Jeg har alltid vært en bokorm. Det var bøker i alle rom hjemme da jeg var liten. Store bokhyller, og stabler med bøker som skulle leses av en eller annen. Det første jeg gjorde da jeg kom på besøk til noen var å finne bokhylla. Mens vennene mine lekte butikk, lekte jeg bibliotek, og hadde sirlig kategorisert, merket og sortert bøkene i bokhylla mi (egenkomponert kategoriseringssystem basert på sjanger og forfatter). Lykken var stor da jeg i arbeidsuka på ungdomsskolen fikk være på hovedbiblioteket i kommunen. En hel uke med bibliotekarene både foran og bak “kulissene” på biblioteket. Det måtte jo være den beste jobben i hele verden?! Jeg skulle bli bibliotekar! 

Tilfeldigheter gjorde at jeg endte på lærerskolen i stedet. 

Siden det ikke ble noe bibliotekarutdanning på meg dengang da, hadde jeg egentlig slått det fra meg. Men drømmen om å jobbe med litteratur og formidling, særlig knyttet til barn og unge, har ligget der som et bortglemt notat alle disse årene. Da jeg ved en tilfeldighet oppdaget studiet Skolebibliotekkunnskap ved Universitet i Agder, øynet jeg nytt håp for bibliotekdrømmen, og lykken var stor da jeg fikk studieplass! 

Temaene på studiet er spennende, og det er vanskelig å velge ut en favoritt. Jeg  håper på å oppdatere og videreutvikle min kompetanse i barne- og ungdomslitteratur, og å utvikle meg mer som formidler. Jeg gleder meg også til å lære (mer) om klassifikasjon, katalogisering og indeksering. Dette handler jo i stor grad om å se litteraturen i en større sammenheng, som en del av et større hele, og kunnskap på dette feltet fort kan gjøre litteraturopplevelsen større og formidlingskompetansen bedre. 

På skolen hvor jeg jobber som lærer, er det skolekonsulenten som har hovedansvaret for skolebiblioteket, noe utlånsstatistikken og bibliotektimene til klassene bærer preg av. Skolekonsulenten er en dyktig dame, men har denne oppgavene på toppen av andre oppgaver, og derfor liten tid til å følge opp. Lærerne gir uttrykk for liten kapasitet til å holde seg oppdatert på barne- og ungdomslitteratur og å drive formidling. Siden skolestart, og studiestart, har jeg drevet lobbyvirksomhet på skolen for å synliggjøre behovet for en skolebibliotekar som både kan veilede og utfylle pedagogene. Ledige stunder har gått til en skikkelig opprydning i biblioteket, ommøblering, for å gjøre rommet mer imøtekommende, og å sette i gang noen små bibliotek-prosjekter som involverer elevene.

Jeg ser at det blir lagt merke til, og krysser fingrene for at ledelsen ser at dette er noe som er verdt å bruke ressurser på.

En liten mare i skolebibliotekardrømmen, er at det i forslaget til ny opplæringslov er foreslått å endre skolebibliotek til bibliotek. Flere aktører, blant annet Norsk Bibliotekforening (22.juni 2020) og Leser søker bok (24.juni 2020), er kritiske til denne endringen, og mener den kan svekke biblioteket sin rolle i skolen og også ha negative konsekvenser for den pedagogiske virksomheten og elevene sin faglige utvikling. 

I Utdanningsnytt, medlemsbladet til Utdanningsforbundet, kunne vi 16. juni 2020 lese et debattinnlegg forfattet av fagfolk knyttet til bibliotekmiljøer og -utdanninger, samt representanter for barne- og ungdomsbokforfattere og Foreningen Les,  hvor de argumenterer for at denne endringen vil være svært uheldig, føre til enda større ulikheter i tilgang på litteratur for barn i skolealder, og kunne svekke læringsmiljøet til elevene.

Da er det veldig positivt at Språkløyper, nasjonal strategi for språk, lesing og skriving (2016-2019), igangsatt av Kunnskapsdepartementet, har en modul om skolebibliotek som understreker viktigheten av et fungerende skolebibliotek. Selv om denne modulen i hovedsak er rettet mot videregående opplæring, er det absolutt mye av det som er like aktuelt for oss på barne- og ungdomstrinnet. I et innlegg på udirbloggen, skrevet av seniorrådgiver Anne Kristine Larsen 28.mai 2019, blir også skolebibliotekene fremhevet som et viktig element i tilknytning til fagfornyelsen: Skolebibliotek – et sted å være, et sted å lære.

Det blir interessant å følge saken videre og håpe at “de som bestemmer”, både helt lokalt på skolen min, og sentralt, innser viktigheten av et godt skolebibliotek – og at det også innebærer å ha en skolebibliotekar med fagkompetanse. Imens gleder jeg meg over å være student igjen og få anledning til å fordype meg i noe jeg er begeistret for, driver lobbyvirksomhet på skolen min, og satser på at dette er starten på et nytt kapittel!

Et stykk ryddig skolebibliotek!