Oppgave 2:

Jeg har blitt bedt om å skrive et notat angående organiseringen av det nye skolebiblioteket til Grønnskogen barne- og ungdomsskole. Selv har jeg erfaring fra et fagbibliotek, og har skjønt i løpet av studiet i Skolebibliotekkunnskap at utforming og klassifisering på skolebibliotek er ganske så forskjellig fra fagbibliotek. Det var først når jeg var ute i praksis selv på et skolebibliotek at jeg fikk et skikkelig inntrykk av hvor store forskjellene er, og at de ulike bibliotekene må tilrettelegge for aldersnivå og brukervennlighet for lånere de har. Det vil si at de yngste barneskoleelever ikke vil ha særlig nytte av et oppsett som kun baserer seg på Dewey-systemet. Samtidig vil det være nyttig å implementere det for eldre elever, da dette er det grunnleggende systemet som blir brukt på folkebibliotek og fagbibliotek. De vil derfor å ha behov for å få en forståelse for dette systemet, slik at de har et fortrinn videre i livet.

I det nye biblioteket til Grønnskogen barne- og ungdomsskole kan bøkene fremdeles være inndelt i alderstrinn, slik at det blir lettere for elevene å finne bøker som de kan lese på egenhånd eller med hjelp av lærer og skolebibliotekar. Lettleste bøker for de yngste, sammen med billedbøker kan stå for seg selv. Fagbøker og skjønnlitteratur bør deles opp, da det vil være lettere å for elevene å få en oversikt over materialet som finnes på skolebiblioteket. Skjønnlitteratur bør sorteres etter forfatterens navn, og kan stå samlet eller delt opp sjangertyper. Ved å ha det samlet vil det blir lettere å få en helthetlig oversikt, og lettere gjenfinnbart hvis man er ute etter en spesifikk tittel eller forfatter. Problemet her at barn gjerne leser etter tema, og ikke forfattere. De vet ikke alltid hva de er ute etter, og ved å dele skjønnlitteraturen inn i sjangre vil elevene kunne «browse» lettere gjennom samlingen. Da kan bøkene være oppstilt etter romantikk, grøssere, fantasy, sport eller humor. Hvis dette velges vekk, kan det være gunstig å ha gode utstillinger i biblioteket hvor disse bøkene blir presentert for elevene. Det er kanskje ikke nødvendig å beholde hyllen som er beregnet for gutter. Det kan skremme vekk jentene, og mye av den nye litteraturen passer for begge kjønn. Jeg tror at ved å bruke riktige ord for tematikk i inndelingen av skjønnlitteratur, vil man kunne få gutter til å finne bøker innenfor de temaene de liker, om det så er sport, vennskap eller grøsser.

For fagbøker kan det være lurt å klassifisere bøkene etter Dewey-systemet, slik Sætre (2008, s. 107) foreslår. Dette er et system som blir brukt i hele bibliotek-Norge, og vil gjøre importering og klassifiseringsjobben lettere. Samtidig vil bøker som handler om det samme, stå sammen. Det gjør det lettere for elevene å finne bøker innenfor det de er ute etter, basert på tematikk og emne, istedenfor forfatter og tittel. Her vil jo også skolebibliotekaren ha en egen rolle i å presentere oppsettet på biblioteket, og formidle de bøkene som er i katalogen.

Spørsmålet er hvor mye tid bibliotekaren skal bruke på oppstilling og katalogisering av biblioteket. Det vil derfor være viktig å være konsekvent i bruk av emneord, aldergruppemerking og litterær form, slik som Sætre (2008, s. 104) nevner. Dette vil gi en større og helhetlig oversikt i selve bibliotekkatalogen, og gi materialet større gjenfinnbarhet for både bibliotekaren, lærerne og elevene. Det er også viktig at det systemet som lages kan fortsette å brukes hvis det kommer nye ansatte som skal ta over, eller det er flere som skal bruke systemet.

Kilder:

Sætre, T.P. (2008) Hvordan velge ut og organisere innholdet i skolebiblioteket?, i Hoel, T., Rafste, E. T., Sætre, T. P. (red.) Opplevelse, oppdagelse, opplysning. Fagbok om skolebibliotek. Oslo: Biblioteksentralen, s. 78-119.