Bilde: Aschehoug

Med denne boka debuterte Bobbie Peers som forfatter. Han er også en prisvinnende filmregissør, manusforfatter og illustratør. Luridiumstyven ble utgitt i 2015 og er den første boka i en fantasyserie med foreløpig fem bøker der vi følger tolvåringen William Wenton, verdens beste kodeknekkere.

Luridiumstyven er både en fantastisk og en science fiction fortelling og har også trekk fra thriller- og mysteriefortellinger. Slik som hybridskapningene vi møter i boka, kan man si at selve boka er en hybrid når det gjelder sjanger. Lykke Guanio-Ulurus definerer den som en science-fantasy-bok.

Jeg skal fokusere på det fantastiske i Luridiumstyven og se hvilken funksjon det har for tematikken og hvordan det preger formen.

Det som er typisk for fantastisk litteratur er at handlingen er delvis lagt til en magisk eller sekundær verden og at vi følger en helt som har et oppdrag. Det er ofte viktig med en reise fra det kjente og trygge og det ukjente og farlige. I Luriumstyven er Institutt for posthuman forskning den sekundære verdenen og William, som er helten, har som oppdrag å finne bestefaren sin og finne ut hva som skjedde med Abraham Talley, antagonisten. Reisen er fra hjemme i Norge til Institutt for posthuman forskning og under jorden i London.

Luridiumstyven kan sees på som det Farah Mendlesohn kaller for ”portal- og oppdragsfantasy”. William er fraktet hjemmefra i primærverdenen til instituttet i sekundærverdenen og får et oppdrag. Samtidig har fortellingen også trekk fra det hun kaller for ”inntrengingsfantasy” der det fantastiske plutselig dukker opp i primærverdenen, som den mekaniske billen og monsteret som plutselig dukker opp hjemme hos William.

En tematikk som er typisk for fantasybøker er kampen mellom det gode og det onde, og Luridiumstyven er intet unntak. Mens jeg leste boka var det lett å se paralleller til fantasyklassikere, særlig til Harry Potter-bøkene. I fantastisk litteratur er det typisk at motstanderen er nærmest uovervinnelig og har onde tjenere. Helten ser i første omgang ut som en alminnelig person, har venner og en gammel mann eller kvinne som hjelper og har magiske krefter.

Hovedpersonen i Luridiumstyven er William, en tolv år gammel gutt som ikke passer inn blant jevnaldrende har en lidenskap for kodeknekking. Williams følgesvenn og hjelper gjennom fortellingen er Iscia, en jente han møter på instituttet for posthuman forskning. Her kan vi igjen se en parallell til Harry Potter. Gammel-mann eller gammel-kvinne-figuren er, i motsetning til Humlesnurr for Harry Potter og Gandalf for Frodo, ikke så tydelig i Luridiumstyven. Man kan spekulere på om Fritz Goffmann og Benjamin Slapperton, de to lederne av Instituttet, kan være slike figurer. Kanskje kommer de til å ha en viktigere rolle i de neste bøkene? Eller kommer bestefar til å ta på seg rollen?
Når det gjelder heltens magiske evner, kommer science fiction-siden av Luridiumstyven inn i bildet. I starten av fortellingen leser vi at når han skal løse en kode, får han varme prikkinger i magen som sprer seg i kroppen. Hans evne kan oppfattes som magisk, men mot slutten av fortellingen får leseren vite samtidig som William at han faktisk er 49% luridium, altså en kyborg. Etter en alvorlig trafikkulykke da han var tre og et halvt år gammel fikk han alvorlige ryggrads- og hjerneskader og ville ha dødd om ikke bestefaren hadde gitt ham luridium. Det magiske her er avansert teknologi.

Skurken i Luridiumstyven er Abraham Talley, en 150 år gammel mann som nærmest er udødelig fordi luridium, et flytende intelligent metall, har tatt over kroppen hans. Han jakter på William for å få tak i mer luridium. Parallellen til Sauron i Ringenes herre og Voldemort i Harry Potter er åpenbar. Talleys tjenere er gammel kyborgdame, som følger etter William i T-banetunnellene under London og villsvinroboten som William tiner opp ved et uhell.

Fantastiske fortellinger skaper en mulighet til å reflektere over etisk tematikk, for eksempel hva som er godt og ond, hva som er rett og galt, og de valgene vi tar. I en skolesituasjon kan Luridiumstyven få i gang diskusjoner om det. Man kan ta f. eks. utgangspunkt i valget bestefar tok for å redde William? Han gjorde det motsatte enn det han og Instituttet hadde kjempet mot. Var det rett eller galt? Vi kan også reflektere rundt at ting ikke alltid er slik som de ser ut eller slik man tror.

Formen i Luridiumstyven er preget av det fantastiske, særlig språket og humoren. Generelt sett er språket ganske enkelt, men det er rikelig med nyord og kreative formuleringer som illustrert i bildet. Peers skaper dermed et eget språklig univers.

Bilde: eget bilde

Humoren er preget av det fantastiske. En snakkende dør som klager over hodepine når folk banker for hardt, som kan snakke tullete eller slå seg vrang når William kommer for sent tilbake til soverommet sitt. Barten til Benjamin Slapperton som hopper ned på skrivebordet. ”Veldig praktisk så lenge den oppfører seg, men den kan være litt rampete av og til” sier han til en forbauset William.

Hovedkonflikten og vendepunktene er også preget av det fantastiske. Mye er knyttet til selve luridiumet, som er et fantastisk element. Rundt høydepunktet i tunnelene og en grotte under Victoria station i London er det mye fantastikk, f. eks. det sterke blå lyset som pulserer i fjellveggene, robotene og kyborgene og de enorme beholderne som inneholder nedfrossete skapninger og bestefar. Luridiumet i Williams kropp virker på en mye mer intensiv måte en det hadde gjort før. Det hjelper ham å knekke koder for å komme gjennom låste porter og William opplever en slags åpenbaring: ”Selv om han ikke kunne forklare det, så forsto han plutselig hva luridium var. Og hvordan man kunne bruke det til godt eller ondt.”

Bilde: egen collage med bilder fra Bokslukerprisen

Luridiumstyven vant ARKs barnebokpris i 2015 og Bokslukerprisen 2016/17. Det som kjennetegner disse to prisene er at juryen består av mellomtrinnelever. På Ungebokbloggere kan man lese bokanmeldelser fra 5.-7. klassinger, alle med terningkast 5 eller 6. Det er ingen tvil om at Luridiumstyven appellerer til barneleseren, ikke bare her i landet, men også internasjonalt. Boka er oversatt til foreløpig 38 språk og har stor suksess også utenfor Norge.

Hva gjør at Luridiumstyven appellerer til barneleseren? Boka tilbyr en ung heltefigur barneleseren kan identifisere seg med. Han er like gammel som målgruppa, de fleste barn har et tett forhold til teknologi gjennom daglig bruk av diverse dataverktøy, og noen vil identifisere seg med William fordi de også føler seg utenfor på skolen. Luridiumstyven kan tilfredsstille barnas behov for spenning gjennom konflikten mellom godt og ondt, flukt og forfølgelse, spesielt i andre delen av boka, overraskende hendelser og mange cliffhangers. Jeg tror at språket og humoren også spiller en rolle i hvordan Luridiumstyven appellerer til barneleseren. Luridiumstyven har blitt kritisert av noen voksne på grunn av et fattig språk og at karakterene ikke utvikler seg. Men boka vekker engasjement hos barneleseren. Den skaper leselyst og leseglede, og det er det viktigste!

Bilde: egen collage med bilder fra ulike internet kilder