Author Archives: Ane Margrethe Røed Eliassen

eTwinning er en plattform som opprinnelig er designet for lærere. Denne plattformen kan være et godt hjelpemiddel for lærere som trenger hjelp eller inspirasjon til arbeidsformer og prosjekter i skolen. Spesielt i disse tider med nedstenging og mindre mulighet til å reise med klassene kan en plattform som eTwinning være et godt alternativ. Her kan lærer utveksle blant annet idéer og prosjekter.

 

eTwinning kan også være et spennende verktøy å bruke i selve undervisningen. Det kan være et spennende verktøy for å lære elevene å samarbeide med andre elever de ikke kjenner. Det er også en ypperlig måte å vise elevene hvor enkelt det er å få kontakt med mennesker i nabobyen, eller til og med helt på andre siden av jordkloden. eTwinning kan for eksempel brukes til å innhente informasjon om samme tema på ulike steder og elever kan da sammenligne funn og informasjon, for eksempel en oppgave om vegetasjonen et annet sted ved å få direkte kommentarer fra personer som bor på stedet en undersøker. Eller de kan lære om kulturarv gjennom deres nettkatalog kalt Europena, som er presentert her. 

 

Gjennom arbeidskrav 6 har vi gjort oss flere erfaringer. Noen positive, og noen ikke fullt så positive. Først og fremst syns vi opplegget var spennende. Det er interessant hvordan man kan samarbeide med mennesker helt andre steder på en enkel måte og å få se et eksempel på hvordan to ulike fag kan settes sammen til en oppgave. Dette kan være med på å skape engasjement hos elever og lærere. I tillegg har vi erfart at det ikke alltid er like lett å samarbeide med andre som ikke snakker eller forstår språket vårt. Det har gitt noen vanskeligheter, men heldigvis ikke de største. 

 

Videre fikk vi begge erfare at ikke alle studenter jobber like effektivt, eller like bra i lag. I en oppgave som dette ville vi hos elever i grunnskolen satt opp flere “delfrister”. På denne måten kan man unngå at man plutselig får veldig dårlig tid. Ane fikk erfare dette ved at de svenske studentene drøyde med å lage innholde til oppgave formene de hadde blitt enige om, og at det derfor ble liten tid for henne til å ordne utformingen av spillet. Bendik opplevde ikke samme utfordring, fordi han var også med i arbeidet med å lage innholdet i spillet. Men han opplevde det også som utfordrende å finne tidspunkter alle de tre studentene hadde mulighet til å møtes digitalt og arbeidet med prosjektet. Utover dette har våre erfaringer gjort at vi tenker dette kan være en fin mulighet i skolen, dersom retningslinjene er gode og tydelige for elevene. Det kan gi gode muligheter for samarbeid og å utvikle kunnskaper om flere deler av befolkningen,  eller å “åpne dører mot verden og fremtiden”, som det står i Fagfornyelsen (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 4). Det kan også være med på å vise hvordan ulike oppgaver kan utføres av ulike mennesker.

 

Kilder:
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Hentet fra: overordnet-del—verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen.pdf (regjeringen.no)

 

Spillet Ane utviklet sammen med sine svenske samarbeidspartnere var et escape room spill om engelsk grammatikk. Dette ble laget i et google skjema dokument. Spillet kan testes ut her.

Å undervise i programmering på skolen kan være veldig engasjerende, både for lærere og elever. Ikke bare er programmering gøy å jobbe med, men i tillegg er det egne kompetansemål knyttet opp mot programmering og det viser seg at programmering også danner et godt grunnlag for dybdelæring (Kluge, 2020, s.127-129). Dersom undervisningen i programmering skal gi elevene et godt læringsutbytte for elevene, må læreren legge til rette for det. Det er en stor felle å gå i at en tenker at teknologien og programmeringen har en iboende kraft i seg selv til å gi elevene den dybdelæringen som Fagfornyelsen legger så stor vekt på. Det er i stor grad lærerens pedagogiske og didaktiske valg som avgjør hvor mye læringsutbytte elevene får. Videre skal vi se litt nærmere på noen faktorer vi tenker er viktige for at undervisningsopplegget skal legge til rette for god læring blant elevene.

Først og fremst tror vi at godt forarbeid gir en god time i programmering. Lærer har bestemt gjennomtenkte grupper på forhånd, rammene er tydelige og klare og utstyret er i orden. Fra praksis erfarer vi på denne gruppa at elevene ofte er motiverte og engasjerte når de skal ha programming, noe som gjør det gøy å ha slike timer. Men lærer må også være bevisst på at elevene må ha tydelige rammer og vet akkurat hva de skal gjøre til enhver tid. Bendik hadde god erfaring med en klappelek, der elevene la fra seg Ipaden når de hørte en klapperytme, dette gjorde at det var lett å gi nye beskjeder. Gruppesammensetningen og størrelsen er også en sentral del av en vellykket time, det er viktig å sette sammen elever som jobber godt sammen og er på omtrentlig likt nivå, ved å gjøre dette er det lettere at alle på gruppen bidrar og drar hverandre i riktig vei. 

