktivitet i sin læringsprosess. Tidlig på 2000-tallet hadde skolen et stort fokus på læringsstiler, at alle lærer på ulike måter. Noen er taktile, auditive, visuelle, kinestetiske. Disse elevene finnes fortsatt og vi må ikke glemme at datateknologi er ikke det beste læringsverktøyet for alle. Alle trenger fortsatt å bruke hånden og skrive litt med blyant for bedre å huske eller de har godt av å bruke saks/lim etc. for å lage veggaviser… Alle presentasjoner trenger ikke å være digitale.
Vårt siste oppdrag denne høsten var å utforske programmering sammen med elevene vi jobber med. På sist samling ble vi presentert for programmet Scratch Jr. Det var et nytt program for meg, og jeg ble nysgjerrig på hvordan det kunne brukes sammen med noen elever som sliter faglig.
Jeg jobber for det meste med spes.ped dette skoleåret, og valgte derfor å utforske Scratch Jr. med noen av disse elevene. Målet var å få dem til å sette sammen en kort film, for så å prøve å skrive en fortelling/noen setninger utfra hva hva filmen handlet om i ettertid. Planen er at dette er noe resten av trinnet skal prøve seg på senere. Grunnen til at jeg valgte å starte med den lille gruppen med elever først var todelt:
Bli kjent med selve programmet for selv å bedre kunne veilede i etterkant.
La disse elevene få føle seg litt som «eksperter» for de andre, når den tid kommer.
Programmet ble tatt i mot med stor entusiasme. Vi startet med å se noen korte introduksjonsfilmer som viste det mest grunnleggende (mest for å koble inn litt engelsk lyttetrening også) før elevene fikk sitte å prøve seg ut på egenhånd (med veiledning). Det var ikke vanskelig å få dem til å sitte å prøve seg ut og bli kjent med hvordan programmere figurene til å gjøre ulike handlinger.
Når programmet ble introdusert for resten av klassen, var det noen stolte elever som fikk gå rundt å hjelpe til hvis noen sto fast. Av og til kunne de hjelpe, andre ganger måtte vi sammen google oss frem for å finne svar.
Etter å ha prøvd seg litt frem noen økter, introduserte jeg Scratch (orginal programmet) for dem. Det synes de var veldig spennende. Etter introduksjonen har elevene fått små oppgaver på arbeidsplanen som skal løses i programmet. Det liker de veldig godt. Vi har ikke gjennomført større kodingsoppgaver i plenum, men det vil komme utover våren.
Digital dømmekraft er noe vi hele tiden trenger å jobbe med i skolen. Tidligere når vi har jobbet med dette på trinnet har vi ofte gjort dette i plenum og snakket sammen ut fra case eller små filmsnutter. Da har vi opplevd at enkelte kobler ut og ikke engasjerer seg. Derfor ønsket vi denne gangen å gjøre det litt annerledes.
Elevene på trinnet er delt inn i 4 ulike grupper på tvers av klassene. De ulike gruppene jobber noen ganger hver for seg og andre ganger to og to grupper sammen. Når elevene jobber med a-plan jobber de gruppevis. Elevene har da 3 timer til disposisjon i sitt arbeid. Denne og 5 uker fremover vil en av oppgavene være å arbeide med digital dømmekraft.
Rundt forbi i klasserommet har vi hengt opp plakater som har et tema som omhandler «digital dømmekraft». I løpet av arbeidsøkten skal elevene velge seg et av temaene og gjennomføre oppgavene som er på dem. Alle plakatene er bygd opp på samme måte. Hver plakat har to oppgaver. For å komme inn til oppgavene må elevene skanne QR-koden. Når de har skannet koden kommer de først inn til en film de skal se, for så å skanne neste kode for å komme inn til oppgavene. Filmene og oppgavene er hentet ut fra Barnevakten.no sine nettvettsider «Hallo»
Stasjonene fungerte veldig bra, og elevene ga uttrykk for at de synes det var en grei måte å jobbe på. Spesielt trakk noen frem at de synes det var interessant og lærerikt å høre andre sitte å diskutere temaer de var opptatt av.
Når alle elevene har vært gjennom alle temaene, vil vi gjennomføre en felles oppsummering for å høre hva de sitter igjen med og har lært.
