Tidligere var det sånn at vi som lærere kunne vise bilder og lese i bøker om fremmede steder i verden eller verdensrommet. Eller vi fant fram en torso for å fortelle om anatomien i menneskekroppen. I dag kan digital teknologi overta for disse hjelpemidlene.
Virtuell virkelighet (VR) tar oss med inn i en kunstig digital verden med bilder, lyder, videoer og spill. Dette er spennende i forhold til å drive undervisning på nye måter. Ved hjelp av VR-briller kan man i dag være «tilstede» i det virtuelle Roma, under Stillehavet, på reise til Mars eller inne i menneskekroppen. Elevene kan på denne måten få en annen kunnskap om fagstoffet, da de både kan se det vi snakker om og f.eks. vandre rundt i gatene og se kjente bygninger og annet. På denne måten lærer elevene ved egne erfaringer og kan få større forståelse for fagstoffet. Det kan være gøy og spennende med VR og dermed gi økt motivasjonen for å lære hos flere elever.
I utvidet virkelighet (AR) tar man et lag med digitalt innhold og legger det utenpå virkeligheten. En annen betegnelse på AR er mixed reality, som på norsk blir oversatt til blandet virkelighet (uis.no), et begrep som nok betegner det likså godt. Mange elever kjenner allerede AR teknologien fra Pokemon Go, uten å egentlig vite at det er AR de bruker. AR kan brukes i skolen til mange formål et eksempel er at man kan tegne hus og andre byggverk og plassere dem digitalt i den virkelige verdenen for å se hvordan landskapet vil bli seende ut etterpå.
Før man setter i gang med et undervisningsopplegg som inkluderer VR eller AR teknologi bør elevene gis en innføring i hvordan de bruker programvarer og VR/AR-utstyr. De må også vite hva VR og AR teknologi er og skjønne hvordan de kan bruke denne teknologien som et læringsredskap, ikke bare leke.
Den største utfordring ved bruk av VR og AR teknologi vil nok for de fleste skolene foreløpig være utstyrsmessig. Dersom skolen skal kjøpe inn utstyr for en hel klasse vil dette være kostbart. En annen utfordring og diskusjon er alder på elevene som bruker teknologien. Flere av produsentene av VR-briller har satt aldersgrenser for bruken av disse. I følge forsker Ellen Svarverud er aldersgrensene ikke forskningsbasert, fordi det foreløpig finnes for lite forskning på dette området (barnevakten.no). Det kan nok likevel være lurt å tenke gjennom dette før man setter i gang med et undervisningsopplegg.
I min klasse kunne jeg godt tenkt å bruke Google Earth VR til begrepstrening. Da kunne en elev vært på et virtuelt sted i verden. Denne eleven skulle så beskrive stedet for en annen elev som noterte det som ble sagt. Etterpå kunne vi sammenliknet beskrivelsen med den virtuelle virkeligheten og vurdert om det var andre og bedre begreper for å beskrive stedet eller om beskrivelsen var så god at vi så for oss den samme «virkeligheten». På denne måten blir det som et virtuelt Alias-spill og vil nok være mer spennende og motiverende for større elever som trenger språk og begrepstrening.
Store norske leksikon gir meg følgende informasjon om eTwinning:
eTwinning er EU-kommisjonens portal for digitalt skolesamarbeid i Europa. […] eTwinning har som formål å formidle kontakt mellom skoleklasser eller elevgrupper fra ulike land som ønsker å jobbe med prosjekter sammen. På denne plattformen kan elever (sammen med læreren) starte og utvikle et prosjekt. De bestemmer selv dets omfang, varighet, tema og arbeidsmåter (Sirnes, u.å.).
eTwinning er en gratis samarbeidsplattform for blant annet lærere og elever i grunnskolen. Ved å integrere IKT-baserte aktiviteter som en naturlig del av skolearbeidet, kan plattformen bidra til å utvikle IKT i læringen. eTwinning gir læreren mulighet til å samarbeide med andre lærere i og utenfor Europa. For å bli med i eTwinning må man registrere seg på European Education Platform og be om å bli godkjent av en nasjonal kontaktperson. Når man er registrert på eTwinning får man tilgang til små og store nasjonale og internasjonale samarbeidsprosjekter (Diku, u.å.).
Det er mange spennende eTwinning-prosjekt å finne, men jeg har bestemt meg for prosjektet Bamse på tur. «Målet med aktiviteten er å kommunisere med andre barn, finne likheter og forskjeller mellom barn i andre land. Bamsen brukes til samtalen med elevene og til skrive og leseopplæring» (Lohnbakken, u.å.). Jeg tror dette prosjektet vil passe til elevene mine som går på andre trinn. Trinnet har fast tur-dag en dag i uka, og vi besøker ulike områder i de forskjellige årstidene. Jeg tenker det vil være spennende å samarbeide med en annen skole i en annen landsdel eller i et av de andre skandinaviske landene og se hva som er likt og hva som er forskjellig i de ulike årstidene, alt etter hvor man bor. Jeg ønsker å samarbeide med norske eller skandinaviske skoler fordi det vil være enklere å kommunisere med disse språkmessig.
