Fremtidig skolebibliotekar

 

Hei medstudenter!

Biblioteket og bøkenes verden har alltid fascinert meg. Men hvorfor utdanner jeg meg nå, etter diverse omveier, til skolebibliotekar?

Etter å ha jobbet som sykepleier i 12 år kjente jeg på virkelig på behovet for å gjøre noe nytt. En utrolig viktig og meningsfull jobb, men jeg visste likevel at jeg trengte forandring. Det måtte vel være mulig å gjøre en viktig og betydningsfull jobb uten at det måtte handle om liv og død på denne måten. Og i tankene var jeg til stadighet inne på mulige nye fremtidsscenarier. Det kjentes ikke bare enkelt ut å endre jobbkurs fra den vante tralten med fast jobb, en etterhvert passelig voksen alder, og godt etablert familieliv. Samtidig var det forandring som måtte til. Og en unaturlig vei var det heller ikke for meg å finne en ny retning. Jeg har alltid vært glad i å lære, et søkende menneske, der litteraturen, sammen med kunsten, det kreative, har gitt meg så mye.

Tilfeldigvis støtte jeg nå og da på en gammel bekjent, vi har gjennom årene stadig hatt kryssende veier selv om vi aldri har vært omgangsvenner. Og alltid har det vært så livgivende og inspirerende å dele en prat. Det viste seg stadig at vi hadde flere og flere felles interesser der vi tilfeldigvis møtte på hverandre, etterhvert fikk jeg høre at hun studerte skolebibliotekkunnskap ved Universitetet i Agder, et samlingsbasert nettstudie- så interessant! Med tiden ble jeg mer og mer nysgjerrig, og hev meg etterhvert rundt og søkte.

Første studieår var utrolig spennende, en ny verden av variert barne- og ungdomslitteratur! Litteraturanalyser, dermed en helt ny innsikt i tekstene. Det vil aldri være helt det samme å lese en bok igjen. Å få innsikt i alle de ulike sjangerne som finnes der ute, og hvilken betydning tekstene kan ha for leseren, og hvilket fellesskap litteraturen kan gi, synes jeg er fantastisk! Og kunnskapen om den viktige jobben en kan gjøre som skolebibliotekar, ved å jobbe for at barn og unge kan finne leseglede og bruke dette som en ressurs i livslang læring og livsmestring.

Jeg liker spesielt godt at biblioteket er et bredt og tilgjengelig tilbud som søker å nå ut til alle, stadig på let etter muligheter for å favne bredere og bedre, med en ambisjon om å treffe også de som før kanskje ikke søkte biblioteket. Jeg har tro på at skolebiblioteket, med alle nye muligheter det favner, har potensial til å fenge de aller fleste på en eller annen måte. Og når interessen først er der er mulighetene uendelig mange. Jeg ser frem til å kunne hjelpe og veilede barn og unge, formidle ulike typer litteratur, og vise dem alle mulighetene biblioteket har å by på. Det at biblioteket har en rolle i å utjevne forskjeller både sosialt og faglig synes jeg er veldig inspirerende.

Siden jeg ikke har gått den kanskje mest naturlige veien til studiet, og dermed ikke har noen pedagogisk bakgrunn, ei heller praktisk erfaring fra biblioteket, har jeg endel å lære om bibliotekets systemer og formidling. For ikke å snakke om å utvide innsikten min innenfor skolebibliotekets rolle, og plan for samhandling som er nedfelt i læreplan, fagfornyelse, kunnskapsløftet. Det er spennende at skolebiblioteket synes å få en stadig mer synlig rolle, og at det viktige potensialet skolebiblioteket har for å styrke utdanningsløpet løftes frem. Stadig flere taler skolebibliotekets sak.

https://lesesenteret.uis.no/leseopplaering/lesing-i-grunnskolen/skolebiblioteket-som-pedagogisk-ressurs-article133296-12552.html

https://www.utdanningsnytt.no/bibliotek-lesing-nina-bigum-udnesseter/skolebibliotekene-ma-prioriteres/227940

https://udirbloggen.no/framtidens-skolebibliotek/

Som barn slukte jeg bøker. Bøkene og biblioteket har siden fulgt meg hele livet. Og jeg har med glede observert hvordan biblioteket både er som det alltid har vært, samtidig som det er i stadig utvikling, og er blitt så mye mer. Jeg har alltid lest mye når jeg har hatt tid. Som voksen husker jeg så godt den første gode boka jeg leste igjen etter at jeg ikke hadde hatt tid på en god stund. Den nostalgiske følelsen av å være oppslukt. Jeg hadde nesten glemt hvordan det var. Hvert ledige minutt ble boka dratt frem. Den ekte lesegleden som bare må oppleves. Og som jeg håper og tror at stadig flere vil få kjenne følelsen av.