En liten refleksjon rundt Kunnskapsløftet 2020 og kompetansemålene rettet mot nabospråkene:
«Nordensgrunnlov» og er ment å hjelpe i samarbeidet mellom de nordiske landene. Den henviser til forskjellige punkter som klima og politisk samarbeid, men også til samarbeid innenfor språk og kultur for å jobbe med økt forståelse landene imellom av hverandres språk. Norge har og vært med på å skrive under på denne avtalen. Selv om det ikke er bundet via lov, er det likevel en avtale inngått landene mellom og bør jo absolutt hedres av alle landene for å holde ved vår felles kulturarv og det nære forholdet som spesielt de skandinaviske landene, Norge, Sverige og Danmark, har hatt gjennom flere år. En måte å innfri denne avtale er å implementere det i skolen, så er spørsmålet om det er noe som gjøres i den norske skolen, og har det blitt bedre eller verre med tiden?
Under har jeg valgt å se kritisk på kompetansemålene som finnes i småskolen fra 1.-7.trinn da det er på dette nivået jeg selv underviser.
Kompetansemål etter 2.trinn
- ingen
Etter gjennomført 2.trinn er det ingen kompetansemål som kobles direkte opp mot de skandinaviske språkene. Personlig synes jeg detter synd, da jeg husker fra min barndom hvordan både dansk og svensk var mye brukt, og selv om det selvfølgelig er et hovedpoeng i å lære våre norske elever norsk, ville det ikke vært helt på jordet å vise til svenske og danske gjennom muntlige tekster, sanger og/eller leker, da barn har mye letter for å plukke opp ord og forståelse jo yngre de er.
Kompetansemål etter4.trinn
- sammenligne ord og uttrykk i norsk og andre språk
Kompetansemålene som skal være oppnådd etter 4.trinn innen norsk som har eller kan ha med de Skandinaviske språkene er heller tynne, og lite direkte rettet mot de Skandinaviske språkene. Når jeg selv leser kompetansemålene må jeg innrømme at Skandinavia og Norden ikke er helt det som ramler inn i hodet mitt umiddelbart. Kanskje jeg er litt farget av at jeg er lærer i engelsk og derfor fort kunne koblet det å sammenligne utrykk i norsk med andre språk, heller sett på likheter og ulikheter innen engelsk. Det av den enkle grunnen at engelsk per nå er en viktig del av elevenes fremtid siden det er et språk som brukes mye i elevens hverdag og fremtid. I fremtiden vil jeg nok, etter å ha blitt mer bevist, fokusere mer på våre nabospråk, norskens tilknytting og hvordan norsk har blitt påvirket av svensk og dansk gjennom vår felles skandinaviske historie. Det hadde nok vært lettere for pedagoger å tenke i de banene av å bruke de skandinaviske språkene i undervisningen om kompetansemålene pekte direkte mot disse språkene, da det er fort gjort og ikke tenke på de i en ellers hektisk hverdag.
Kompetansemål etter 7.trinn
- sammenligne talespråk i nærmiljøet med andre talespråkvarianter i Norge og med nabospråk
I kompetansemålene som skal være oppnådd etter 7.trinn står endelig nabospråk direkte nevnt i kompetansemålene, og gjør det til et krav at det skal undervises i noe nabospråk gjennom norskundervisningen.
Her finner du linken direkte til læreplanen i norsk: Læreplan i norsk (NOR01-06) | udir.no
LK-06
For moro gikk jeg inn og kikket på kompetansemålene for LK-06 for å se i hvilken retning utviklingen av undervingengen innen nabospråk er godt. Sammenligner man de gjeldene kompetansemålene fra Læreløftet 2020 med LK-06 kan man se at kompetansemålene den gang var klarer på viktigheten og fokuset på nabospråkene våren og at svensk og dansk begge var relevant i den norske språk undervisningen.
Kompetansemål etter 4. årstrinn (LK-06)
Muntlig kommunikasjon
- forstå noe svensk og dansk tale
Kompetansemål etter 7.trinn (LK-06)
Skriftlig kommunikasjon
- lese enkle tekster på svensk og dansk og gjengi og kommentere innholdet
Link til LK-06: https://www.udir.no/kl06/nor1-05?lplang=http://data.udir.no/kl06/nob