Jeg bruker mye teknologi i min hverdag som lærer. Noen digitale plattformer bruker jeg for å lære bort noe, andre bruker jeg for å motivere, og noen bruker jeg for å bidra til at min og elevenes hverdag blir så praktisk og enkel som mulig.
Jeg opplever at jeg har et mer kritisk blikk på dette med teknologi enn jeg tidligere har hatt. Nyhetsartikler og forskning viser jo at det stadig blir tatt i bruk mye digitale hjelpemidler i undervisningen. Mange mener at det er for mye. Man forsøker så godt man kan å sørge for at Ipad som læremiddel kun blir brukt som et supplement. Elevene tilbringer tross alt nok tid foran skjermen på hjemmebane. Jeg opplever også at elevene er mer knyttet til og fokusert på «skjerm» enn de var da jeg begynte å arbeide som lærer, til tross for at dette kun er 5 år siden. Man må bruke mye tid på å forberede elevene på at Ipaden skal legges bort. Elevene er som regel ikke «ferdig» når jeg eller klokka er det.
Vi er helt avhengige av at det tekniske er på plass for å kunne gjennomføre undervisning som foregår på Ipad. Man klarte seg jo fint uten internett før, men det er utrolig hvor mye man må endre på dersom internettet er nede eller noe er tom for strøm. Det er da man får seg en tankevekker og begynner å reflektere over hvorvidt teknologien har fått for stor plass i undervisningen.
Det jeg hele tiden konkluderer med er at teknologien både forenkler ting – og gjør ting vanskeligere. Og det er nettopp det å finne den balansen hvor man kan nyttiggjøre seg av den, men ikke være helt avhengig som er det mest vesentlige.