Jeg hadde ingen erfaring med eTwinning når vi i januar fikk en kort innføring i den digitale plattformen. Jeg må ærlig innrømme at jeg tenkte at dette er for tidskrevende og avansert. Men etterhvert som jeg fikk satt meg litt mer inn i eTwinning og ser hva slags prosjekter som er tilgjengelig opplever jeg at det er veldig variert og ikke nødvendigvis så vanskelig og tidskrevende å delta på. Pr i dag har jeg ikke mulighet til å gjennomføre et prosjekt før klassen min skal opp til eksamen i mai.
Når jeg skulle gjøre meg kjent med eTwinning og jeg søkte etter prosjekter som kunne være aktuelle, brukte jeg forskjellige søkeord som helse, livstil, kommunikasjon og kultur som er relevante temaer i mitt fag. Det var mange forskjellige prosjekter som dukket opp, det var ingen som var direkte knyttet opp mot helsefagene. Men det prosjektet som jeg tenker kunne passe best for oss, har som mål å få elever fra forskjellige land til å samarbeide om skolehverdagen sin, hjemplassen sin og livsstilen sin. De skal i tillegg fortelle om kjente folk og plasser og om lokale og nasjonale nyheter. Prosjektet kan knyttes opp mot læringsmålene i helsefag og engelsk.
Det skal etableres kontakt mellom skolene, som at vi er en stor europeisk skole og elevene skal snakke engelsk, som et naturlig felles språk seg imellom i samarbeidet. Prosjektet kan gjennomføres med enkelt utstyr og krever bare at eleven har en pc.
Link til prosjektet:
Siden det var snakk om et internasjonalt prosjekt, og jeg underviser i helsefag, ser jeg for meg et tverrfaglig undervisningsopplegg i samarbeid med engelsklærerne. Her kunne elevene ha kommunisert muntlig på for eksempel zoom. Dette ville gitt elevene en unik mulighet til å praktisere engelsk, med elever fra andre land og lære om relevante temaer knyttet opp mot kompetansemålene i helsefagene og engelsk.
Det finnes forskjellig samarbeidsformer i både arbeidslivet og på skolen. I den norske skole er det å lære å samarbeide en godt integrert del (Kluge, 2021, s. 82). Læring sett gjennom det sosiokulturelle perspektiv, foregår i sosial interaksjon og samarbeid. Kjernen i læringsprosessen er å bruke språk, teknologi og forskjellig mediering (Kluge, 2021, s. 104).
ETwinning gir mulighet for samarbeid og dra veksler på hverandres erfaringer på tvers av landegrensene. Ved å bruke eTwinning i undervisningen åpner det seg et hav av muligheter for både læreren og for eleven i klasserommet. Man kan knytte kontakter og bygge sitt eget nettverk både nasjonalt og internasjonalt. En døråpner for spennende samarbeid på tvers av landegrenser for skolen, klasser eller enkelte elevgrupper.
Kommunikasjon kan skje raskt mellom personer som det er store avstander mellom. Læreren får også mulighet til å kunne diskutere med andre pedagoger enkeltvis eller eTwinning-grupper om temaer som er aktuelle og som man er opptatt av i skolehverdagen.
Det er mulig å dekke flere kompetansemål i flere fag, så det går fint å samarbeide på tvers av fagene. eTwinning gir tilgang på mange nettbaserte undervisningsopplegg og nyttige linker til læringssider på nett.
Ved å ha felles prosjekter, kan en også ved for eksempel å bruke Zoom få mulighet til å samlokalisere med felles digital visualisering, ved å samle elevene på forskjellige steder rundt en skjerm. Slik kan alle se det samme innholdet og elevene kan henvende seg direkte til det delte materialet, samhandle om det og ha samtaler og reflektere sammen. Elevene er aktive, og det vil stimulere til en god læringsituasjon i skolehverdagen.
Samtidig med alle fordelene med å bruke eTwinning i undervisningen, kan det også by på utfordringer.
Det finnes ingen snarvei til økt kunnskap og kompetanse. Hver og en som ønsker økt kompetanse, må selv gjøre en innsats (Kluge, 2021, s. 203). Funn i en større undersøkelse om teknologi i klasserommet, viser at nyskapende måter å bruke digitale verktøy på, er avhengig av den individuelle læreren i klasserommet. Den individuelle innsatsen gjenspeiler det digitale repertoaret en lærer bruker i klasserommet ( Blikstad-Balas & Klette, 2020).
Det krever en innsats og økt kunnskap for å kunne anvende eTwinning i klasserommet. Noen ser nok på eTwinning som en mulighet til å forbedre den pedagogiske praksisen, mens andre igjen kan oppleve at det er forvirrende og vanskelig og tviholder på klassisk opplæring og danning.
Velger en å ta i bruk eTwinning i undervisningen, medfører det store krav til lærer og elev mht digital dømmekraft.
Digital dømmekraft er vektlagt i fagfornyelsen (Bergsjø et al., 2020, s. 93). Skolen har et stort ansvar for at elevene skal utvikle digital dømmekraft (Bergsjø et al., 2020, s. 30). For lærerens del kreves det gode kunnskaper om det tekniske, eTwinning som digitalt verktøy og det juridiske før en kan ta det i bruk i klasserommet. Denne kunnskapen må formidles både til elever og foreldre (Bergsjø et al., 2020, s. 31).
Mange unge har ofte manglende erfaringer med digitale verktøy. De fleste ungdommers kompetanse i bruk av digitale verktøy og sosiale medier, samsvarer ikke nødvendigvis med den kompetansen som trengs i skolen for læring.
I tillegg er deres digitale dømmekraft ennå ikke fullt utviklet pga alder og umodenhet (Bergsjø, Eilifsen, Tønnesen, & Vik, 2020, s. 28). Det gjør dem sårbare og det er fare for at de kan tråkke feil i den digitale verden.
Link til film om digital dømmekraft:
Personvern er en del av digital dømmekraft. Når en skal bruke eTwinning i undervisningen, er personvern viktig og de de må får opplæring i dette (Utdanningsdirektoratet, 2021).
En regel som gjelder alle, som ønsker å publisere noe på nett som involverer andre enn deg selv, f.eks. bilder, tekst eller video, er at personen det gjelder må gi samtykke. Hvis personen er under en bestemt alder, må foreldrene gi samtykke.
Link til film om personvern:
Avslutningsvis vil jeg si at eTwinning er en spennende mulighet for lærere og elever til å samarbeide med skoler fra andre land og få innsyn hvordan de jobber, tenker og hvordan skolekultur de har. Det er mulig å jobbe fagspesifikt eller tverrfaglig. Når en først har opprettet en profil og fått kontakt med lærere i andre land, åpner det seg mange muligheter ved å ta i bruk eTwinning i undervisningen. Der er det nok bare den enkelte lærerens kompetanse og kreative evner som setter grenser.
Referanser
Bergsjø, L. O., Eilifsen, M., Tønnesen, K. T., & Vik, L. V. (2020). Digital dømmekraft. Oslo: Universitetsforlaget.
Blikstad-Balas, M., & Klette, K. (2020, april 30). Narrow and transmissive use of technology in the classroom. Nordic Journal of Digital Literacy, ss. 55–68.
Fjøsne, E. (u.d.). Diku. Hentet fra ETwinning: https://diku.no/ressurser-og-verktoey/etwinning/etwinning-del-en-hoeytid
Kluge, A. (2021). Læring med digital teknologi. Oslo: Cappenen Damm Akademiske.