Programmering kan også bidra til er å utvikle den kognitive kondisen. Den kognitive kondisen er en egenskap som er nødvendig for å kunne “stå i det” og ikke gi seg når det oppstår feil. Det handler rett og slett om å ikke gi opp. Denne egenskapen kan brukes i de fleste fag og er noe alle elevene får nytte i og utenfor skolen. Men det er viktig å tenke på at to skoletimer er lenge for elever i 6.klasse og derfor ser kan en pause på 10 min med friskluft være gunstig (Utdanningsdirektoratet, 2019). 

Oppsummert kan vi se at det i arbeidet med programmering er viktig å tenke gjennom elevenes læringsutbytte og hvordan teknologien brukes. Arbeide med ulik teknologi som programmering kan være spennende for både lærer og elever det er derfor viktig med tydelige rammer for at elevene ikke skal havne på ville veier. Samtidig som det er viktig å la elevene få jobbe selvstendig uten å skulle gi en “fasit”, det er gjennom å prøve de utvikler sin kognitive kondis. For enkelte praktisk anlagte elever kan programmering være et fag de virkelig skinner i. Ved å la dem vise hva de får til for resten av klassen som beskrevet i undervisningsopplegget kan også disse elevene få mestringsfølelse, i tillegg til å teste ut noe som kan være skummelt uten at de selv tenker over det, nemlig å presentere noe foran andre. 

 

Programmeringsressurser: 

 

• https://vitensor.no
• https://scratch.mit.edu
• https://www.tinkercad.com/learn/designs
• https://www.superbit.no/laer-andre-programmering/
• https://www.youtube.com (om det brukes riktig). 

 

Referanser 

Kluge, A. (2020). Hva tenker vi på når vi tenker digitalt? B D. Engen (Red.), Digitalisering, kompetanse og læring (s. 115-133). Gyldendal.

Utdanningsdirektoratet. (2019, mars 27). Algoritmisk tenkning. Hentet fra Udir: https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/profesjonsfaglig-digital-kompetanse/algoritmisk-tenkning/

 

Planleggingsskjema 

Student: Bendik, Ane og Sander                          Dato: 25.03.21

Elevgruppe: 6. trinn                     Tid: 09.05-10.45                        Fag: Matematikk

 

Læreplanmål: bruke variabler, løkker, vilkår og funksjoner i programmering til å utforske geometriske figurer og mønster

 

Grunnleggende ferdigheter:   Muntlig      Lese            Skrive         Regne         IKT

 

Elevforutsetninger: Læreforutsetninger; motivasjon, kunnskaper, holdninger, ferdigheter etc.

Elevene har lite erfaring med programmering og koding. Elevene har så vidt vært innom enkel blokkprogrammering i 5. klasse.

 

Mål for økta: Hva skal elevene ha lært etter dagen/økta-faglig/sosialt? Begrunnelse.

Hovedmål for økta er at elevene skal lære mer om programmering. Mer spesifikt er målet at elevene skal lære seg å bruke de mest grunnleggende elementene for programmering, nemlig variabler og løkker. De flinkeste elevene vil også få mulighet til å lære mer om vilkår.

 Elevene skal jobbe i grupper på to og to, og de vil derfor også få trening samarbeid og strategi-tenking.

 

Innhold: Hva elevene skal lære noe om/-tilegne seg. Konkretisering av lærestoff og begreper. 

Elevene skal jobbe med Super:bit. Gjennom opplegget skal eleven få en enkel forklaring på hva programmering er, og hvordan blokkprogrammering fungerer.

Når elevene jobber med programmering etterpå skal de gjennom erfaring lære hva som skjer dersom en endrer på ulike variabler, hvordan løkker fungerer, og når og hvorfor det kan være hensiktsmessig å bruke løkker.

De elevene som prøver seg på vilkår vil også lære hvordan man bruke vilkår, og hvorfor man bruker vilkår.

Begreper vi ser blir nyttige for elevene er; blokkprogramering, kode, variabler, løkker og vilkår. I tillegg til matematiske begreper de tidligere har lært som grader og lengde/tid. 

 

Arbeidsmåter: Hva elevene skal gjøre for å lære. Læringsaktiviteter.