Omtrent en gang i måneden vil vi ta Bamse med på klassens tur-dag. Vi vil da snakke om hva i naturen som kjennetegner årstiden og ta bilde av Bamse sammen med disse kjennetegnene, f.eks. knopper på trærne, blomster, høstblader, trær uten blader, snø etc. I tillegg vil vi ta bilde av Bamse som gjennomfører samme aktivitet som elevene, avhengig av årstiden.
Bamse 10.mars 2023 (Foto: Åse F. Danielsen). Privat foto.
Tilbake på skolen kan vi bruke bildene vi har tatt og lage bøker på BookCreator. Elevene har egen iPad og de kan da skrive tekst til bildene og fortelle om hvordan årstiden utarter seg i vår del av landet og fortelle litt om hva Bamse kan gjøre i denne årstiden.
Jeg vil bruke BookCreator i dette arbeidet siden dette er et spennende læringsverktøy der det er enkelt å lage multimodale tekster og å tilpasse individuelt. Her er det mulig å skrive med fingeren på skjermen, skrive på tastatur eller å ta lydopptak for de elevene som strever med skriving.
Det er viktig at læreren går gjennom bøkene og underveis vurdere og rettlede eleven i forhold til ordbruk og rettskriving før bøkene deles med andre skoler, slik at personvernet blir ivaretatt. Elevene må øve seg på digital dømmekraft i forhold til hva de deler om seg selv og lære seg gode strategier for å unngå å skade eller krenke andre eller seg selv (Onarheim Bergsjø et al., 2020, s.29-30). Det er derfor viktig at læreren ikke bare tenker på den digitale ferdigheten ved å lage bøker i BookCreator, men også øver elevene i å reflektere over hvilke opplysninger de deler i bøkene. Spørsmål som da bør diskuteres er f.eks. bruk av navn. Er det greit å skrive om klassekameratene med navn? Er det greit å skrive sitt eget navn i boka? Jeg tenker at elevene ikke skrive navn i bøkene, bare hvilket klassetrinn de går på. Dersom de skal skrive navn, bør disse være fiktive. Dette for at det ikke skal være mulig å identifisere hvem som har laget bøkene eller hvem historiene handler om. Det er skolens ansvar at informasjon om elevene håndteres på en slik måte at personvernloven overholdes og at ingen elever utsettes for krenkelser. I forhold til personvern så tenker jeg også at det er viktig at det bare er Bamse som er med på bildene vi tar. Dersom elever skal være med på bildene må bildene være av en slik art at de ikke er krenkende for eleven og foresatte må ha godkjent at vi bruker bildene, dette i forhold til personvernloven og GDPR (Udir, 2021).
Muligheter og utfordringer i forhold til bruk av eTwinning
Som lærer har jeg i eTwinning tilgang til en rekke ulike prosjekter for å kunne samarbeide med andre og bygge nettverk på tvers av landegrenser. «eTwinning legger til rette for pedagogisk samarbeid mellom skoler […] i ulike land for å utvikle bruk av IKT i læring» (Diku, u.å.). Dagens og framtidens arbeidsmarked trenger arbeidstakere som er kompetente og oppdaterte. Det er derfor avhengige av at utdanningssystemet utdanner til dette (Kunnskapsdepartementet, 2018). På dette feltet har nettopp eTwinning mange fordeler. eTwinning gir elever og lærere muligheten til å samarbeide med skoler i andre land. Dette samarbeidet skaper store muligheter for å lære om andre kulturer, språk og skikker. Elevene kan utvikle sine språkferdigheter og bygge relasjoner, nettverk og samarbeid på tvers av landegrensene. eTwinning bruker digital teknologi for å muliggjøre samarbeidet og ved deltakelse i eTwinning-prosjekter kan elever og lærere utvikle sine digitale ferdigheter.
Samtidig som det er mange muligheter i forhold til å bruke eTwinning er det også flere utfordringer. For det første må det tekniske i forhold til det digitale være på plass og læreren må ha tilstrekkelig kompetanse i forhold til dette.
En annen faktor er språkferdigheter. Det meste av kommunikasjonen vil i de fleste tilfellene foregå på engelsk og det kan fort oppstå misforståelser og feiltolkninger når begge parter kommuniserer på et språk som ikke er deres morsmål. Dette gjelder også i forhold til å forstå de ulike kulturelle normene og verdiene. Det kan også her oppstå misforståelser som kan påvirke samarbeidet på en negativ måte.
Jeg har tidligere i denne bloggposten også skrevet om hva jeg tenker i forhold til personvern i mitt prosjekt. Personvern kan være en utfordring i eTwinning-prosjekter dersom læreren ikke har tenkt grundig gjennom dette på forhånd. Barn og unge i Europa har et bedre digitalt personvern enn barn ellers i verden. Personvernet er lagt inn under personvernsforordningen General Data Protection Regulation (GDPR) (Personopplysningsloven, 2018). I et eTwinning-prosjekt er det viktig å ta vare på personvernet til elevene og det er viktig at læreren tar dette ansvaret og opptrer i samsvar med reglene for behandling av personopplysninger (Onarheim Bergsjø et al., 2020, s.126-129).
Onarheim Bergsjø, L., Eilifsen, M., Tonheim, Tønnesen, K., & Vestbøstad Vik, L. G. (2020) Barn og unges digitale dømmekraft. Verdiløft i barnehage og skole. Universitetsforlaget.