Denne uken prøvde vi ut en «Jeopardy» som jeg hadde laget på trinnet. Jeopardy er egentlig et spill hvor spillerne får svaret, så skal spillerne prøve å finne spørsmålet som passer til svaret. Jeg gjennomførte det som et vanlig spill hvor lagene fikk spørsmål og de sammen skulle prøve å finne svarene. Elevene ble delt inn i 5 vilkårlige grupper. Gruppene ble dannet ved å trekke ispinner. Gruppestørrelsen var grei, men Jeopardyen kunne også godt vært gjennomført med mindre grupper.
Underveis i spille endret vi litt på reglene. Første runde fikk alle gruppene lov å velge seg en kategori og av gi svar. Svarte de «pass» gikk spørsmålet videre til neste gruppe. Andre runde gjorde vi det slik at svarte laget riktig, fikk de lov å velge seg en ny kategori. Slik fikk de fortsette til de svarte feil eller sa «pass» på oppgaven. Da gikk sjansen videre til neste gruppe. Dette fungerte bra. Det kom noen reaksjoner på at det ble litt urettferdig, for en av gruppene løste mange oppgaver og det ble lite igjen til resten. Oppgavene var passe vanskelig for elever på 6.trinn. Vi brukte ca. 30-40 minutter for å gjennomføre opplegget.
Det tok litt tid å utarbeide Jeopardyen, men jeg tenker at nå har jeg laget en grunnpakke som er lett å endre senere. Neste gang jeg skal prøve det samme, tror jeg at jeg vil innføre tidsbegrensning, slik at evt. flere grupper kan få prøvd seg og elevene får en litt mer reel spillopplevelse
Hver uke har vi på 6.trinn arbeidsprogram på timeplanen (3.timer). Denne uken testet vi ut en ny løsning. I stede for at arbeidsprogrammet var et Word-dokument, slik elevene er vant til, laget jeg en valgtavle i PowerPoint. Valgtavlen inneholdt fagene norsk, matematikk og naturfag, med forslag til avbrekk når elevene trengte en pause. Valgtavlen ble delt med elevene via Showbie, som er den digitale læringsplatformen elevene bruker.
Fredag hadde jeg en oppsummerende samtale med enkelte av elevene på trinnet, for å høre litt om hvordan de hadde opplevd den nye formen for arbeidsprogram. Elevene var ganske enstemmige i at de likte den nye versjonen. Et av argumentene deres var at nå var alt samlet på et sted og de slapp å stykke seg frem og tilbake på Showbie for å finne de ulike oppgavene. De mente det gjorde det lettere å holde fokus på hva som skulle gjøres. I tillegg kom det frem at det var letter å jobbe i eget tempo og ha fokus på egen læring. De sa også at det var godt å ha noen valgfrie avbrekk innimellom når de arbeidet. Da ble arbeidet mer lystbetont og det var lettere å holde konsentrasjonen på de ulike faglige oppgavene.
Ved å jobbe på denne måten, får elevene god trening i å ta ansvaret for egen læring og det er en god måte å lære seg å strukturere eget arbeid på. Det bekreftet samtalene med elevene.
En positiv effekt ved en slik type arbeidsprogram, er det lett å legg inn tilpasninger pr. elev uten at det blir veldig synlig for andre elever at de jobber med andre oppgaver. En kan også lett tilpasse oppgavene ved gi de valg med tanke på vanskelighetsgrad, velge enten A elle B. En slik form for arbeidsprogram har også sine baksider. Når elevene får alt servert på et sted, mister de noe av evnene til å navigere seg frem og tilbake til der informasjonen/oppgavene befinner seg. Når en bare kan trykke på en lenke for å komme inn på rett sted, mister de noe av evnen til å søke opp og finne frem selv på en nettside. Faren er at det kan gjør elevene litt «late» og lite aktive selv i søkeprosessen for å komme frem til rett informasjon.
Kort oppsummert vil jeg si at erfaringene ved å bruke en digital valgtavle var veldig positive og det er noe trinnet vil fortsette med fremover.
Hei, jeg heter Randi Eikeland Lid og skal dette skoleåret studere «profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK). I tillegg til studiene jobber jeg fulltid som lærer i grunnskolen, i år på 6. trinn. Jeg er utdannet adjunkt med tillegg og har 23 år praksis bak meg.
I denne bloggen kan dere følge mine studier og få et innblikk i hva jeg driver med dette skoleåret. Jeg ser frem til studiet og tror og håper at det kan bli et spennende og lærerrikt år.