09.05-09.25: Felles oppstart. Jeg introduserer super:bit for klassen, og forklarer hva vil skal gjøre i denne timen. Jeg bruker vitensenteret sin side på internett og viser en video om super:bit for elevene. Jeg viser et eksempel på en enkel kode i blokkprogammering-programmet, og viser hvordan man laster koden ned til super:biten. Selve programmeringen gjennomfører vi på makecode.microbit.org. Deler klassen i par.

09.25-09.35: Elevparene får utdelt hver sin super:bit. Jeg lager en kode foran i klasserommet, og alle elevene lager den samme koden på hver sine Chromebook. I tillegg alle elevene ned koden på suber:biten og sjekker at den fungerer.

09.35-09.50: Elevene får utdelt hver sin bil/bitbot. De får i oppgave å kjøre en meter fram, snu 180o og deretter kjøre en meter tilbake igjen. Dersom de får dette til kjapt, kan de teste ut led-lysene på bilen.

09.50-10.00: friminutt

10.00-10.20: Elevene får i oppgave å kjøre ei løype, slik som er beskrevet på vitensenterets side.

10.20-10.30: Elevene får i oppgave å kjøre gjennom hele byen, og de skal gjøre det ved å bruke ei løkke.

De elevene som blir fort ferdige med de to oppgavene over får i oppgave å gå inn på vitensenterets side og prøve seg på utfordring 4, nemlig å lage en selvstyrende bil.

10.30.10.40: De elevgruppene som ønsker får mulighet til å vise hva de har fått til for resten av klassen. Først viser de koden sin og forklarer hvordan de har tenkt, og deretter viser de hvordan bilen kjører.

10.40-10.45: Oppsummering. Elevene blir utfordret til å svare på hvilke av elementene de har brukt i løpet av dagen (variabler, løkker, vilkår, funksjoner). I tillegg blir elevene utfordret til å svare på hva de ulike begrepene betyr, og når det er hensiktsmessig å bruke dem.

 

Rammefaktorer: Lærere, læremidler, romforhold, organisering av dagen etc.

To lærere. Elevparene jobber sammen på én Chromebook. Parene får også én super.bit og én bitbot. Vi har tilgang på hele utstyrspakken for super:bit. Mattene som elevene skal jobbe på ligger på gulvet i klasserommet. Det er to par for hver matte.

 

Vurdering: Hvordan du som lærer vil finne ut av hva elevene har lært -om planen har fungert.

Gjennom oppsummering på slutten av timen vil jeg vurdere om elevene viser at de har forstått hva variabler, løkker og vilkår er, og om det vet hvorfor vi bruker det.

 

Selve opprettelsen av bloggen gikk forholdvis greit. Vi fulgte veiledningen og det fikk etablert brukere. Det vi opplevde som utfordrende var å “dele” nettstedet med hverandre. Vi fikk bare opp feilmeldinger om at den andre brukeren ikke eksisterte. Etter mye prøving og feiling opprettet vi et nytt nettsted, og til slutt fikk vi det til. Vi fant ut at vi skrev inn feil epostadresse til den andre personen da vi forsøkte å invitere hverandre.

Vi hadde også litt utfordringer med å lage et oppsett på bloggen, da vi hadde en tydelig tanke om hvordan vi ville ha den. Det ble brukt litt YouTube filmer for hjelp og mye prøving og feiling. Skulle vi brukt dette med elever ville vi ha satt oss bedre inn i det på forhånd.

Dersom en skal ta i bruk sosiale medier i undervisningen er det viktig å tenke gjennom de etiske utfordringene en kan møte på, i forkant av undervisningen. For det første er det viktig å reflektere og vurdere litt rundt hvilke sosiale medier som er relevante, og som vil underbygge elevenes læring og inkludere hele klassen i et fellesskap. 

Det er svært ulikt fra hjem til hjem hvor mye elevene får bruke sosiale medier, og hvilke de får lov til å bruke. Dersom en tar i bruk medier som f. Eks Facebook eller Snapchat er det ikke sikkert at alle elevene har tilgang til dette, eller får lov til å bruke dem. Dersom en tar i bruk slike apper i undervisningen kan det fort føre til at noen elever føler seg rare eller sett ned på dersom de ikke får lov til å ha disse appene. På skolen snakkes det også veldig mye blant elevene om ting som skjer på sosiale medier. For de elevene som kanskje ikke er på sosiale medier og får med seg det som skjer, kan det være ekstra sårende dersom mediene også tas i bruk i undervisningen.

