Organisering av skulebiblioteket

Oppgåve 3.

Hei og takk for sist! Forrige veke diskuterte vi skulebiblioteket og leiinga sitt ynskje om å utvikle biblioteket vårt i takt med fagfornyinga. Vi bestemte at praksisen min i skulebibliotekkunnskap er ei fin moglegheit til å utvikle eit årshjul for integrering av biblioteket i ulike fag og prosjekt. Da passar det fint at rektor har bede meg om å informere om korleis de kan orientere dykk i samlinga vår. Eg meiner korleis vi organiserer biblioteket, er ein viktig del av debatten for å finne ut korleis vi kan utvikle biblioteket vårt.

I dag har skulebiblioteket vårt her på ungdomsskulen ei heilt standard, tradisjonell hylleoppstilling. Alle fagbøker er plassert etter Deweynummer og all skjønnlitteratur er sortert alfabetisk etter forfattar. I tillegg har vi trekt ut nokre typar bøker i eigne hyller, slik som fantasy og teikneseriar. Alle ungdomsbøkene har også eiga hylleplassering, men er sortert alfabetisk, ikkje tematisk. Ein del av bøkene er merka i ryggen med tema/sjanger.

Det store spørsmålet er da – fungerer denne organiseringa godt? For å svare på dette må vi fyrst definere kva som er målet. Målet med å ha ei god organisering av biblioteket, må vera at elevane enkelt skal finne den boka dei treng, altså attfinning. Det skal vera eit system som gjer det lett å finne bøker du på førehand veit at du treng, men det skal også vera lett å finne bøker som du får lyst til å lesa i det du er på biblioteket (Hoel, Rafste, & Sætre, 2008, s. 108).

Å finne ei bok du på førehand veit at du treng, er greit. Vi har elektronisk bibliotekkatalog, altså ei systematisk oversikt med informasjon om alt materialet vi har i biblioteket. Alle elevar lærer å søke i katalogen vår når dei har brukaropplæring på 8. trinn. Dei kan søke frå sin eigen Ipad, eller på søke-pcen på biblioteket. Alle bøkene er katalogisert med søkbare emneord, i tillegg til standard informasjon som tittel, forfattar osv. I søkeresultatet er hylleplasseringa tydeleg merka. Elevane treng rettleiing i å velge gode søkestrategiar, men når dei har funne ei aktuell bok, er dei flinke til å finne att boka på rett hylleplassering.

Den største utfordringa er å finne rett bok til rett elev, når boka ikkje er bestemt på førehand. Tilbakemeldinga frå de norsklærarar er at mange elevar slit med å finne rett bok, og de har spurt korleis vi kan klare å løyse dette på ein betre måte. Her trur eg at ei endring at hylleorganiseringa, vil kunne ha ein positiv effekt på leselysten. I boka Skolebiblioteket. Læring og leseglede i grunnskolen, seier Line Hjellup at elevar nesten alltid spør etter tema eller sjanger når dei er på jakt etter litteratur (2018, s. 141). Dette stemmer veldig godt med mi erfaring. Elevane vil ha bøker om fotball og snøbrett, teikneseriar eller bøker som er morosame eller skumle. Elevane er for unge til å ha forfattaren som referanse. Dei klistremerka vi bruker i bokryggen for å vise emne, navigerer elevane i liten grad etter. Det er ingen regel som seier at bøkene stå organisert alfabetisk. Ei omorganisering av hyllene i ungdomsavdelinga etter tydelege tema eller sjanger, trur eg vil gjera det enklare for elevane å søke mot ei hylle som interesserer dei. Ei slik organisering vil også gjera det lettare å presentere bøkene visuelt. Kvart tema kan vera ei lita fast, utstilling i seg sjølv. Det visuelle er viktig for å vekke leselysta.

Continue reading

«Eg skal i alle fall ikkje studere meir, … »

har eg sagt mange gonger når venner har starta på både det andre og tredje studiet i vaksen alder. Med mange år på skulebenken frå før må eg bruke tida til å arbeide, ikkje studere. Men, plutseleg sit eg her og gler meg skikkeleg til å starte på eit nytt studium og tenkjer at dette eg berre gjera! Er det 40-årskrisa som har slått inn?

Nei, å søke kunnskap og innsikt trur eg er grunnleggande for alle menneske. Vi treng å utvikle oss. I fjor hamna eg meir eller mindre tilfeldig inn i eit vikariat som skulebibliotekar, utan annan bakgrunn enn eit kort vikariat på folkebiblioteket og stor leseinteresse. Nå er jobben min og er synes den er heilt super! Heldigvis har eg nok sjølvinnsikt til å forstå at jo, skal dette vera jobben min i framtida, må eg faktisk studere meir.

For å bli trygg i jobben som skulebibliotekar treng eg relevant fagkompetanse. Eg må kunne stole på kva eg gjer og eg må kunne formidle til både elevar og lærarar utan å tvile på det faglege aspektet. Dette vil eg tru dei fleste av dykk kan kjenne seg att i.

Etter å ha jobba som skulebibliotekar i eitt år, har eg satt meg to mål for utvikling:
1. Skaffe meg fagleg innsikt.
2. Bruke denne faglege tyngda til å skape tettare relasjonar til brukarane, det vil si elevane, lærarar og ikkje minst skuleleiinga.

Deretter skal eg vera open for det meste. Det er viktig for meg å ikkje ha svaret på kva vi skal utvikle biblioteket til, på førehand. Det må vera eit resultat at ein prosess.

Foto: Designit

Eg liker omgrepet brukar, for bakgrunn min er eigentleg frå fagfeltet design, innovasjon og nyskaping. Her er inngangen til utvikling ofte å setja brukaren i sentrum og søke innsikt i brukaren sine behov. Det er ein metodikk som er overførbar til det meste, også skulebibliotek. Det er eg sikker på. Denne veka las eg eit intervju med Katrine Svela som nettopp er tilsett som tenestedesignar hos Biblioteksentralen. Det er veldig artig å sjå denne koplinga mellom ulike fagfelt og korleis nettopp det tverrfaglege er nøkkelen til utvikling. Les heile intervjuet her.

Heldigvis har skulen der eg arbeider eit relativt godt fungerande skulebibliotek. Det er eit bra utgangspunkt, men utfordringane er likevel mange. Eg håper min kreative kompetanse innan utviklingsprosessar, kombinert med påfyll av skulebibliotekkompetanse, kan bli ein motivasjonsfaktor for lærarar og skuleleiing slik at vi saman kan skape eit meir relevant og framtidsretta skulebibliotek. Det treng vi. Eg gler meg til å koma i gang, 40-årskrise eller ei!