Monthly Archives: oktober 2019

B)

Hvordan bruke Salamandergåten av Jørn Lier Horst overfor en elevgruppe?

Dette er den første av Horst sine bøker i Clue-serien som pr. i dag teller 13 bøker. Her er mange sider ved boka som vekker interesse og som gjør at det å introdusere denne for elever kan gjøres på ulike måter. Noen vinklinger er verd å se på uansett hvilken elevgruppe det er, mens andre kan rettes mot enkeltelevers interesser eller overfor grupper hvor en ser et behov for å ta opp enkelte spesifikke emner: 

Bokomslaget – tittelside, forside

Dersom en starter med omslaget, en kan spør elevene hva de ser og hva tanker de gjør seg rundt den første siden. Det helt innlysende som krever størst oppmerksomhet her er selvfølgelig den flotte voksne storsalamanderen som med sine tydelige gule og mørke farger som ligger på svaberget og kikker inn i kameraet. Her kan en jo diskutere litt med elevene hva en salamander er, hvor de lever og hvilke ulike arter av disse som finnes. Lytterne eller leserne av boka vil jo snart få vite at boka slett ikke handler noe spesielt om salamandere, men at dette er bare et kjennetegn gjengitt på kroppen som en tatovering, og slik lenker flere av personene i boka sammen. Videre kan en be elevene se enda nøyere på bildet for å finne flere hint til hva som er i vente. Noen vil nok nevne bloddråpen hvor det står CLUE – og da er det en anledning til å forklare at dette er det engelske ordet for ledetråd eller spor. Dessuten kan en også at hele serien på 13 bøker bærer dette merket. Andre vil oppdage de tre barna og hunden som en ser øverst i venstre hjørne, noe som også går igjen på alle bøkene i serien. Her kan en gjerne nevne hvem disse personene her, uten å gå nærmere inn på dette i først omgang. Det som en kanskje trenger litt tid for å oppdage er at det ligger en person, tilsynelatende i vannet, litt i bakgrunnen og ute av fokus. Her kan en gå videre til å stille elevene noen spørsmål om hva som kan ha skjedd, hvem dette kan være og hvorfor personen ligger der.

Første siden i boka

Dersom en så åpner boka vil en se at på permen og den aller første sida er det tegnet et kart over området hvor handlingen i boka foregår. Dette trenger en nødvendigvis ikke bruke så lang tid på, men en kan gjøre elevene oppmerksomme på det og tipse dem om hvordan de kan bruke det for å få bedre innsikt i hendelsene i historien. Likedan kan en referere til den bakerste permen hvor en finner en plantegning over pensjonatet hvor både Cecilia og Leo bor. Dette kan brukes på samme måte som kartet. Begge disse oversiktstegningene kan gi elevene erfaringer til bruk i andre sammenhenger, det er derfor greit å få en slik introduksjon. 

Filosofiske betraktninger

Før første kapittel står et sitat fra Sokrates “Alt jeg vet, er at jeg intet vet” dette kan en gjerne dvele litt ved, spør om elevene har noen tanker rundt dette, hva menes her? En kan samtidig nevne at dette blir brukt ved flere anledninger gjennom boken, av ulike personer. Det kan her være riktig å peke på hvordan vi alle er raske til å dømme, til å analysere situasjoner og til å komme til konklusjoner på et spinkelt grunnlag kanskje ikke er en særlig klok måte å forholde seg til omgivelsene. Forfatteren har også lagt til et par sider med informasjon om Sokrates på slutten av boka, dette kan det også være nyttig for elevene å vite om, slik at i det minste de mest dedikerte kan få litt bakgrunnsstoff til den store filosofen.

Første kapittel

Her trår vi direkte inn i handlingen, in medias res, uten noen introduksjon til hovedpersonene i boka. Dette er et helt brilliant trekk siden mange unge, spesielt gutter, sliter med å komme seg gjennom de første sidene med introduksjon av personer, setting og innledende historie. Mye av dette er allerede gjort med tittelside, kart over området og en kryptisk referanse til filosofi. Med denne boken kan en lett lese fra begynnelsen fordi da vil elevene selv oppdage at det hele starter spennende. Om en tar for seg de første to – tre sidene kan en stille elevene spørsmål som hvem er det som forteller og hvem en får en synsvinkel gjennom. En kan samtidig diskutere hva som er forskjellen på fortellerstemmer, og hvilken betydning dette får. 

Videre så observerer jo Cecilia den tatoverte “øgla”, og da kan en jo ta fatt i forskjellen mellom øgler og amfibier. 

Det ville vel heller ikke være unaturlig å peke på det faktum at Jørn Lier Horst tegner inn typiske kjønnsrollemønster her. Bildet han lager av Cecilia er at hun er stille, rolig, grublende og som det viser seg senere redd for å gjøre noe galt. Mens Leo fremstår som mer urolig, pågående, kjapp, handlingsorientert og rede for det meste. 

Rett og galt

Flere steder i boka pågår det konflikter mellom de tre unge vennene om hva som er rett og galt. Her kan en for eksempel ta for seg side 62 og 63 hvor Leo foreslår at de skal bruke hovednøkkelen på pensjonatet og undersøke rommet til to av gjestene som de har mistanke til. På de nevnte sidene bruker Leo flere eksempler for å rettferdiggjøre denne handlingen, dette kan være noe å ta tak i for enkelte elevgrupper. 

Det kan være verd å se på Jørn Lier Horst sin bruk av adjektiv også, når han på side 77 lar Leo snakke om den “tjukke” dansken. Senere på samme side, i tillegg til ellers i boka, blir også dette brukt som en generell benevnelse for akkurat denne mannen, også når bare blir referert uten at noen snakker. For å hindre at dette blir en lovlig måte å omtale andre mennesker på bør en ta dette opp med elevene slik at de selv kan kjenne litt på hva som er greie personkarakteristikker og ikke. En kan gjerne oppfordre dem til å finne andre løsninger som kunne blitt brukt her.

Generelle, avsluttende betraktninger

Her er helt klart enda flere sider å ta av for å presentere boka for elever for eksempel at Une er jente, men i ofte blir oppfattet som gutt, måten Cecilia bearbeider morens død på, at politiet her opptrer gåtefullt og bruker dekknavn, eller at ungene her kommer oppi flere farlige situasjoner. Her er mange valg, noe som gjør det mulig å finne noe her for enhver elevgruppe.

Det faktum at her finnes hele 13 bøker i serien gjør det med andre ord mulig å la elever i “slukealderen” utfolde seg over lenger tid med disse. Det betyr at de for en viss tid slipper å lete seg frem til en ny bok, noe som kan virke frustrerende for noen elever. Det positive for elevene med å finne frem til en tiltalende serie er både at en har noe å ta til, en vet hva som blir den neste boka, men i tillegg får en stor grad av leseerfaring over en relativt kort periode.