Tidligere var det sånn at vi som lærere kunne vise bilder og lese i bøker om fremmede steder i verden eller verdensrommet. Eller vi fant fram en torso for å fortelle om anatomien i menneskekroppen. I dag kan digital teknologi overta for disse hjelpemidlene.
Virtuell virkelighet (VR) tar oss med inn i en kunstig digital verden med bilder, lyder, videoer og spill. Dette er spennende i forhold til å drive undervisning på nye måter. Ved hjelp av VR-briller kan man i dag være «tilstede» i det virtuelle Roma, under Stillehavet, på reise til Mars eller inne i menneskekroppen. Elevene kan på denne måten få en annen kunnskap om fagstoffet, da de både kan se det vi snakker om og f.eks. vandre rundt i gatene og se kjente bygninger og annet. På denne måten lærer elevene ved egne erfaringer og kan få større forståelse for fagstoffet. Det kan være gøy og spennende med VR og dermed gi økt motivasjonen for å lære hos flere elever.
I utvidet virkelighet (AR) tar man et lag med digitalt innhold og legger det utenpå virkeligheten. En annen betegnelse på AR er mixed reality, som på norsk blir oversatt til blandet virkelighet (uis.no), et begrep som nok betegner det likså godt. Mange elever kjenner allerede AR teknologien fra Pokemon Go, uten å egentlig vite at det er AR de bruker. AR kan brukes i skolen til mange formål et eksempel er at man kan tegne hus og andre byggverk og plassere dem digitalt i den virkelige verdenen for å se hvordan landskapet vil bli seende ut etterpå.
Før man setter i gang med et undervisningsopplegg som inkluderer VR eller AR teknologi bør elevene gis en innføring i hvordan de bruker programvarer og VR/AR-utstyr. De må også vite hva VR og AR teknologi er og skjønne hvordan de kan bruke denne teknologien som et læringsredskap, ikke bare leke.
Den største utfordring ved bruk av VR og AR teknologi vil nok for de fleste skolene foreløpig være utstyrsmessig. Dersom skolen skal kjøpe inn utstyr for en hel klasse vil dette være kostbart. En annen utfordring og diskusjon er alder på elevene som bruker teknologien. Flere av produsentene av VR-briller har satt aldersgrenser for bruken av disse. I følge forsker Ellen Svarverud er aldersgrensene ikke forskningsbasert, fordi det foreløpig finnes for lite forskning på dette området (barnevakten.no). Det kan nok likevel være lurt å tenke gjennom dette før man setter i gang med et undervisningsopplegg.
I min klasse kunne jeg godt tenkt å bruke Google Earth VR til begrepstrening. Da kunne en elev vært på et virtuelt sted i verden. Denne eleven skulle så beskrive stedet for en annen elev som noterte det som ble sagt. Etterpå kunne vi sammenliknet beskrivelsen med den virtuelle virkeligheten og vurdert om det var andre og bedre begreper for å beskrive stedet eller om beskrivelsen var så god at vi så for oss den samme «virkeligheten». På denne måten blir det som et virtuelt Alias-spill og vil nok være mer spennende og motiverende for større elever som trenger språk og begrepstrening.