A) Min egen erfaring med skolebibliotek – eller fraværet av det 

Jeg vokste opp i en liten bygd på Sørlandet hvor vi ikke hadde eget skolebibliotek. Vi hadde derimot kanskje det fineste folkebiblioteket på Sørlandet som vi besøkte jevnlig. I den gamle jernbanestasjonen i bygda bodde bøkene og der jobbet en blid bibliotekar. Samlet gikk vi to-tre klasser bort til biblioteket på faste dager og lånte bøker. Noen minner jeg har er fra ganger ho fyrte opp i den store peisen mens ho las en bok for oss, mens andre ganger husker jeg bare at jeg lette gjennom kasser med bøker for å finne den jeg ville lese. Da jeg ble eldre begynte jeg også å gå der på fritiden og da likte jeg meg aller best i voksenavdelingen fordi «barnebøkene var for lette og kjedelige for meg».

Byglandsfjord stasjon – Bildet er hentet fra Wikipedia

På selve skolen hadde vi likevel et mediatek. Dette var midtrommet i skolen hvor vi ofte var i matpausen og spilte fotballspillet, eller vi lånte bøker. Det var et slags minibibliotek uten noen form for bibliotekar eller utlånsystem så vidt jeg kan huske. På ungdomsskolen måtte vi til en ny skole, men den hadde heller ikke noe eget bibliotek. Der har jeg noen vage minner om at vi også besøkte folkebiblioteket, men jeg husker ikke hvor ofte. Det var først på videregående at jeg møtte mitt første skolebibliotek. Dessverre kan jeg ikke huske at det var særlig integrert i undervisningen, men heller bare som et bibliotek som var tilgjengelig.

Etter å ha begynt på pensumlesingen forstår jeg at skolebiblioteket brukes og prioriteres i varierende grad i skolen. Dette kan jeg også se ut i fra egne erfaringer. Noen av skolene jeg har gått på kunne nok benyttet biblioteket i mye større grad. Spesielt på videregående der de faktisk hadde et eget skolebibliotek. Jeg har for eksempel til nå lest en del om informasjonskompetanse og hvilket ansvar og potensiale skolebibliotekaren har for å lære dette til elevene. Dette er noe jeg savnet stort da jeg begynte på universitetet og innså at min kompetanse var mye dårligere enn andres på mitt studie. Det har nok også sammenheng med at jeg gikk yrkesfag, men jeg kunne veldig lite om det å skrive gode oppgaver, kildekritikk og søk. Dette tror jeg bare blir enda viktigere i det samfunnet vi er i nå med alle de nye formene for informasjon som ungdommen møter.

Klokken på Byglandsfjord stasjon – biblioteket. Foto: privat

Det mest positive med min skolebibliotekerfaring er nok den fra barneskolen. Selv om vi ikke hadde et eget bibliotek så ble det å reise til folkebiblioteket noe spesielt. Det var som en liten ekskursjon som vi alltid gledet oss til. Vi skulle ut av skolen og gjøre noe annet, og det var som en fri aktivitet og ikke en skoleaktivitet. Vi fikk høre på høytlesning, surre rundt i biblioteket, prate sammen og fnise. Å låne bøker var en magisk og fin opplevelse.

• Katrine