Et annet element jeg ønsker å trekke inn går personvernopplysninger. Veldig mange sosiale medier krever at elevene oppretter profiler. Dette er et omdiskutere tema, og det er gjerne noe mange foreldre stiller spørsmål til. Som lærer bør en derfor rådføre seg med kollegiet og rektor for hvilke medier som kan være relevante, og hvilke en bør unngå. Det er også lurt å rådføre seg med foreldre før en gir klassen beskjed om å opprette profiler på ulike nettsider. Utfordringer rundt personvern går også på deling av bilder og videoer av medelever. Alle elever skal føle seg trygge i klasserommet, og det skjer ikke dersom det til stadig blir spredd bilder eller videoer fra ting som skjer i klasserommet.

Den siste etiske utfordringen jeg vil trekke frem er at kommunikasjon gjennom sosiale medier ofte kan være vanskelig for mange elever. Det blir mye lettere å komme med negative kommentarer og påstander om andre elever når en ikke er fysisk sammen. De unge i dag er også veldig flinke til å utvikle et eget språk, og for en lærer kan det noen ganger være vanskelig å fange opp mobbing på sosiale medier, fordi elevene skriver på en måte som lærere ikke forstår. Her er det også veldig viktig at klasseleder har gode rammer og rutiner for å unngå negativ kommunikasjon blant elevene.

Bruken av sosiale medier varierer fra de ulike alderstrinnene, dette kommer gjerne av tilgang og aldersbegrensninger. På de minste trinnene ser vi en økning i bruken av medier som youtube, som oftest med godt oppsyn av foreldre. Men andre sosiale medier som facebook og snapchat er ikke like relevant da de ikke har den samme tilgangen til mobiler eller den samme kunnskapen til å navigere seg gjennom appene eller nettsidene. Hos de minste er det derfor relevant å skulle undervise om soaiela medier, men i en mindre omfattende grad. Bruken av sosiale medier er heller ikke like stor hos de yngre, men med kanaler som youtube kan vi finne gode og informative videosnutter som kan gi et avbrekk i hvordan man underviser. 

Går vi opp til mellomtrinnet ser vi at flere elever får egne mobiler og tilgangen blir derfor lettere, men også her må de har foreldres tillatelse for å opprette brukere hos de fleste sosiale medier. Dette gjør at begrensningen for hva de får bruke og gjøre på sosiale medier blir begrenset og lette kontrollert. Foreldre kan lage avtaler med barnet om hvordan de sosiale mediene skal brukes fram til de selv har lov til å opprette egne kontoer. Siden flertallet av elever får en mobil i løpet av mellomtrinnet er det viktig å undervise om bruken av sosiale medier, det kan være lurt å ha en åpen dialog med foresatte om hvordan de lar elevene bruke mobilen og trekke dette med inn i undervisningen. Det er også mer vanlig at elever får bruke data eller ipad mer hyppig i klasserommet til å søke etter informasjon som gjør muligheten for å søke rundt på youtube og andre sosiale medier større. Med en økende bruk er det også viktig å øke bevisstheten rundt bruken gradvis. Det er også viktig å tenke på at jo tidligere en innfører en god bruk av sosiale medier jo lettere vil det være å forebygge uønsket adferd som mobbing og “virring” i timene. 

Mange sosiale medier har aldersgrenser rundt 13 år. Det er derfor på ungdomskolen at elever kan få bevege seg fritt ut i en verden av apper og nettsider på egenhånd. Tilgjengelighet blir derfor større i tillegg til at elevene er eldre med mer kompetanse om verden og hva de kan søke etter. Hvis elevene har fått en god innføring i bruken av sosiale medier allerede på barneskolen kan dette legge ett godt grunnlag for den videre utviklingen av deres digitale dømmekraft. Ikke bare mot hvordan man bruker sosiale medier mot medstudenter, men også hvordan det kan brukes faglig. Sosiale medier er i større grad en viktig del av hverdagen enn hos de yngre elevene. Ved å trekke dette inn i undervisningen kan vi relatere fagene de skal lære til deres hverdag, i tillegg til å kontinuerlig arbeide mot en trygg bruk av sosiale medier på deres fritid.

Sosiale medier har ofte i skolen blitt brukt til å vise elever hvor fort informasjon sprer seg via internett, dette kan gjøres på alle trinn og kan være en oppvekker for mange. Det kan da hjelpe dem med å forstå at hva man deler burde begrenses for sitt eget personvern. 

På nettsiden til medietilsynet kan man finne ulike råd og tips om hva som er viktig å tenke på når barn får bruke enkelte sosiale medier: https://www.medietilsynet.no/barn-og-medier/sosiale-medier-slik-fungerer-de-og-dette-bor-du-tenke-pa/#anchor_8988 

 

Det er ikke alltid lærere og elever har samme syn på hvordan sosiale medier og den digitale verden fungerer for elever. Filmen viser hvordan elevene selv ser på sin digitale verden. Dette vier at der er viktig at vi som lærere er flinke til å ha en god dialog med elevene våre.