Galderstjerna av Asbjørn Rydland

Asbjørn Rydland, prisbelønnet forfatter av ungdomsbøker i sjangeren fantastisk litteratur.

Fantastisk litteratur for ungdom.

Typiske kjennetegner i fantastisk litteratur er bl.a.:
Utenkelig at det kan skje i virkeligheten.
Vanlig barn/ungdom som blir en hovedperson og får et oppdrag /kall.
Det gode og det onde står mot hverandre, gjerne en kamp på liv eller død.
En portal er inngang til den magiske/sekundære verden.
Magiske evner er en del av historien.
En eldre vis person er en veiviser/læremester.
Tiden i den sekundere verden er gjerne en helt annen, ofte middelaldersk.
Landskapet er gjerne mørkt, kupert, med dype daler og høye fjell.
En reise er gjerne involvert, og ofte er et tegnet kart med, over den sekundære verden.
(Stokke & Tønnesen s. 107-122)

Hvilke av disse trekkene finner i denne boken?

Allerede i starten (s. 8) skjer det mystiske uforklarlig hendelser som bygger opp en forventning om spenning. Boken fortelles av jeg-person, som indikerer at det går bra til slutt.
Eirik er ute og øvelseskjører med sin mor. De ser en skadet rev og bilen blir truffet av noe de ikke vet hva er. De tar reven med seg hjem på låven. Familien bor et gårdstun ute på landet.
Dagen etter vil Eirik vil ut for å se til reven, han blir da overfalt av en fremmed mannsperson, besvimer og havner på sykehus. Da han våkner der, har ha fått tatovert en ni-armet stjerne på brystet, uten at han vet hvordan.
Eirik og vennene Khalid og Maria liker å spille dataspill. Alle tre like å spille Reborn.
Senere setter Eirik seg til datamaskinen for å spille og dra kjensel på en ni-armet stjerne, lik den han selv har på brystet (s .48).
Han blir dratt inn i spillet på en uforklarlig måte (s  57).
Her treffer han Arandil, en alvelignende skikkelse som han også kjenne igjen fra spillet(s. 63) og etter hvert dukker Lambert opp, en eldre mann, som blir Eiriks læremester (s.95 & 107). Reven, fra Eiriks låve (s. 19) og Arandils hauk (s. 49 og s. 69) finner han i spillet og møter han igjen i den sekundære verden.
Boken fortsetter med veksling mellom vår verden og den sekundære.

Fahar Mendlesohn (Stokke 2018, s. 119) bruker begreper som oppdrags-fantasy og inntrenger-fantasy. Her er et eksempel på dette. Eirik går gjennom en portal (pc-en sin) for å utføre et oppdrag i den sekundære verden (hjelpe til med å overvinne det onde). Boken er også et eksempel på inntrenger-fantasy. Sølvreven som kommer fra den sekundære verden for å være en slags veiviser for Eirik, og Arandil blir med til vår verden for å hjelpe Eirik.

I dataspillet har Eirik sett at det er norrøne guder(s. 61)  og rune og andre tegn som gjelder (s. 48). Dette ser han tydelig da han kommer til den sekundære verden selv, men forstår ikke helt hva de betyr (s. 50). Noen er ute etter Eirik pga. tatoveringen hans (s.  105), han skjønner at den er viktig, men ikke hvor viktig og hvordan den virker. Arandil sier «Du ber veganitegnet. . ……Eg har sett det før på heilage plasser og stengte portalar, men kjennar ikkje meininga»,      (s . 67).

Språket bærer preg av en «gammelmodig» tid.
«Så tal, og tal godt», (s. 62), navnet på hauken som tilhører Arandil, Urdsàga, vitner om et gammelnorsk språk, «Par seim sàlin fer» (s. 72) er bare noen eksempler. Dette går igjen flere steder i den sekundere verden. Også gudene omtales med gammelnorske navn.

«Poenget mitt var at det fins viktigere ting enn krig mellom mennesker og at vegandi har andre fiendar og kjempe mot», (s 117). Det er uklart hvem som kjemper mot hvem og hva som er oppdraget, men det er en konflikt som pågår. Eirik er usikker på hvem han kan stole på. Det gode står mot det onde. Det er flere konflikter bl.a. Vidsyns folk kjemper mot Lambert folk om å få Eirik på sin side (s.  98-102) og oppgjøret i vår verden hvor Eirik få tilbud om «å jobbe med meg eller ta pengene å gå», (s. 300).

Landskapet beskrives med kronglete stier, stup, mosedekte tre og hylle i fjellsiden, hvor det er mørkt, vindfull (s. 49). En får følelsen av et kupert, ugjestmildt landskap, med mye ubebodd plass og små landsbyer slik som Gjallarvik (s. 62)., hvor Arandil kommer fra. Beskrivelsen av et mørkt og ugjestmildt landskap går igjen flere ganger i boken.

Boken bygger seg opp mot de mange kampene og konfliktene, slik at spenningskurven for leseren går i bølgedaler. Det er av og til vanskelig å se hvem som er mot hvem, men også det er med på å holde spenningen i boken oppe. Personer fra den sekundære verden blir med til vår verden, men de er vanskelig å kjenne igjen fordi de kan forandre utseende.

Dette er en bok som ungdom i mange aldrer vil like.
En kan se på beskrivelsen av landskapet som en reise gjennom livet med alle opp- og nedturene.
Reisen Eirik foretar kan ses på som en utvikling fra barn til voksen, løsrivelsen fra foreldrene.
Pc-spill, som er en del av handlingen vil appellere til mange. Dessuten er det en spennende fortelling som handler om vanlig ungdommer, som blir dratt inn i en magisk, spennende verden. Det foregår i en magisk verden, noe som kan gjøre det lettere for ungdom å identifisere seg med helten. Det gode som står mot det onde, vil mange kjenne igjen fra dataspill. Venner er viktig del av boka, slik er det også i mange ungdommers virkelige liv. Leseren vil oppleve en utvikling hos Eirik som mange vil kunne kjenne igjen i egen utvikling.
Mange unge vil gjerne dras inn i en visuell verden, være en del av handlingen, være sin favorittfigur, oppnå udødelighet og ta valg som påvirker handlingen.
Boken omfatter de fleste trekk som er typisk for fantastisk litteratur.

Under er det lenker der du kan lese mer om boken/ forfatteren:

Forfattar Asbjørn Rydland

Vegandi – Galderstjerna

https://no.wikipedia.org/wiki/Asbj%C3%B8rn_Rydland

Kilder:
Stokke  og Seip(red): Møter med barnelitteraturen. Universitetsforlaget 2018
Asbjørn Rydland: Galderstjerna, første bind av Vegandi-serien, Det norske samlag 2016
Foto:
Forfattar Asbjørn Rydland. Foto: Tove K. Breistein. Henta frå Det Norske Samlaget.
Bokomslag: Det Norske Samlag